Oslostoff i Norske Rigs-Registranter III, 1588-1602 (1865)
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003. Utgave 21.11 2003.

s. 11 1588 14.7 Axel Gyldenstjernes forleningsbrev på Akershus (= Norske Samlinger I 95 ff etter originalen i RA).

s. 53 1589 27.7 forandringer i AGs genant av Akershus.

s. 11 1588 15.7 Hans Pederssøn (Litle) embedsmann i Nedenes len, og Peder Iverssøn, embedsmann i Brunla len, skal være til stede når Axel G. til Lyngbygaard overtar Akershus slott og len, etter Ove Juel til Kjelgaard.

s. 16 1588 11.10 Beate Bentsdatter beklager på sitt barne vegne på arv etter sin far, som er fradømt av lagmannen, brev til Axel G. , kan gjelde Oslo, det er ikke nevnt sted i NRR.

s. 26-27 1589 9.3 i samme sak, Beate Boesdatters barns far er Villum Trulssøn, kvinnens trolovede.

s. 19 1588 20.11. Korfits Grubbe, K. Maj.s sekretær, ble bevilget et kannikedom i Oslo domkirke, som nu vaccerer etter Nils Skriver, som var K. Majs. Renteskriver.

s. 43 1589 29.5. Maurits Stygge, landsdommer i Nørre-Jylland, fikk forleningsbrev på den uvisse rente og innkomst av Mariekirke provsti gods, som han er forlent med, og dermed å ha den visse rente og innkomst av samme gods kvitt og fritt.

s. 43 1589 2.6 Axel G. skal skaffe Anders Bing 100 tylfter deler, som han selv skal frakte med skip til Varberg.

s. 1589 14.6. Her Jakob Jakobssøn [Wolf], skolemester i Oslo, fikk for noen tid siden kong Fredrik IIs brev på et kannikedom i Oslo domkirke, når noe ble ledig, men er ennå ikke tildelt noe kannikedom, fikk brev om at han må få det første ledige kannikedom i Domkirken, siden han har tjent ved skolen i lang tid, og fremdeles skal bruke samme kall.

s. 46-47 1589 28.6 Axel G. fikk brev om å la anrette en tegllade eller teglovn ved Akershus slott, for å lage murstein til husene og befestningen på Akershus.

s. 47 1589 3.7. til AG om de sager som borgerne i Oslo bruker.

s. 53 1589 27.7 til AG, dersom kruttmakeren som er i Oslo er god i sitt håndverk, og dersom han også er god som bøsseskytter, kan han antas som bøsseskytter på Akershus, med tilsyn over slottets krutt, og at han mot betaling skal syde salpeter og lage krutt.

s. 53 1589 27.7 til AG om å ansette en grovsmed med lønn.

s. 53-54 1589 27.7 til AG om å gi fogdene i Akershus len hver 20 daler og 6 alen engelst årlig forruten fogdegården samt å avskaffe at fogdene og skriverne driver handel og kjøpmannskap.

s. 54 1589 27.7 Gert bøssestøber fikk bestilling til å drive sitt håndverk på Akershus slott og støpe kobberstykker, mot årlig lønn (spesifisert).

s. 68 1589 1.8. Bjørn Rolfssøn (Darre?) og Christopher Skult fikk to gårder til vederlag for noe av deres gods som er utlagt til fedrift for Oslo by. Gårdene, Teisengårdene, var bevilget av kong Fredrik 2 til borgemestere, råd og menige borgere. Gårdene var av Oslo kapitels gods, men to av Teisengårdene skal ha vært deres odel. De fikk Rør og Baltsrud.

s. 69 1589 4.8. Oslo kapitel fikk stadfestelsesbrevv på gården Bjertnes i Nannestad på Romerike, 1 pund malt, som Ludvig Munk, daværende kgl embedsmann på Akershus, etter kong Fredrik 2s befaling, ga i vederlag til kapitlet for søndre Teisen, som lå til det prebende i Oslo kapitel som Michel Lang, toller i København hadde, som ble lagt ut til Oslo by som fedrift.

s. 69-70 1589 5.8 til AG i samme sak,

s. 71-72 1589 31.8 til AG om 2 sagkverner som superindendenten i Oslo alltid har hatt (dreier seg antagelig om Kværner).

