Gamlebyens (Oslos) befolkning på 1700-tallet
Stikkordsliste til foredrag ved Norsk Slektshistorisk Forenings årsmøte 8. mai 2000, St. Hallvardssalen i Gamlebyen skole
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 12.11 2003.

Oslo brenner 1624, borgerne tvinges til å flytte samme høst, eller innen påske 1625, men selveiertomter eksisterer videre. Hospitalets eiendommer blir igjen, som kirkens tomter, Ladegårdens store hushold fortsetter, Bispegården er igjen, en del kjøpmannsgårder leve rogså videre, sørlig de med kjellere fortsetter. Ubemidlede lever videre til ca 1630 (pesten).

Gamlebyens areal gitt til Slottet (Slottsmarken) mot den gamle slottsmarken (Akershagen) som ble gitt til den nye byen Christiania. Eiendommene ble samlet i driftsenheten Ladegården, en driftsenhet som ble bortforpaktet, og først ca 1716-1722 lagt inn under bygningen "Ladegården", dvs middelalderens bispeborg.

Gamlebyen som navn oppstår ca 1626-28. Oslo lever videre som sted og navn, byborgerne i Christiania anvender navnet Gamlebyen, mens Aker herred og lokalbefolkningen i Oslo bruker navnet Oslo. Noen skriver Oslo gamleby allerede omkring 1628. Oslo en del av Aker herred 1624-1859. Var hele tiden et eget kirkesogn, kalt Oslo Menighet, fra 1624 ff. Grenser for sognet som det opprinnelige Oslo by, dvs fra Tøyenbekken, over Enerhaugen, til Galgeberg, sør til Egeberg, vest til Grønlia. Grensens avkortet fra 1734 til Oslo menighet (egen kirkebok) til Nonnebekken (Munkebekken).

Begrepet Gamle Oslo fra 1830. Også kalt Oslo Commune 1840-50-tallet. Oslo hadde da egen lokalforaltning, med bl a fattigforsorg, lege og legemidler, sogn, muligens skole.

Befolkningen ca 1660: 20 hushold. Bl a en ferjemann, bøkker, skredder, spillemann, smed, kusker. Folk på Bakken, Stranden, Dammen, Groben, Engen, Saxegården, Tangen, Bispegården, Missinggården, osv. Bryggere, sjenking, kjøpmannskap.

Oslo hospitals menighet 1687: som 1660. En del borgere.

Gamlebyen 1711: ca 100 personer over 12 år. Virksomhet ved Kværner kvernbruk, loser i Stranden, enbetsmenn i Saxegården (sr. Matias Stub, senere monsr Rasmus Thommesen Blix og general Vauvert). Offiserer, matroser, soldater, dragoner, sjøfolk.

Ca 1760 - 1801: ca 600-700 personer. Tett befolket i Strandgaden og ved Alunverket (fra 1737, 1760).

Svært mange embedsmenn, offiserer, soreskrivere, fogder, skrivere, andre ulike etatsansatte,

Abelsted, Album, Anchel, Barch, Bilman, Busch, Behman, Bejer, Brandt, Braaberg, Blumberg, Brun, Brøcher, Bye, Darel, Eimhaus, Fane, Finne, Fritzner, de la Grange, Green, Grüner, Hammer, Hilton, Hoff, Lange, Meldal, Nannestad, Nernst, Orning, Paludan, Prom, Rafn, Redder, Ring, Rosenvold, Rumph, Spydberg, Storm, Surland, Tendrup, Tyrholm, Zurhellen.

Mange vervede soldater og dragoner, menge utenlands i Holstein eller til sjøs. Dårlige kår for de hjemmeværende. Fattigforsorg fra 1742, bevarte regnskaper 1745-1751, ca 30 årlige lemmer.

Oslo hospital: et sted for de velstående, først og fremst Christianiaborgere. Fanges opp i begravelseslistene i Oslo menighets kirkebok.

Begrepet STRAYS: Gamleby Oslo består stort sett av innflyttere. Mange som er savnet i andre kilder. F eks preste- og embedsenker. Rømte personer, rømt fra mann ellerrømt fra kone og barn, endel slike. En del krigsskadede (som ikke ville hjem til bygdene). Presten skrev i 1762 at flertallet av barna i Oslo ikke var født der.

Oslo var den velstående forstaden, i motsetning til Grønland, Vaterland, Pipervika, Hovedtangen og Grensen mm. Noen flyttet dessuten ut hit fra byen Christiania om sommeren for så å vende tilbake til kvartalene om høsten, noe vi kan se tydelig av skattemanntallene og andre kilder. Antall borgere avtok utover på 1700-tallet, mens den samlede befolkningen økte, det ble mere embedsmenn. En av de første arbeiderkvarterene i Oslo kom ved Alunverket, etter oppstarten i 1730-årene, ved siden av Bjølsen oljemølle og sæbesyderi samt spikerverket på Sollerud ved Lysaker.

Kart 1742 for Oslo ladegård er lagt ut (som foto i forstørrelse).

.