Vigværinger i Smålenene ca 1658-1750. Foredrag for DIS-Østfold 17. april 2004
Av Tore H. Vigerust, redaksjonelt, 17. april 2004.

Foredraget ble holdt i Bøndernes hus i Råde lørdag 17.4 2004 med ca 45 tilhørere. Foredraget er et resultat av arbeidet med Innvandrerarkivet.

Vigværing var i høymiddelalderen (1100-1350) betegnelsen på innbygger i Viken. Viken var fra 1000-tallet et regionanavn som besto av de tre fylkene Ranrike, Vingulmork og Vestfold, og dekket hele kystregionen i Norge sønnafjells fra Brunlanes i vest via Oslo til Gøtaelvssøndre utløp i dagens Göteborg. Vikverjer er nevnt som folk i Viken, blant annet i kilder fra 1200-tallet.

Etter hvert som fylkesinndelingen avløses av syssel, og så av len, og lenene navnsettes etter festningen (huset) de er underlagt, gikk Viken som regionanavn av bruk og Båhuslen, Akershus len og Tønsberghus len oppsto. Vigen ble fra 1400-tallet beholdt som navn på lagdømmet (Vigen lagdømme), på to fogderier, og senere to sorenskriverier (Søndervigen og Nordervigen) samt på Vigen len, som strakk seg fra Svinesund til omtrent Oddevold. Vigen len gikk inn i Båhuslen fra ca 1540, men navnet ble beholdt til 1658. Svenskene beholdt Søndervigen og Nordervigen som rettsinstanser til tidlig på 1990-tallet.

Eldste navngitte vigværing, i den snevrere betydningen, som person fra Vigen (Søndervigen eller Nordervigen, eller Vigen len, også kalt Vigsiden, dvs nordre halvdel av dagens Båhuslen), var Hans vikværing, som bodde i Oslo 1528-29.

Viken som regionsnavn er imidlertid funnet brukt ennå så sent som1624 (Skien bys odelsjordebopk 1624,. RA Stattholderarkivets jordebøker).

Vigværinger ble fra 1500-tallet kun brukt om personer fra Vigen eller Vigsiden. Vigvæinger er derfor det tidligere norske navnet på båhusleninger, eller i det minste de av dem som kom fra Båhuslens nordre halvdel.

Folk i Båhuslen og Vigen kunne ifølge freden i Roskilde 1658, velge å bosette seg i Norge hvis de ønsket det, en mulighet som også ble betraktet som arvelig for deres barn.

Det er funnet vigværinger i bl a Christiannia og Fredrikshald allerede på 1660-tallet.

Anntallet vigværinger i Norge øker kraftig etter 1680, da norsk lov og norsk kirkelov offisielt avskaffes i Båhuslen og Vigen.

I Rygge var det f eks 0 vigværinger i manntallene 1664-66, men 25 i 1701-manntallet og 30 stykker i svenskemanntallet 1710, og like mange i svenskemanntallet 1734.

Fra 1658 til ca 1730 kom flere tusen vigværinger til Norge, dels kun (unge) menn, siden også mange kvinner og barn.

Navnet vigværing er funnet frem til 1740-årene. Et er uvisst når navnet gikk av bruk.

Et navn som f eks "båhuslening" e rikke funnet i norske kilder før 1814.

Fra 1730-årene finnes det enkelteksempler på at folk født i Vigen og Båhuslen ble kalt svensker. Men det er aldri påtruffet navnet svensker og sikre vigværinger f eks før 1720.

Jeg vil senere publisere hele materialet med vigværinger, både dem som kom til Smålene og dem som kom til andre deler av det sønnafjelske Norge.

.