Christiania-folk for 300 år siden: kilder, problemer og muligheter
Kåseri ved Norsk Slektshistorisk Forenings høstmøte mandag 18. november 1996 i Krypten i Oslo Domkirke (Vår Frelsers kirke).
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 12.11 2003. Foredaget kom like etter utgivelsen av Christianias befolkning i manntall og regnskaper fra 1680-åra i NST xxxv, 1996, s. 210-384.

Av Tore H Vigerust

Kilder

Med kilder forstås så forskjellig, men jeg legger i dette ordet først og fremst originale dokumenter fra den samtiden som jeg skal snakke om, det vil si dokumenter av ymse slag som er forfattet på 1600-tallet

De viktigste arkivene fra Kristiania ligger nå dels i Riksarkivet i Oslo, dels i Statsarkivet i Oslo, og i Oslo byarkiv. Byarkivet har resten etter en gammel bestand fra Kristiania Magistrat, forløperen for dagens Oslo byråd. Riksarkivet har tre hovedbestanddeler: Reviderte regnskaper fra Rentekammeret i København, der skattelistene og noen jordebøker ligger; dernest innkomne brev og saker til Stattholderen i Stattholderarkivet; og løse arkivsaker i Lokaliasamlingen. Også i Privatarkivene ligger det godbiter. I Statsarkivet ligger materialet etter Kristiania Magistrat og Stiftsdireksjonen i Kristiania, med bispearkiv, hospital- og skolearkiv, borgerruller, byregnskaper, fattigregnskaper osv. Dessverre er arkivene etter Oslo domkirke og Aker kirke flyttet til Statsarkivet på Kongsberg; det må riktignok bero på en misforståelse, men vil en studere regnskapene fra vinteren for 300 år siden, 1696-97, da man bygde denne domkirken, må en nå reise til Kongsberg, etter at dokumentene har ligget her i byen i 300 år.

Arkivbestanden i byarkivet presenteres i byarkivets informasjonsblad Tobias; Riksarkivet gir ut Arkivmagasinet og Statsarkivene gir ut mindre meldingsblad, men informasjonen om arkivenes innhold gis først og fremst i arkivenes håndbøker.

Av gamle kart fins det blant annet ett fra 1648, to fra ca 1720, et fra 1742 over Gamlebyen og Grønland, et fra 1766 over Tøyen og Grønland, samt ytterligere omlag 7-10 kart fram til ca 1800. Kartene ligger i Statens kartverk på Hønefoss eller i Riksarkivet, men foto eller kopier fins ved Oslo byarkiv i Rådhuset, Oslo Byantikvaren i Maridalsveien 3 og ved Plan- og bygningsetaten i Trondheimsveien.

Kartene gir et godt bilde av hvordan byens struktur og forstedenes vekst endres for hvert tiår fra 1640-tallet til i dag. Gamlebyen ble aldri helt forlatt, og fra slutten av 1600-tallet ble det igjen reist nye hus der. Forstaden Pipervika oppsto omkring år 1600 ved festningskaia på vestsiden av Akershus.

-- Grønland ble bebygd som forstad langs den gamle forbindelsesveien mellom Oslo og Akerhus -- dagens veistrekning Grønland-Grønlandsleiret-Oslogate. Det var livlig på Grønøand på slutten av 1600-tallet og fra begynnelsen av 1700-tallet fins det flere manntall over folket der. En del var husmenn under Tøyen, andre var håndverkere til slottet. På Grønland var det også flere gårdsbruk: Ulvebråten og Leirenga. Navnene Sørenga og Nordenga var jorder under Landegården i Gamlebyen.

-- Vaterland oppsto ca 1630-40 som fattigkvarterer i borgerskapets opprinnelig tildelte hager og løkker.

Vaterland og Pipervika lå hele tiden innafor Kristianias grenser; mens Grønland, Sagene og Gamlebyen (samt Stranda, Bakken, Galgeberg osv.) lå i Aker; borgerne og enkelte håndverkere i forstedene betalte til byen, resten betalte sine skatter til Aker.



