Oslo bys innbyggere 1460-1530: albabetisk ordnede biografier (CV) for menn, fra M til Å
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2003.
Utgave 20.11 2003. Kilder, se Kilder fra Oslo til 1625 og Trykte kilder fra Oslo til 1625.
Mogens Gunnarsson (Mongss Gwnnerson), fikk i 1510 testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo (DN XII nr. 275), var pga. navnelikheten muligens en slektning.
Herr Mogens Henriksson kalt Mogens Gyllenstern, ridder, skulle overta Akershus slott 1527 (DN V nr. 1052, IX nr. 589), høvedsmann -embedsmann på Akershus 1527-1531 (DN IX nr. 685 med flere steder, XVIII nr. 401), fikk forleningsbrevet på Akershus med Råbyggelag, Solør, Østerdalen og Tune 1530 (NRR I s. 24); høvedsmann på Akershus igjen 1532 (DN V nr. 1073, VIII nr. 690).
- høvedsmann på Lindholm, n. 1539 (DN II nr. 1128).
Herr Mons (Magnus) Jonsson, prest i Hobøl sogn 1511-1518 (DN VII nr. 530, VIII nr. 496), og ennå 1529 (DN VIII nr. 588), sistnevnte år i brev fra Berger i Krogstad sogn;
- ombudsmann 1528 for Jens Skredder, rådmann i Oslo (DN I nr. 1076, 1528, fra Kjennerud i Mossedal), men i 1528 er det også nevnt Jon Gunnarsson, prest i Hobøl (I nr. 1076).
Mester Mons (Magnus) Larensson, (Mangens), kannik i Oslo 1508 (DN III nr. 1043). Mons Larentzsson, erkeprest ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059, V nr. 1004).
Mons (Magnus) Pedersson av våpen (1475-1494), sendte ut brev i Oslo 1475 (DN V nr. 892),
- av våpen, var i Kalmar 1476 da han vidimerte fru Philippa Hansdotters gavebrev (DN XVIII nr. 99), bl.a. sammen med Anders van Bergen;
- beskjedelig mann, sigillerte i Oslo Anders van Bergen av våpens makeskiftebrev 1477 (DN V nr. 901), sendte ut brev i Oslo 1478 (DN V nr. 904), 1483 (DN V nr. 922), 1489 (DN V nr. 945), 1493 (DN II nr. 974) og 1494 (DN II nr. 978), gift 1480 med velboren kvinne fru Katrin Johannisdotter (n. 1464- ); gift [2.] 1494 med hustru Grete Heynesdotter (n. 1494-ca. 1500).
Mogens Torsteinsson i Oslo, trolig borger (Moghens Tostensen i Oslo), leverte fisk til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277).
Herr Martin, sogneprest i Bø [i Gjerpen prosti] 1527 (DN XVIII nr. 384).
Herr Mats, sogneprest i Hedrum prestegjeld i Vestfold 1522 (DN VIII nr. 503).
Herr Mattis, hederlig og renlivet mann, abbed i Hovedøya kloster [1525 eller før] (DN XII nr. 372).
[I regesten til DN tillagt farsnavnet Henriksson.]
Mester Mattis Hvørf (mesther Mattis Hwøru, Mattis Hwer, Mattiss Huørwff). Om ætten Hvørf (om thet Hworue sleych, the Hworuuer er alle brydy men) var alle bryte-menn, nevnt i en arvetvist i 1476 og sagt i motsetning til 'gode riddersmennsmenn', personer i slekten kom fra Hjørring i Vendsyssel på Jylland, men noen befant seg også i Norge (DN XIV nr. 126).
- prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler 1520-1521 (DN II nr. 1067, VII nr. 555, XIV nr. 279, XXI nr. 727),
- ble ca. 1522 igjen avsatt til fordel for den tidligere avsatte prosten, Hans Olsson (DN XV nr. 155), jfr. embedstiden til Hans Olsson (1514-1519, 1523),
- prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler 1524-1532 (DN I nr. 1079, II nr. 1080, VI nr. 699, 720, VIII nr. 529, 566, 604, 607, 649, IX nr. 589, XIV nr. 518, XVI nr. 442, XVIII nr. 401),
- fikk stadfestelse på sine brev på Prostiet og Mariakirken i Oslo og tilliggende len 1524 og Mossedal 1525 (NRR I s. 4, 5, 7), samt forleningsbrev på St. Jørgens gård i Oslo 1525 (NRR I s. 7).
