Til DIS-Norge 18.10 1995: Forslag til et dataprosjekt om Kristiania gårds- og slektshistorie 1624-1814, eventuelt også inkludert Aker gårds- og slektshistorie
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 11.11 2003.

Av Tore H Vigerust, Oslo 18.10 1995 - sendt DIS-Norges styre samme dag. Uken etter fikk jeg tilbakemelding fra DIS-Norges styre ved lederen Sjur Madsen, at forslaget ville bli oversendt fra DIS-Norge til DIS-Oslo/Akershus for videre behandling. Etter samtale med ledere i DIS-Oslo/Akershus ca januar-februar 1996, avtalte vi at forslaget skulle legges frem som foredrag på et medlemsmøte. Dette skjedde ved foredraget Kristianiafolk for 300 år siden. Forslag til et databaseprosjekt om Kristiania gårds- og ættesoge. Foredrag i DIS-Oslo/Akershus, i Riksarkivets kantine, 12.9 1996 kl. 1900-2200 med ca 50 tilhørere. Blant annet på bakgrunn at dette forslaget, gikk DIS-Oslo/Akershus vinteren 1996-97 igang med grunnleggelsen av prosjektet KROA - Kilderegistrering Oslo/Akershus. Men KROA fulgte ikke forslaget når det gjaldt tidsbegrensning, med avslutning på begynnelsen av 1800-tallet, og startet i steden sitt prosjekt ved denne avgrensningen, og fulgte heller ikke forslaget når det gjaldt geografisk avgrensning til Oslo/Aker/Christiania, men utvidet prosjektet til å dekke hele Akershus fylke i tillegg.
Innledning
Jeg holder nå på å avrunde en større artikkel til Norsk Slektshistorisk Tidsskrift med tittelen Kristianias befolkning anno 1683. Artikkelen skal etter planen trykkes i NSTs vårhefte 1996, og må derfor avsluttes omtrent i januar neste år. Innholdet vil være en kildeutgave av et manntall for Kristiania bys forsteder 9.11 1683, et manntall for Byskatten 1683, et manntall for Krigshjelpskatten 1683 og et manntall for Kopp- og kvegskatten 1683. Disse kildene er nå omtrent ferdig avskrevet og kun detaljer ved korrekturlesningen gjenstår. Til slutt inneholder artikkelen en normalisert fornavnssortert personfortegnelse med kortbiografier, et sleksnavnregister, et stedsnavnregister, et tittelregister, et yrkes- og embetsregister og aller sist en Oslofolk-bibliografi. Det vil bli gjengitt fotografier av kjente portretter av de nevnte personene. Registrene er utarbeidet manuelt (gjett om ikke det har kostet mye tid). For å øke registrenes allmenne verdi inneholder de ikke bare data fra de nevnte manntallene fra 1683, men alla personnavndata fra alle de skattemanntall fra tiden 1680-1688 som jeg har orket å skrive av. Omfanget blir alt på mellom 100 og 150 sider, sannsynligvis nærmere det siste. Utover denne artikkelen har jeg for tiden ingen andre publiseringsplaner med bruk av dette kilde- og personregister-materialet.

[merknad 11.11 2003: avhandlingen ble trykt i Norsk slektshistorisk tidsskrift bind xxxv hefte 3, Oslo 1996, s. 210-384, med den endelige tittelen Christianias befolkning i manntall og regnskaper fra 1680-åra.]



EDB-registrerte Kristiania-kilder
Selve kildene oppbevares i Oslo byarkiv, i Statsarkivet i Oslo og i Riksarkivet. Kildene er skrevet av i tekstbehandlingsprogrammet WordPerpect versjon 6.0. Følgende kilder er registrerte [se nå kildeoversikten på Vigerust Nett]:

Følgende kilder er kun delvis registrerte:

Kristiania-kilder som vil bli registrert på samme måte
Før artikkelen min sluttføres vil jeg prøve å skrive av noen flere skattemanntall, særlig med henblikk på å komplettere den fornavnssorterte personfortegnelsen. Følgende kilder er funnet frem og står muligens for tur for behandling (her ikke oppført i prioritert rekkefølge):

Andre utførte registre
Siden kildene inneholder opplysninger om gårder, hager, løkker, plasser, kjellere og tomter i de ulike kvartaler av Kristiania by og forsteder, tror jeg at de fleste personer teoretisk sett vil la seg plassere på adresse. For å få dette til, må det naturligvis utføres en del forsknings- og registerarbeid, men muligheten ser ut til å foreligge. Jeg selv har laget et manuelt register der jeg har kombinert bygård med person i tiden 1680-88, og person- og gårdsopplysningene er kopiert fra skattemanntallene. De er med andre ord ikke normaliserte, slik som i den fornavnssorterte personfortegnelsen som skal inngå i den ferdige artikkelen.