s. 95-96 1589 17.11

s. 96-97 1589 26.11

s. 98-99 1589 30.11 alle om bryllupet i Oslo, s. 99 1589 1.12, s. 101 1589 osv osv

s. 121 1590 18.4 Steen Bilde til Bildesholm, K. Maj.s sekretær, fikk forleningsbrev (samt følgebrev til bøndene) på Vor Frue kloster i Oslo med bønder, tjenere og all des rente og tilliggelse, kvitt og fritt uten avgift, men skal holde klosterets hus ved hevd og makt.

s. 124 1590 22.7. Bispen i Oslo fikk brev, at ettersom Oslo bisperesidents er tillagt en gård ved byen kalles Vollin, og det til samme gård ligger en møllekvern og to sagkverner, som bispen ikke har inntekter av, mens de samme Kverner alltid har ligget til gården, men nå for noen år siden ble Møllekvernen forlenet fra gården og slike sager alltid har vært forbudt, bevilges herved møllekvernen og to sagkverner til Vollin gård og bispens residents for bispens bruk uten avgift.

s. 125 1590 23.7. Møllekvernen og to sagkverner under Vollin har av kong Fredrik 2. vært bevilget og forlent til Peder Svenssøn udi Munkegaard, som tjenestegjorde mot svenskene i den forrige feiden [1567-1568], han skal isteden få utlagt en ødegård eller annen plass av krongodset.

s. 128-130 1590 15.8. Om bøndenes arbeidsplikt til Akershus, vårdagen og høstdagen, og skyssferd, særlig Nunneklosterets i Oslo og Mariekirkens prosti sammesteds bønder.

s. 138 1590 17.8 nevnt bl a at Morits Stygge er forlent med Mossedals len.

s. 166 1591 28.2 borger i Oslo, Michel von Thin, er blitt bedratt ved byggingen av et skip, selger trelast i Hispanien

s. 169-170 1591 10.4 til bispene om å ha oppsyn med prestene, refereres til de nye lovene fra Fredrik 2.s tid.

s. 173 1591 25.4 Mester Jens Nilssøn, superindendent i Oslo stift, fikk brev om at hvis Thomas Laurssøn er dyktig og skikket i lærdom og levnet, så skal han forordnes til det første presteembedet som er ledig.

s. 191 1591 6.7. Fru Margrete Ugerup, Jakob Sparres efterleverske, får befordre ned til Danmark hennes avgangne broder Jørgen Ugerups lik, som er begravet i Oslo domkirke.

s. 195 1591 22.7 Erik Olafssøn, byfogd i Oslo, hvis lønn og besoldning var 12 daler, fikk K. Maj.s brev på kronens part av korntienden av Stange sogn på Hedemarken, kvitt og fritt.

s. 206-208 1591 31.7 Axel Gyldenstjerne fikk regjeringsrådsbrev, bl a om de av fremmede nasjoner som hollendere, frantzoser, skotter og andre, som innfører varer til Oslo uten toll.

s. 219-220 1591 7.12 ærlig og velbyrdige mann Mogens Baardssøn til Østby, lagmann i Oslo, hadde av AG fått lov til å reise til Danmark og gjøre sitt bryllup med sin trolovede jomfru, og kom deretter i trette med sin hustrus morbror.

s. 248-249 1592 22.5 Her Mats Gram, sogneprest i Gudbrandsdalen, fikk prebendet 5 Vulders altar i Hamars kapitel, som Axel Gyldenstjerne, stattholder, var forundt tidligere, med residensplikt hvis han ikke har noe kall.

s. 249 1592 23.5 Oluf Galle og Knut Knutssøn skal møte St. Hans dag på Akershus som slottslov.

s. 249-50 1591 29.5 Bispen i Oslo skal forhjelpe Her Jakob Svante[søn?] med det første kallet som vacerer ledig i stiftet.

s. 250-51 1592 1.6 Diderik Tønnessøn, byggmester på Akershus, fikk bestillingsbrev, ettersom mester Hans Steenwinkel, nå er byggmester for byggingen på Varberg slott (tydeligvis tidligere på Akershus). (Tydeligvis som vikar.)

s. 256 1592 23.6 Hans Pederssøn NR kansler, fikk bevilling på kronens part av korntienden av Eiker sogn i Bragernes fogderi

s. 256 1592 29.6 Hans Pederssøn til Sem, NR kansler, fikk forleningsbrev på Mariækirkes prosti i Oslo med all dess rente, visst og uvisst, uten avgift, så lenge han er kansler.

