Husmannsætten Otnesbukta 200 år
Av Tore H Vigerust © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1990-2000. Utgave 08.09.2002.


Utrykt leserinnlegg til Dagbladet, innsendt ca 1.2 1990, men henlagt i redaksjonen da debatten ble avblåst 14 dager senere. Artikkelen er brukbar fortsatt i år 2000 [2002] med den tilføyelse at uttrykket "Se og Hør"-kjendis kan erstattes med "Aftenposten"-kjendis.

Jon Bratt Otnes (tidl. John Otnes) ble omtalt i Dagbladet 16., intervjuet i svensk TV2 17. og omtalt av meg i innlegg 21.12.1989 med tittel "Svindel med Ynglinge-ætten". Som 'Pater familias Bratt' regisserte han 1970 angivelige slekt Bratts angivelige 850-års-jubileum.

Han intervjues smigrende over 2 sider i Se og Hør nr. 51/1989, utgitt 20.12. Leserne skal merke seg at S&H og min tolkning av TV-progr. er særdeles ulike. Et innlegg i Arbeiderbladet 10.1. gir ham rosende omtale. Forfatteren, "r.j.", avslører seg som venn av Otnes ved å gi data som ikke ble gitt på TV2. Det er derfor nødvendig å se på saken en gang til.

TV-kjendis Otnes hevdet bl.a.: "min ættegren av den norske kongsætten", "jeg er direkte ættling" (av kongsætten). Det skinte gjennom i TV2 at han ikke hadde noe imot å bli valgt til Norges og Sveriges konge, hvis de nåværende kongene abdiserte: "Herlig! Herlig!" utbrøt Otnes til dette forslaget.

Otnes' sanne farsslekt kan finnes ved sammenligning mellom hans egen utgitte stamtavle fra 1972 og statsarkivar Anders Todals bygdebok "Gardstales i Valsøyfjord" 1963, Otnes, s. 139-163. Boka har trolig vært kilde for stamtavla. Todal er særs pålitelig siden han kjente sine sambygdinger på Otnes i daværende Aure prestegjeld på Nordmøre.

Otnes skriver at hans farfars farfar het "Ole Bratt 1757-1832 på Otnes 1790", farfarsfar "Ole Bratt Otnes 1801-1882 Pater Familias 26/4 1843-1882", farfar "Lars Bratt Otnes 1849-1936 Pater F. 1882-1936", og far "Ole Bratt Otnes 1876-1923".

Ættens saga kjennes imidlertid ikke lenger tilbake enn 7.3.1790, da eldste kjente stamfar Ole Toresen, husmann i Bergfallvika i Aure, med kona Ragnil Olsdatter bar dattera Maria til dåpen (kirkeboka, KB). De træla under offisersgarden Bergfall, der lt. K.F. von Koss på denne tida svingte pisken, en slektning av den kjente skøyteløperen.

Etter panteboka (PB) flytta de inn på husmannsplassen Otnesbukta 1800, måtte tegne beinhard kontrakt med gjeting og onnearbeid, men fikk hugge gratis kratt til ved. Ved folketellingen (FT) 1801 bodde på plassen Ole Toresen 44 år, 'husmand med jord', med kona Ragnil 43 og Maria 11 år. Sønnen Ole ble døpt febr. 1801 (KB).

Etter KB døde husm. Ole Toresen i Otnesbukta 6.3.1833, mens husm. Ole Olsen Otnesbukta med kona Beret Olsdtr. bar sønnene Per og Lars til dåpen 23.2.1834 og 11.11.1849. Etter PB 1861 tok husmann Ole Olsen feste på plassen Otnesbukta. Han forplikta seg til å arbeide borte på garden Otnes 2 gjeterdager for uka og 14 dager i onna.

Med angitt alder '66 år' bodde han ved FT 1865 i Otnesbukta sammen med kona si Beret Olsdatter 65, sønnene Lars Olsen 17 og Peder Olsen 29 år. De hadde 4 kyr, 14 får, 6 geiter og 1 svin, men ingen hest. De sådde 1/8 tønne bygg, 1,5 tønne havre og 2 tønner poteter.

Lars Olsen var ennå hjemme hos foreldrene på plassen ved FT 1875. Der bodde også Peder, som var gift og hadde barn. På plassen bodde det ved FT 1891 8 personer: Peder Olsen var hovedperson som 'husmand med jord' og 'skoarbeide'. Kona hans og de hjemmeværende sønnene drev håndverk, skoarbeide og onnearbeid om sommeren. Enkemann Lars Olsen, f. 1849, oppgis som 'træarbeide som snedkering og tømring'. Det er vel hans sønn som heter Ole Larssen, f. 1883, og oppgis til oppfostring samt 'snedker'. De 8 av husmannsætten i Otnesbukta hadde således flere bein å stå på. Resten av ætten var reist til Amerika.

En Lars Olsen Otnes kjøpte til selveie husmannsplassen Bekken i 1898 (PB), - det er vel snekkeren? Hvor det ble av Ole Larssen vet jeg ikke, han flyttet kanskje til Christiania. Lars Olsens sønnesønn, John Otnes, ble født i 1919. Jeg har ikke funnet navnet 'Bratt' brukt i ætten før 1970. Herved ikke påstått at navnet ikke har vært anvendt tidligere, - andre får prøve å dokumentere dette.

'Se og Hør'-kjendisen [nå: Aftenposten-kjendisen] Otnes hevdet han kunne føre "konge"-ætten 23 ledd bakover på farsiden. Han framtrer dermed som en mytisk Per Gynt-skikkelse. Vi kan istedet fastslå at vi har funnet en ekte husmannsætt i 4 generasjoner!

Når vi tenker på de små kår ætten kommer ifra, er det sannelig grunn til å merke seg karriérestigningen: "Vi eier nesten hele dalen" (Gudbrandsdalen). "Han er overhode i Norges ukjente konge-familie". Han "kunne i dag vært konge i Norden". "Jon Bratt Otnes skulle vært konge i Sverige i dag". Otnes måtte berolige Se og Hør's lesere med at "jeg ønsker ikke å vippe kong Olav av pinnen".

Det nyskapte firedelte slektsvåpen som han viste fram på TV2 og i "Se og Hør", er den gudbrandsdalske ætten Bratt uvedkommende. Våpnet må da antas å være et alliansevåpen av Vika, Bukta og Bekken?

Under ledelse av 'Pater familias Otnesbukta' hadde landets mest berømte husmannsætt i år kunnet feire sitt 200-års-jubileum.

Tore H. Vigerust, Oslo