Historisk byvandring / omvisning i Gamlebyen for Oslo Høyre 08.08 2001
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2002-2003. [siden anvendt som tekst- og stoppe-grunnlag for en del flere senere omvisninger.]

[start] St Halvards plass

Jeg vil fortelle dere om forhold som er mindre kjente, slik at dere føler det er noe nytt å vite.

Oslo billedlig fremstilt kun på Frederiks sarkofag 1567. Samme bygningstyper som i Bergen, mur- og bindingsverkshus opp til 3 etasjer. Vi har navn på over 100 bygårder med eiere og beboere, og vi kjenner personalia til ca 4000 personer mellom 1300 og 17.8 1624.

Arkeologene anvender alltid eldte kilder og de eldste utgravde bygårder for å gi et visuelt bilde av trebyen, med laft og plankegater. Jf. Rostocks giebelhaus.

Bygårder langs nordre strete: Bispegården, Bispens målstue, Brandsgården, Gamalsgården, Vidarsgården, Nypingen, Sluppen, Ulvhildsgården, og på vår side: Myklegården med verksteder og bakeri, Valtersgården, Skadden, Skanken, Dagsgården og Mikkelsården. Nederst Nonneseter kalt Vår Frue kloster. Ennå et stykke ut til takmarken, Tøyenbekken og Enerhaugen.

Rådmannahuset, Rådstuen, flere plasseringer, med vinkjeller

Myklegården, kongens gård, tyske skomakeramt. Dominert fra hansebyen Rostock, som får privilegier i Oslo fra 1286, de tyske vintersittende skomakere kjent fra 1304.

Tyskerne i eget kjøpmannskompani Vikfarer eller Vikgelag, underlagt oldermannen og domstolen i Rostock. Bestreber seg etter frihandel, og har det helt til ca 1537, får handle med hvem de vil. Ca 100 dokumenter i Archiv der Hansestadt Rostock til 1531. Fredelig sameksistens, ingen vold eller overtramp. Andre innvandrere først ca 1530, hollendere. Høy innvandrerandel per 1624.

St Olavsklosteret

Sortebrødre- eller predikebrødreklosteret, skole, preke på gata.

Burde bygges opp igjen som i utlandet, gir bedre opplevelse.

Oslobispen hit 1555. Minst halvparten av konventet 1461 var innvandrere.

Kalendarium med bønne- og merkedager fra ca 1500. Det samme finnes fra Nonneseter.

Organiserte kommuner, fire-fem ialt, med konventhus, Domkirkens kommune, kannikenes kommune, det samme ved Mariekirken, Prestegårdens kommune

Tre-fire gilder, St Katarina ved Mariekirken, Hellige-Legems gilde ved St Halvardskirken og St Annes gilde ved Olavsklosteret, alle med egne gildestuer.

Krosskirka

St Halvardskirken ble ofte kalt Halvardskirken, fra ca 1430 Domkirken. Kongelige graver. Malte våpenskjold på veggene. Kompetanse: utenlandsstudier, hard konkurranse og stillinger, akademiske grader, god lønn, ridders rang.

Første arkeologiske utgravning 1835. Gravsteinene fra middelalderen til 1660 ble fjernet på 1770-tallet for å brukes til fyllmasse og veidekke på Grønlandsleiret.

Vi passerer forbi Ladegården (Bispegården) med rekonstruert barokkhage fra 1770-årene, fordi utgravde bygårder med lafteverk fra 1200 før vi kommer til Clemenskirken.

St Clementskirken, pave, † 23 november

Daterinsgrunnlaget for den eldste byen.

Bak meg: Agaten, videre ute til høyre i det bortgravde området: Hesteskoen, Myntergården, Kyrningen, Torlaksgården.

Kyrningen: Aslak Bolts morfar, Aslak Kolbeinsson Bolt, rådmann i Oslo.

St Mariekirken

- oftest med MariE. Også kalt Vår Frue kirke. Kongens egen kirke. Kongsgård til ca 1350.

Kanslergården, kannikenes kommune, Mariekirkens korbrødregård, Mariekirkens kommune, proventhus (forklar), prostegård. Den sentrale statsmakt med kanselli, rådgivere, arkiv, skrivere og privathushold.

Olbjørnsgården, Kannikegården, Grasgården, Ossurgården, Smidsgården og Saxegården.

Mange rare hendelser som skal jubileires eller markeres, for ex kong Sigurd Ribbung, det er nødvendig å være litt kritisk til alt som kommer frem: annalene for 1222, Slag i Oslo, Sigurd ribbungakonung drap 80 manna i Oslo Halvardsmessedag.

Vannspeilet: havnivået ca 1250.

Har kommet over bylovene fra 1400-tallet for Oslo, har ikke tidligere vært kjent, regulerer det daglige liv.

Til slutt: Oslo ble aldri flyttet. Her het det Oslo hele tiden, Oslo menighet, til og med Oslo commune mellom 1837 og Christianias byutvidelse 1859.

Litteratur: Oslos historie bd 1-2.

[avslutning Sørenga, tid ialt ca 1 time med ca 250 deltagere i sakte gange]

.