Deputasjon til Kultur- og utdanningskomitéen i Oslo bystyre 10.11 2003
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003.

Jeg synes det er positivt at Oslo kommune søker om å bli europeiske kulturby i 2011 (Byrådet, sak 1, Forslag til budsjett 2004, kap. 4, diverse sider, bl. a. s. 13 og 35) og vil be om at også byhistorien blir en viktig del av både søknaden og av prosjektet som skal etableres.

I byhistorien bør det legges vekt på at Oslo og Christiania hadde en stor innvandring, og en dokumentasjon av denne innvandringen og hvor innvandrerne kom fra, bør inngå i prosjektet. På den måten kan Oslo være tydelig ovenfor andre europeiske byer, ved f eks å fortelle hvor mange og når det kom folk til byen fra andre byer. F eks år 1600 kom han og hun fra Rostock og disse personene fra Amsterdam, i år 1700 kom disse fra Lübeck og denne fra Belgia og denen fra Genova, , og i 1800 kom disse personene fra kanton Graubünden i Sveits og disse fra Malmø. En slik dokumentasjon av opphavssted til alle innvandrere i hovedstaden er fullt mulig, vel og merke innenfor rammen av gjeldende personnavnlovgivning. Se f eks den foreliggende dokumentasjonen i Innvandrerarkivet, på http://www.vigerust.net/immigrant/immigrantindex.html.

Jeg vil gjerne foreslå at Oslo kommune gir økonomisk støtte til realiseringen av to bokprosjekter, en mangebinds gårds- og slektshistorie for Aker fra middelalderen til ca 1900 (Aker bygdebok), og et tilsvarende verk for (by)gårds- og slektshistorie for Christiania fra 1624 til ca 1820 (eller et par tiår videre). Norge er et foregangsland i Europa på den lokalhistoriske boksjangeren gårds- og slektshistorie, og slike bokprosjekter pleier å være vesentlige kulturpolitiske prosjekter rundt i norske kommuner. Det er gjennomførbart, og ønskelig hos mange, at slike bøker også blir laget for Oslo og Aker. Jeg vil ta initiativ til et heldagsseminar i januar der jeg vil samle 20 à 30 kompetente personer for å diskutere mulighetene for slike prosjekter, og vi vil senere presentere prosjektbeskrivelser og søknader om støtte. Prosjektene kan ikke finansieres av seg selv - i markedet. De vanlige byhistoriene ble utarbeidet fra ca 1920 til 1932 og fra 1983 til 1991. Om en generasjon vil det være behov for en ny byhistorie, og da bør gårds- og slektshistorieverkene være utgitt, slik at kunnskapen derfra kan anvendes i en overordnet byhistorie. Se også internettjenestene for Akers befolkningshistorie, http://www.ager.no/, og Oslos historie, http://www.vigerust.net/oslo/osloindex.html.

Jeg ønsker også å utgi en bokserie på 20 à 25 bind innen 2011 med viktige kilder til Oslos historie, helt fra middelalderen til ca 1900. Serien med kildeutgaver kan realiseres uten lønnsmidler, men jeg vil i en senere søknad søke om trykke- og produksjonsmidler (trykk, noe distribusjon, kontorhold). Serien kan utgis i opplag på 4-5000 der nesten hele opplaget kan distribueres gratis til interesserte (bibliotek, skoler, medlemmer av bymuseets venner, lokalhistorielag mv.) Av eksempler på utgivelser: fattigregnskapene 1626-40, bymatrikkelen 1736, eksempler på eiendomsskatten på 1700-tallet, et biografisk leksikon over Oslos innbyggere 1400-1625, Oslo domkapitels privilegiebrev fra middelalderen, Oslo bys privilegiebrev fra middelalderen (dem som er bevart i original og i yngre avskrifter), Oslos bylover fra middelalderen og på 1500-tallet, sjømannsrullene fra Christiania fra 1790-årene, folketellingen for Christiania 1815, osv.

Jeg viser noen eksempler fra andre byer på slike kildeutgaver, som fra Stockholm, Wismar og Rostock. Byarkivet har mere slikt fra f eks København og Stockholm.

.