Idéen om et forskningsprosjekt
Vi trenger med tiden en [by-]gårds- og slektshistorie for Kristiania og Aker. Jeg tror ikke det er realistisk å vente på at Oslo kommune setter i gang et slikt stort prosjekt på egen hånd, slik som andre mindre kommuner gjør det og har gjordt det. Skal et slikt verk se dagens lys, må frivillige organisasjoner delta. Mine kildeavskrifter kan egne seg som et startgrunnlag for et slikt prosjekt. Hvis en får koordinert alle som er villige til å delta med avskriving og bearbeidelse av Kristiania- (og eventuelt Aker-)kilder, kan et slikt slektshistorisk verk kanskje realiseres. Mange må gå sammen i et prosjekt med felles målsetting og under en formell ledelse.



Hvordan sette sammen informasjonen?
En mulig løsning på dataenes sammensetning, kunne være å opprette en relasjonsdatabase bestående av en lang rekke datafiler - en fil for hver separate kilde. Mine kildeavskrifter kan sikkert la seg overføre til formaterte datafiler og utgjøre en "startkapital" i denne relasjonsdatabasen. Ved å relatere all informasjon til bygård (adresse), fornavn (biografi) og andre familiemedlemmer (slekt), kan det kanskje la seg gjøre å få en elektronisk basert gårds- og slektshistorie ut av det hele. Jeg og flere med meg har god forståelse for hvordan en slik gårds- og slektshistorie bør se ut i trykt form, og DIS-Norge har sikkert kyndige medlemmer som vet hvordan dette kan eller bør gjøres i elektronisk form.



Hvem skal eie og drive prosjektet?
Prosjektets fremdrift avhenger av en viss tyngde og styrke, og enkeltpersoner blir for lette i denne sammenhengen. Derfor bør en stor institusjon stå bak. Norsk Slektshistorisk Forening mangler EDB-kompetanse men har frivillige krefter, mens Oslo byarkiv har EDB-kompetansen men mangler frivillige krefter. DIS-Norge er derfor kanskje en egnet forening for å gjennomføre prosjektet? DIS-Norge bør eie dataene. Jeg er villig til å overdra mine Kristiania-filer til et eventuelt DIS-prosjekt, med den begrensning at jeg selv vil forbeholde meg retten til egen bruk av de kildene jeg hittil selv har skrevet inn i WP51 (men DIS er enebruker av de formaterte versjonene).





Hvem er deltagere og hvem er brukere underveis? - Operasjon dagsverk
Jeg foreslår at de som ønsker innsyn i de databahandlede filene (med relasjonene) først må bli formelle prosjektmedarbeidere. Innsyn kun mot reell deltagelse. Inngangsbilletten for deltagelse kan for eksempel være et drøyt dagsverk innsats for å skrive av kilder og /eller korrekturlesning. Avskriving av de kilder jeg selv arbeidet med, kan beregnes til i underkant av ett dagsverk per kilde. Ønsket om innsyn kan være motivasjonsfaktoren som får folk til å skrive av kilder og derved delta i prosjektet. Operasjon dagsverk kan det kalles, og kan gjerne utfører for hvert år (innsynsretten etter å ha levert ett dagsverk gjelder frie søk i ett år, og fornyes ved et nytt dagsverk.)



Utvikling av emnet i tid
Mitt forslag er et forprosjekt som kun inneholder kilder fra Kristiania i tiden 1624-1814 - eller fra en enda snevrere tidsperiode. Senere kan en utvide til for eksempel omkring 1830, men en ytterligere utvidelse hitover i tid bør ikke finne sted uten at tilstrekkelige ressurser foreligger. Det henger naturligvis sammen med den sterke folkeøkningen i byen fra omkring 1830-1840. Kristianias befolkning endres fra 6-8 tusen omkring 1800 til 250 tusen omkring 1900. I steden for å utvide hitover i tid fra 1814 eller 1830, kan en med fordel utvide geografisk, til å omfatte Aker.



Kvalitetskontroll
Før kilder som er avskrevet legges inn i den felles databasen for videre lenking og bruk, må det avskrevne kildematerialet underkastes en kontroll for å sikre seg at alt som skal med er med, og for å sikre seg at kildene er korrekt gjengitt. Det må også være en klar ansvarsfordeling med kontrollrutiner når det gjelder lenkingen av kildene i databasen.



Styring
Prosjektets styreform kan legges opp slik som skissert i Norges allmennvitenskapelige forskningsråds (nå en del av Forskningsrådet) Prosjekthåndbok fra omkring 1975. I dette prosjektets styre bør det være minst en person som er ansvarlig for kvalitetskontrollen, en for økonomien, en for databasen generelt, en for lenkingen, osv. osv.



Hilsen Tore H Vigerust

Sørligata 40 A, 0577 OSLO, Tlf. 22571189 priv.

.