s. 262-63 1592 25.8 Hans Pederssøn skal overgi Nedenes len til Børge Trolle.

s. 266 1592 17.11 Christian Vogt, K Maj.s tyske kanselliforvante, fikk brev på et prebende og kannikedømme i Oslo domkirke, som er ledig etter avgangne Korfits Grubbe.

s. 271-272 1592 31.12 Mester Jens Nilssøn, superindendent i Oslo og Hamar stift, fikk brev om å forhjelpe her Jakob Svantes[søn?] til et kall når det blir noe ledig i stiftet.

s. 278-279 1593 3.3 Oluf Galde til Egeberg, makeskiftebrev

s. 283-84 1593 20.5 to brev Anders Green skal sitte i slottsloven på Båhus

s. 289 1593 24.6 Hans Pederssøn (Litle) ber om mere å gjøre

s. 290-291 1593 11.7 Paul Baumgarden fikk bestilling som arkelimester på Akershus, da den forrige for noen tid siden er avgått ved døden; skal forvare krutt, syde og lutre salpeter, sende krutt til Båhus og Varberg, 200 daler årlig.

s. 297-298 1593 19.7 Hans von Steenwinckel, byggmester på Akershus, fikk bevilling på sin egen omkostning la bryte skiferstein i Akershus len.

s. 298-299 1593 19.7 Her Peder Matssøn (Morsing), predikant på Akershus slott, fikk brev på, etter kapitlets statutter, å få en prebende i Hamars kapitel som er ledig etter avgangne Mogens Baardssøn (Rosensverd).

s. 307-308 1593 30.7 Hans von Steenwinkell, byggmester på Ak, beklager seg over den lange veien fra Oslo by til Akershus slott, som murmesterne og stenhuggerne må gå frem og tilbake hver dag for å overnatte; ønsker at det skal bygges hytter ved slottet for håndverksfolkene.

s. 320 1593 13.11 Gert Bøssestøber, som bodde i kjøpstaden Oslo, og tjent siden 1589, er for noen tid siden avgått ved døden, en annen skal ansettes i hans sted som kan støpe og tilberede Geschut.

s. 325 1594 28.2 avgangne Anders Bing hadde vært forlent med Nunnekloster i Oslo, og dets gods i Nordvigen i Skee sogn ble oppebåret av Hannibal Gyldenstjerne; etter Anders Bings død fikk Steen Bilde denne forleningen, i Steens forleningebrev på klosteret står det at han skal ha lenet med tilliggende gods slik som Anders Bing hadde det. Han skal derfor ha inntektene fra Nordvigen fra Hannibal G.

s. 330-331 1594 26.3 Etter lagmann i Oslo, Mogens Baardssøns død, ble hans bror, Tjøstel Baardssøn, lagmann på Opplandene, forordnet som ny lagmann, og i hans sted på Opplandene, Arild Olssøn.

s. 348 1594 4.6 Hans Pederssøn til Sem, NRK, fikk brev på et prebende i Hamar stift på Hedemarken, kalt St. Nicolai alters gods,, som er ledig etter avgangne fru Marine (Bjelke), Mogens Svales etterleverske.

s. 349 1594 5.6 Hans Pederssøn til Sæm, NRK, fikk brev på kronens part av avgiften av tienden av bøndene under St. Mariækirkes prosti i Norge, som han har i len.

s. 365 1594 7.12 Regjeringsråds skrivelse til AG om murmestere og gravere: det behøves en vollmester eller to på Akershus.

- Jørgen Bundtmager, har begått en skjendig mord i Oslo, og har siden en tid lang oppholdt seg i Rostock, og der på det siste blitt død, hvorom Olaf Galde skal ha skrevet til borgemestere og råd sammesteds, at hans etterlatte gods må sendes til Oslo igjen, men uten å ha fått svar, derpå har vår prins og utvalgte konge skrevet til borgemestere og råd i Rostock, og hvis det kommer et svar til Axel Gyldenstjerne, vil regjeringsrådet vite det.

s. 371-372 1595 22.2 Til Kapitel i Oslo og Hamar domkirker om å utarbeide en riktig jordebok.

s. 373-374 1595 28.2 Christopher Pederssøn på Borregaard skylder en rådmann i Oslo penger.