Mats Olsson (Mattis Olssen, Matz Olffzon) av våpen, på Båhus 1492 (DN II nr. 968), herr Henrik Krummedikes fogd på Stangenes i Vigen 1494 (DN II nr. 979),
- kong Hans villa ha ham til å sitte i Slottsloven på Akershus 1497 (DN IX nr. 430);
- tilsa Henrik Krummedike tjeneste på Båhus 1499, betalte til julen 1499 ialt 300 rhinske gylden og/eller 120 rhinske gylden av et regnskap (DN XIII nr. 163);
- tjenestegjorde muligens? hos Henrik Krummedike på Båhus 1501 (DN VIII nr. 455);
- deltok i frikjenningen av herr Henrik Krummedike for drapet på herr Knut Alvsson og konfiskasjonen av dennes gods under kronen, Oslo 1502 (DN V nr. 990, XII nr. 269).
- høvedsmann = embedsmann på Tønsberg slott 1499-1503 (DN II nr. 1007, VIII nr. 460, 462, XI nr. 280), var drept, 1503 (n. 1512, DN V nr. 1012), hans hustru var 2. gang? gift med Knut Knutsson [båt], riksråd. Mats sine arvinger var hans brødre, som ga fullmakt til hans søstersønn Morten smed, kongens tjener.
Mattis Pedersson av våpen (1461-), gift med fru Margrete Johansdotter. 1464 (DN V nr. 850). De ga sammen i brev fra Brunla herr Hartvik Krummedike kvittering for all gjeld 1474 (DN V nr. 883) og solgte ham jordegods i Vestfold (DN I nr. 908). Han utferdiget brev i Oslo 1477 (DN V nr. 900), da han med sin hustru Margrete Johansdotter og deres felles datter Johanne makeskiftet bort gods på Ringerike mot halve Blesusgård eller Lassegård i Oslo. Han selv eide gods på Eiker, bevitnet 1520 (DN V nr. 1029),
- satt i domskommisjon på Ringerike 1461 (DN I nr. 853), utstedte brev i Sande herred 1461 (DN VII nr. 459),
- nevnt ved vitneopptak i Kobberviken ved Drammen 1465 med sine tjenere Bertel og Arne, vitneopptaket ble gjort av herr Hartvik Krummedikes ombudsmann Karl Darre, Mattis Pedersson hadde vært tilstede der da skipperen Marten fikk med seg en last på omlag 800 sparrer trelast i Kobberviken (DN III nr. 871),
- de solgte sammen gods i Hoff sogn i Vestfold 1468 (DN II nr. 868-869).
- inngikk 1469 forlik om Foss på Eiker (DN II nr. 872).
Mattis rytter, tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29, fikk utbetalt kostpenger for en reise med slottets sveiner (NRJ IV s. 276).
Mattis Søvrensson, embedsmann på Akershus 1508 (DN III nr. 1040, NgL 2 R III nr. 197).
Mauritius, sogneprest i Bro prestegjeld i Vigen prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Michel Berckholt, kjøpmann i Rostock 1530, leverte i 1518 i Oslo og i 1495 på Båhus festning diverse varer til herr Henrik Krummedike, nevnt i hans brev til fru Anna (Rudsdotter, enke etter Henrik Krummedike) 1530 (DN XI nr. 558).
Mikkel Blik (Michel Blych, Mickell Blegh), kjent 1523-1529;
- det danske riksråd foreslo at han, slik han ønsket, skulle få len i Norge, såfremt han hyllet Frederik I, 1523 (DN IX nr. 517); var i Holland 1523 (DN X nr. 332); var på Akershus senere i 1523 (X nr. 346, 347, XII nr. 304-306, 313), skrev brev til kong Christiern II fra Bratsberg 1524 (DN IX nr. 526), og kong Fredrik fra sammested 1525 (DN XII nr. 361);
- tjenestegjorde på Akershus 1524 (DN VII nr. 600, XVI nr. 433); 1526 (DN VIII nr. 556),
- nevnt 1527 (IX nr. 588);
- tok inn gjengjerdsskatten av Båhuslen 1528 (NRJ IV s. 166),
- var av herr Mogens Gyllenstern tiltenkt som ny høvedsmann på Akershus 7.1 1529 (DN XI nr. 508-509),
- førte 1528-29 skatt fra (det sønnafjellske) Norge ned til Danmark (NRJ IV s. 277).
Mikkel Åsmundsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Mogens, se under Magnus.
Morten, se også under Martin.