Forarbeider: Masse seddelregistraturer i Oslo byarkiv (fra Finne-Grønns tid som byarkivar); der ligger det grunnforsking for mange årsverk gjemt, blant annet en historikk over hver bygård, avskrifter av kirkebøker, pantebøker og skjøteprotokoller, og historiske opplysninger samla i en rekke konvolutter, f.eks. sadelmagerlauget, apotek, hattemaker, barber osv.

Av privatarkiver kan her særlig nevnes Alf Collett som inneholder avisutklipp og kildenotater, samt Christian C A Lange, som skrev av mange kilder beregnet på en Kristianiahistorie som aldri ble ferdig, og P R og H Sollied med mange avskrifter av byregnskaper fram til 1704.

Av manntall må først og fremst nevnes det fra 1683 som er trykket i NST 1996, der kun manntall-delen for byen utenfor vollene er bevart eller kjent i dag, dvs. vaterland, Grønland, Gamlebyen Sagene og Pipervika eller Vika som det nå heter. Det er også nåen fine manntall fra åra 1661-63 som jeg siden har skrevet av.



Skattelistene følger i tette årlige serier, tildelt tre-fire lister enkelte år, fra andre år er alle lister tapt. Mange skattetyper, viktigst var den allminnelige byskatten, forløper for dagens formuesskatt og inntekstskatt, som dels ble utlignet på grunn og hus, dels på erhvervsinntekt og formue, alt etter Ligningsnemndas skjønn.

Kopp- og kvegskatten er særlig informasjonsrik, siden den forteller om husdyrholdet, tjenerskapet og andre goder i hvert hushold, antall barn svin hester osv. I mitt publiserte Kristiania-arbeid brukte jeg bare to årganger av disse kildene, og jeg kan anbefale dere å bruke dem videre.

Hageskatten er også brukbar -- den forteller jo om eiere av bymarkas hager og løkker gjennom tidene. I statsarkivet Magistraten ligger det store jordebøker over hagene og løkkenes utvikling fra 1690-åra og til i dag, noen slike gigantiske jordebøker finnes også fra 1800-tallet i byarkivet. Alt du kan tenke deg å forske i, finner du der.



Fattigregnskapene begynner vinteren 1626 og løper fram til dagens sosialkontor-regnskaper i byens 25 bydeler, kun med enkelte årganger tapt. Må brukes med personvern i tankene; men du verden for noen rike kilder. Også presteenker mottar sosialhjelp på 1600-tallet; de aller fattigste er ikke representert i utbetalingslistene; de tigget for dørene og er ikke regnskapsført, dessverre.

-- regnskapet 1626 forteller f.eks. om døve-Erlands kvinne, Siri som bor i Tønnes murmesters kjeller, Anne Halvorsdatter som har fallensott, blinde Jens som bor ved Ekeberg, krøplingen Mons, foreldreløse barn, folk i hytter og mange flere. Den sosiale nød etter katastrofebrannen 1624 er skrikende.

Det var lange ventelister for å komme inn på Fattighuset; bare folk med brukbar vennekrets og midler kom dit, tror jeg.

At Oslo hospital var for velstandsfolk på denne tiden, kommer nok også som en stor overraskelse. Men slik ser det ut til å ha vært; sammenhengen går fram av fogderegnskapene for Aker i 1670-80-90-åra, der vi ser at lemmene i Oslo hospital var skattebetalere på nivå med gårdbrukere i Aker. Dette materialet supplerer på en fin måte informasjonen i Oslo hospitals regnskaper i Statsarkivet i Oslo.

Aker fogderegnskaper inneholder for øvrig skattelistene for Hovedtangen (det nåværende Akershus festningsområde), Sagene, Gamlebyen, Grønland, foruten hele Aker naturligvis. Disse kildene er rike på persondata, og ble ikke anvendt av meg i min lille avhandling om Kristianiafolk. Det går an å lage sammenhengende slektshistorie for Sagene, Grønland og Gamlebyen fra 1664 på basis av Aker fogderiregnskaper og manntall.