s. 374 1595 4.3 Her Christopher Jenssøn, sogneprest i Stange, fikk brev på et prebende i Hamar stift, som kalles Alms prebende, som er ledig etter avgangne her Christen på Stange, mot å avstå ekspetansebrevet han tidligere har fått på et kannikedømme i Oslo domkirke, mottatt etter sin fars død (superindendent Jens Nilssøn).

s. 375-376 1595 15.3 Rådsskrivelse til AG om Jørgen Bundtmagers gods i Rostock. Rostocks råd har nå besvart henvendelsen.

s. 389 1595 3.8 Thjøstel Bårdssøn fikk brev om å være lagmann i Oslo, samt et forleningsbrev på Fornebu avlsgård i Bærumsherred med annet gods.

s. 389 1595 3.8 Arild Olssøn fikk brev på å være lagmann på Hedemarken (dvs Opplandene), samt forlening av gods.

s. 404 1596 5.2 til AG om murstein til bygningen på Akershus, som bestilles av borgerne i Oslo

s. 409-411 1596 27.2 Erik Olafssøn, borgemester i Oslo, samt hans medbrødre fikk K Ms bevilling til å holde en åpen vinkjeller i Oslo. (Lang tekst). Inntatt: kopi av brev Oslo 6.5 1595 fra borgemestere og rådmenn i Oslo: Paul Hvitfeldt til Snidstrup, stattholder i Norge, hadde 1577 St. Johannis Baptistæ dag (24.6) bevilget ærlig og velforstandig mann Michel von Thin, borger i Oslo, å holde en åpen vinkjeller under den nye rådstuen som senest ble oppbygd, med de vilkår at han på sin egen bekostning skulle oppmure kjelleren, som tidligere har vært vinkjeller, og gjøre den ferdig med to boder ovenpå, og lage to kammere der som fremmede og innvånere som besøker vinkjelleren kan ha værelser i. Dette skulle Michel von Thin ha fritt i 10 år og deretter gi Oslo by 10 daler. Bevilgningen ble fornyet av Axel Gyldenstjerne 6.5 1595 for Erik Olafssøn, borgemester, Michel von Thin og Nils Christenssøn, medbrødre.

s. 411-12 1596 27.2 til Axel G, bl a om: Jørgen Bundtmager, som døde i Rostock, hans etterlatte gods, AG vil få en oppretning av en borger til Rostock ved navn Jakob Meckelborg, som kommer til Oslo med sitt skip og gods, nevnt skrivelse fra Rostocks borgemester og råd om hvorledes leiligheten har begivet seg med Jørgens gods; AG skal oppebære så meget som det er å få og deretter la saken falle og bero.

s. 419 1596 2.6 Olaf Galle og Knut Knutssøn skal sitte i Slottsloven på Akershus

s. 424 1596 30.6 Peder Basse, K Majs hofsinde og mundskjænk, fikk forleningsbrev på Nunnekloster i Oslo, etter Steen Bilde, som hadde det før ham, mot 200 daler i årlig avgift for visse og uvisse inntekter fra Philippi et Jakobi dag 96 til samme dag 97.

s. 437 1596 18.9 K M stadfestelse på Oslo bys privilegier.

s. 442-443 1596 25.9 til AG og Hans Pederssøn (Litle) om Oslo domkirkes vedlikehold og domkirkeprestens inntekt: Domkirken, som er sognekirke for borgerne i byen, er forfallen fordi inntektene til dens vedlikeholdelse for noen tid siden ble tillagt sogneprestens underholdning. Sognepresten (Pastoratet) har nå kun et kanonikat, og skal få et kannikedømme.

s. 443 1596 25.9 Mester Jens Nilssøn, biskop i Oslo, skal forhjelpe her Mats Pors, kapellan på Tunom, med et prestegjeld når det vacerer.

s. 449-450 1596 28.11 til mester Jens (Nilssøn), bisp i Oslo, om Daniel Jørgenssøn Svaning i Stange sogn.

s. 457 1597 27.3 til AG og Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo: Hans Frantssøn i Sjørup etterlyser boten fra ladsskriver Hans Amundssøn, som drepte Hans Frantssøns bror, som bodde på gården Dillerud på Hadeland.

s. 459-467 1597 12.4 (orig RA): Axel Gyldenstjernes forleningsbrev på Akershus slott og len.

s. 482-483 1597 18.4 til AG. Olaf Galde til Egeberg har siden 1593 vært forlent med kronens gårder og gods i Onsøy og Tune, Skjeberg og Ingedal og Åbygge skipreder i Øvre Borgesyssel. Søfren Mule har vært forlent med to av Norges krones gårder kalles Øvre og Nedre Fos i Akersherred. Tjøstel Bårdsson, lagmann i Oslo, har vært forlent med Fornebo avlsgård i Bærumsherred som Mogens Bårdssøn før ham hadde ifølge forleningsbrevet 1595. Peder Knutssøn, fogd på Hadeland, foelent med kronens og Oslo stifts gårder samt to fiskerier og fogdegård. Peder Svenssøn forlent med Norges krones gård Munkethveit og en underliggende kvern, kalles Vallin, siden 1587.

s. 483-484 1597 19.4 Mester Hans Steenwinkel, byggmester på Båhus, Akershus og Vardberg, hans bestilling.

s. 495 1597 26.5 Stadfestelse på Oslo kapitels privilegier.

s. 495-496 1597 26.5 Borgemester og rådmenn i Oslo fikk brev på å holde deres rådhus en viss dag i uken - onsdagen.

s. 496 1597 26.5 klage over Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo, den tid han var toller i Drammen.

s. 497 1597 5.6 Alexander Durham skal forsvare Jon Olssøn Skresager mot Jens Jakobssøn, borger i Oslo.

s. 519 1597 7.10 referert til en dom om en ødegård, avsagt av lagmannen med borgemestere og rådmenn i Oslo, tildømt Kgl M.

s. 523-524 1597 7.12 Søfren Anderssøn, fordum toller i Drammen, klager over at han for noen år siden ble overfalt av Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo, da denne var i Slottsloven på Akershus.

s. 528 1598 7.4 AG eller i hans fraværelse, Peder Iverssøn, skulle hjelpe Jon (Olssøn) Skersager imot Jens Jakobssøn.

s. 528 1598 7.4 til Alexander Durham anlangendes Jon (Olssøn) Skersager, som hadde lidd urett av Jens Jakobssøn.

s. 535-536 1598 29.6 til Hans Pederssøn og Peder Iverssøn: en ved navn Christen Hanssøn har beklaget seg over borgemester og råd i Oslo.

s. 553-554 1598 14.11 Henrik Dyrikssøn fikk bestilling som byggmester på Akershus, siden mester Hans Steenwinckel, byggmester, ikke stedse kan være på Akershus slott på grunn av byggingen på Varberg. Nevnt lønnsvilkår (100 daler årlig) og besoldning.

s. 556 1599 27.1 Hans Aas av Hurum i Akershus len ble på Oslo rådstue dømt til bøter på 4 mark for ukvemsord over Hans Søfrenssøn, rådmann i Oslo. Hans Aas søker AG om hjelp.

s. 560 1599 29.3 om Retterting i Oslo 1.8 1599

s. 561f 1599 29.3 om skotter som vil bygge skip i Norge

s. 562-563 1599 30.3 til AG, bl a om at den avgangne borgemester i Oslo, Olaf Glad, var forlent for livstid med en av kronens gårder i Akershus len, det skal undersøkes om hans etterlatte hustru kan beholde den videre.

s. 564-566 1599 10.4 Instruks om Rettertinget i Oslo St. Peders Fængsels dag, som er 1. august, for Axel Gyldenstjerne til Lyngbygaard, stattholder, Eske Brock til Vemmetoft, Christian Holck til Høigaard, kongens råd, Hans Pederssøn til Sem, NR kansler, og Nils Krag til Aggerskrog, kgl sekretær.

s. 581-582 1599 14.9 til borgemestere og råd i Oslo, om å hjelpe Hans Kaltzoffuen og Johannes Theilbecken, borgere til Rostock, til rette med noe arrestert gods. Overrakte brev fra hertug Ulrik af Mecklenburg, kong C.4.s morfader. Godset er arrestert i Oslo, siden Henrik Packouff, som er ved døden avgangen, skyldte gods og varer for 660 fl. og 11 sk.

s. 585 1599 12.11 Hr Peder Matssøn (Morsing), slottspredikant på Akershus, fikk brev på et kannikedom i Oslo domkirke, som er ledig etter avgangne her Hans Severinssøn.

s. 587-588 1599 24.12 Gert Noitthinck, organista, fikk oppreisningsbrev. Han var dømt til 3 mark i bøter for noen ord som falt over en kjøbsvend i Oslo ved navn Jørgen Lange.