Militærregnskapene er også utelatt i mitt tidligere kildearbeid. En del militæravdelinger ble finansiert over kommunens regnskaper på 1600-tallet, og det gjør at disse avdelingenes ruller etc. ligger i byregnskapene. Men det er store mengder uutnyttet kildestoff til byens personalhistorie som ligger gjemt i militærregnskapene, bl.a. i Krigskommissariatet og Festningsregnskapene, to kildeserier i Riksarkivet. Av informasjon her finner en utbetalinger av lønninger til arbeidsfolk, og kvitteringer fra borgere for mottatte betalinger av spesifiserte vareleveranser.

Krigsinvalide befal og soldater fra Gyldenløvefeiden og andre kriger fikk sold over Kvæsthuskassa i Kristiania; her er det også stoff å finne.

I Akershus lensregnskaper finner vi i tida 1593 til 1654 lønningslister over arbeidsfolk, særlig kvinner, som arbeidet på Akershus festning. Arbeidet besto i å bære og slepe stein og jord til vollene. Jeg har registrert alle disse lønningslistene og skrevet de fleste av dem av, samt laget et alfabetisk register. Kanskje er det her et grunnlag for en senere artikkel.

I Stattholderarkivet er det mange morsomme dokumenter som kaster lys over et bredt spekter av byhistorien. Blant annet har jeg funnet og avskrevet et dokument om alle ølhus og kroer i Aker, dvs. et register over over 20 "skjenkesteder" som vi i dag ville kalle dem, men plassering og eierforhold.

En annen kilde stammer fra Kristiania bispearkiv, det er en protokoll med fortegnelse over alle barn født i byen og forstedene utenfor ekteskap i tiden 1660-1669, med angivelse av foreldreforhold og mye mere.



Problemer

-- For få kilder er avskrevet; det eneste jeg kjenner er mine egne avskrifter som i hovedsak er spesifisert i NST 1996, samt noen bytingsprotokoller avskrevet av Tingbokprosjektet, Oslo, og som skal legges ut på Universitetets hjemmesider, www . . . (dokumentasjonsprosjektet).

Muligheter

-- Kartlegge historien til hver bygård

-- kartlegge hver person, dvs. et kjempemessig biografisk oppslagsverk -- Hvem er hvem i Oslo gjennom tidene !

-- potensiale for at hver innbygger kan fokuseres ned på eksakt bosted (hver sin bygård)



Jeg kan nevne to små konkrete prosjekt jeg har arbeidet med siden artikkelen om Kristianiafolk ble publisert.

Det ene er en kartlegging av Kristianias rederistand og handelsflåte i tiden 1670-1700, den andre er en kartlegging av sager og sageiere i Aker. Kilden til det første er vesentlig tollregnskapene fra Kristiania tollkontor, nå i Riksarkivet, fra denne tiden, samt noen løse dokumenter som ligger på ymse steder i byarkivet, Riksarkivet, Stattholderarkivet osv. Kilder til det andre arbeidet, om sagene, er først og fremst sagmanntallet i Aker fogderegnskaper i samme periode, dvs. 1660-1700.

Det er forbløffende å se hvordan redervirksomheten ekspanderer omkring år 1690. I en tiårsperiode hadde lille Kristiania omlag 50 redere; selv enkle håndverkere kastet seg ut i virksomheten, og fortjenesten, såvel som tapene ved forlis, ble store. Engell Raphaell, Patienta, Pellikanen, De Stadt Christiania og Den norske Bjørn er eksempler på byens, og Norges, første storhetstid på verdenshavene.

Når det gjelder sagene, er det interessant å se hvordan borgerne i Kristiania helt dominerte all virksomhet i hele Aker, ikke bare som sageiere men også som gårdeiere.

Noen rangforordninger, ranglister og rangskattelister fra 2. del av 1600-tallet er også fine; jeg har skrevet av en del av dem. De kan brukes til å rekonstruere hele samfunnets hiearki med hele statens og kommunens embets- og tjenestemannsverk.



Forslag til et dataprosjekt om Kristiania gårds- og slektshistorie 1624-1814, eventuelt også inkludert Aker gårds- og slektshistorie i samme periode; denne historien kan også strekkes fram til omkring 1820 eller 1830.

Til slutt vil jeg nevne at Tanum nå selger Oslos byhistorie i fem bind på billigsalg.

.