s. 591 1600 10.2 Laurits Mule, K Maj sekretær, fikk brev på et kannikedom i Oslo domkirke, som er ledig etter avgangne Sivord Pederssøn, fordum borgemester i Odense.

s. 591-593 1600 25.2 til AG vedr to borgere i Oslo, Bjørn Rolfssøn og Christopher Skult. Kong Fredrik 2 hadde forskrevet noen borgere noen kapitels- og andre gårder til fedrift. Kongen fikk til makeskifte to odelsgårder fra BR og CS, Thesengårde i Aker, mm. Fradømt. Nevnt Tjøstel Bårdssøn.

s. 597 1600 7.5 Mester Anders Bendtssøn (Dalin), K Maj hofprædikant, fikk brev på et kannikedom i Oslo domkirke, kalles Dalvigs præbende, som er ledig etter avgangne Mag. Jens Nilssøn, superindendent i Oslo og Hamar stifter.

s. 605-606 1600 17.8 Tjøstel Bårdssøn, lagmann i Oslo, vedrørende restanser på bøtene for det drapet han tidligere hadde begått.

s. 606-607 1600 28.8 oss elskelige Peder Jørgenssøn,, lagmann i Oslo lagmannsdømme, har nå holdt lagting i ett års tid, begjærer å nyte 100 daler, som hans formann.

s. 607 1600 30.8 Peder Jørgenssøn fikk bestilling som lagmann i Oslo lagdømme etter å ha gjort som lagmannsed for Axel Gyldenstierne.

s. 607 1600 30.8 Nils Lauritssøn fikk bestilling som lagmann på Agdesiden, Oluf Holck i Fredrikstad, Jørgen Skrøder i Tunsberg og Hans Glad i Opplandene.

s. 615 1600 24.12 Johan Johanssøn fikk bestilling som byggmestersvend på Akershus (likelydende med Henrik Diderikssøns bestilling av 14.11 1598, s. 553 d).

s. 618-619 1601 30.3 Mester Anders Bendtssøn (Dalin) fikk bestilling som superindendent over Oslo og Hamar stifter, etter mester Jens Nilssøns død.

s. 619-620 1601 30.3 til Kapitlet i Oslo om utnevnelsen av mag. Anders Bendtssøn.

s. 620 1601 30.3 til undersåttene i Oslo og Hamar stift om utnevnelsen av mester Anders Bendtssøn.

s. 628 1601 5.4 Herluf Daa til Snedinge, K Majs skibshøvedsmann, fikk forleningsbrev på Nunnekloster i Oslo, som Peder Basse i befaling hadde, mot tjeneste som skibshøvedsmann når kongen trenger ham. Kongen forbeholdes toll, sise og vrak som faller i lenet.

s. 628 1601 5.4 Herluf Daae fikk følgebrev til bønderne i Nunnekloster.

s. 628 1601 5.4 Jørgen Friis' forleningsbrev på Akershus slott og len.

s. 631 1601 23.4 Axel Gyldenstierne fikk brev om å la arkelimesteren på Akershus, ved navn Povel Gartner, få det ham resterer etter hans bestilling.

s. 631 1601 23.4 Peder Iverssøn skal ligge i Slottsloven på Akershus i Jørgen Friis' fraværelse.

s. 632 1601 24.4 til AG om å la M. Anders Bendtssøn, superindendent over Oslo og Hamar stift, bekomme den Genant og Pension av Akershus slott, som er bevilget til superindendentens bestilling og underhold siden Philippi Jacobi dag sistforleden.

s. 632-633 1601 26.4 til AG om superindendentens residens i Oslo. M. Anders Bendtssøn skriver at boligen er blitt så forsømt under den forrige biskops, M. Jens tid.

s. 641-642 1601 24.9 til Steen Maltessøn (Sehested) vedr Peder Basse. oss elskelige Peder Basse, embedsmann på Roskilde gård, beretter at den tid han var forlent med Nonnekloster skal godset som lå i Viken være lagt under Båhus slott, dog at den årlige landskyld skulle følge ham, som fogdene skulle oppeberge. Noe resterer.

s. 653 1602 16.3 Nils Rasmussøn, slottsfogd på Akershus slott.

S. 654-655 1602 20.3 Nevnt bl a Peder Jørgenssøn, lagmann i Oslo.

s. 658 1602 3.5 til borgemester og råd i Oslo om M. Christen Jenssøn, hofprædikant. Hans svoger, Peder Pederssøn, borger og innvåner i Roskilde, er etter beseglet bekreftelse født i Oslo av ærlige og ekte foreldre.

s. 668-669 1602 5.7. Hans Pederssøn (Litle) har begjært tokkeskifte med kronen og ønsker blant annet Nonneklosters gods i Kjøpstaden Oslo og noe av det Provstigodset som han selv har i verge. Kongen uttaler at han ikke er tjent med noe tokkeskifte men ber Jørgen Friis, Oluf Galde, Peder Iverssøn, Steen Maltessøn, Knut Knutssøn og Peder Jørgenssøn vurdere saken.

s. 672 1602 6.8 Om samme sak, Hans Pederssøn vil mot Sem hovedgård etc ha Nonneklosters og Provstigods, men også en del av Kapitelsgods, Domkirkens gods, Hospitalsgods, så også av gods som ligger til prestebol. Samme vurderingsmenn.

s. 673-674 1602 16.8 til Oslo om å utgi Brudeskatt 200 daler.

s. 678-679 1602 31.8 alle lagmennene skulle samles i Oslo St Pauli dag førstkommende for å korrigere den Norske Lovbog.

s. 682 1602 12.9 til Jørgen Friis vedr superindendentens residens i Oslo, iflg M. Anders Bendtssøn, nå superindendent, byggfeldig og forfallen. Skal bygges nye våninger.

s. 697 1602 21.10 Peder Jørgenssøn, lagmann i Oslo, og Ivar Christenssøn, rådmann i Skien, fikk stadfestelse på en sagmølle på Gimsø klosters grunn, som deres hustruers far, Jørgen von Ansbach tidligere hadde i verge og bruk, mot avgift 16 gamle daler.

s. 697-698 1602 27.10 til Jørgen Friis og lagmennene norden- og sønnenfjells: Michel Fonthin og Søfren Mogenssøn, rådmenn i Oslo, gir tilkjende hvordan de er i trette med fru Inger Jørgensdatter til Thorshof, salig Oluf Kalip's etterleverske, om en arvepart som de på deres hustruers vegne og andre medarvinger har arvet etter Oluf Kalips, og at hun holder fast på godset etter to brev han gav henne.

s. 698 1602 2.11 Antonius Knutssøn, borger i Oslo, som i noen tid har tjent som fogd og skriver på Hedemarken og har bekommet kronens gård sammesteds, Farmen, med noen ødeplasser, fikk brev på gården for sin og sin hustrus livstid mot sedvanlig leding og landskyld.

s. 700 1602 8.11 Jens Jakobssøn, byfogd i Oslo, fikk brev på kronens anpart av kirketienden av Fet sogn i Akershus len, blandingskorn 4 tønner, havre 43 tønner 2½ setting mot avgift.

s. 700 1602 8.11 Hr Thomas Laugessøn, sogneprest på Toten, fikk brev på Gaustad prebende i Hamar kapitel, etter M. Anders Bendtssøn, superindendent, som fikk denne bevilget da han fikk bestilling som superindendent, men nå har avstått den.

s. 700 1602 8.11 M Anders Bendtssøn, superindendent, fikk brev på det ledige prebende og kannikedømme i Hamar stift, kalt Altare vulnerum, i steden for det avståtte Gaustad prebende.

s. 701 1602 26.11 til Jørgen Friis, Domkirken i Oslo anrørende: Bønder under Nunnekloster i Oslo, som Herluf Daa til Snedinge er forlent med, skal samtlige møte i Bærum herred og utbryte hver 30 less kalkstein og fremføre dette til ovnen for brenning.

s. 701-702 1602 29.11 Åpent brev om at skolen i Vang skal flyttes til Oslo skole. 10 barn skal underholdes.

s. 703 1602 29.11 om fattige skolebarn i Oslo skole - -

s. 705 1602 30.11 til bøndene i Nunneklosters len om samme sak (30 less kalkstein fremføres av hver til kalkovnen).

s. 705-706 1602 30.11 Fundets på Hospitalet i Oslo. (Viser til en pergamentsrulle fra kong Christophers tid der jordegodset er nedtegnet.)

s. 706 1602 30.11 om Hospitalets kirkegård i Oslo, som borgerne alltid har brukt for å gravlegge lik.

.