Morten Skinkel (Morthen Skynckell), en av hertug Christierns drabanter som røvet Mariakirkens klenodier, nevnt 1529 (DN VIII nr. 604).
N
Narve Jonsson (Naruo Johannis canonicus Asloensis), kannik i Oslo, var i Vatikanet på vegne av Herlog Korning electus i Oslo, 1489 (DN XVII nr. 751).
Herr Narve Toresson,
- korbror ved Oslo domkirke 1474 (DN V nr. 886),
- kannik ved Oslo domkirke (Asloensis ecclesie canonicus) 1488-1490 (DN V nr. 931 og 951, siste sted [uriktig] kalt Narve Trulsson),
- kantor i Oslo 1494 (DN V nr. 969).
- erkeprest i Oslo 1498-1508 (NgL 2 R III nr. 199, DN I nr. 993, III nr. 1043).
- nevnt i et regnskap fra traktene Follo-Borgesyssel 1491-1496 (dominus naruo) (DN XXI nr. 671), nevnt i tilknytning til Tune sogn, et indisium på at han ved siden av å være kannik var sogneprest til Tune.
Bror Nikolas, abbed i Hovedøya kloster 1511 (DN XI nr. 292).
Sira Nikolas [...], hederlig mann, på grunn av sammenhengen var han rimeligvis kannik ved Oslo domkapittel, [ca 1460?] (DN V nr. 830); - kanskje identisk med Nikles Audunsson.
Nils Ed (Nicolai Ed), var sogneprest i Nes prestegjeld på Romerike [og derfor også rimeligvis kannik ved Oslo domkapittel], hadde innen 6.8 1521 frivillig resignert, den 15 årige geistlige Jon Christiernsson fikk pave Leo Xs bevilgning om å få Nes sognekall når han fylte 18 år (DN XVII nr. 823).
Nils Amundsson, muligens bosatt i Toresgård i Oslo 1492, solgte gods i Eidsvoll som var arvet fra sin bror Torleiv Amundsson (DN III nr. 982).
Nikolas Andresson, rådmann i Oslo 1463 (DN XV nr. 88).
Herr Nikles (Nils) Audunsson, kalt Nikles Kalib (herre Nielss Awdensson prouester, Nicolai Audouenij eiusdem ecclesie canonici, herre biscop Nielsses wegnæ),
- korbror i Oslo og kirkeherre på Haug på Eiker 1468 (DN II nr. 869),
- prost ved St. Laurentiuskirken i Tønsberg 1481-1483 (DN XI nr. 247, XVII nr. 730),
- var kannik i Oslo da han ble utnevnt til biskop 27.8 1483 (DN XVII nr. 729) og fikk beholde St. Laurentiuskirken i Tønsberg,
- electus i Oslo, fikk tillatelse av pave Sixtus IV til å beholde et sognekall og et Kapellani i Oslo, 27.8 1483 (DN XVII nr. 1127),
- biskop i Oslo 1487 (DN V nr. 933), var død før 7.10 1488, det ble sagt at han hadde på livstid sognekirken i Tønsberg, dvs. Tønsberg prosti (DN XVII nr. 749).
Herr Nikolas Brøker Beniksson, prest [i Tønsberg] 1469, sønn av den døde Benik Brøker, rådmann i Tønsberg (DN XI nr. 224, jfr. tidligere nr. i bd. XI og andre brev i tiden 1450-65).
Bror Niclas Elaui (Eilivsson), i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Herr Nils Jensson Beiske, kannik i Oslo 1466 (DN V nr. 859), utifra sammenhengen trolig ved domkirken.
Nils Knutsson, ble av høvedsmann på Akershus slott herr Mogens Gyllenstern utnevnt til lagmann i Oslo, fikk kongebrev på embedet 1529 (NRR I s. 19),
- lagmann i Oslo 1529-1531 (DN I nr. 1079, VIII nr. 608, IX nr. 637).
Nils Laurensson (Niels Larensson, Nils Larissen, Niels Laffueressen), borger og lagrettemann i Oslo 1489 (DN V nr. 945),
- dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134,
- rådmann i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 193),
- beskjeden mann Nielss Larenson borger i Oslo, sigillerte et makeskiftebrev i Oslo 1508 (DN V nr. 1001), borger i Oslo 1520 (DN VII nr. 550).
Nils Nilsson, lensmann i Idd 1485 (DN XXI nr. 615).
Nils Olsson, lagrettemann, utstedte i 1498 vitnebrev i Nypingen i Oslo angående salg av jord i Ringsaker sogn på Hedemarken (DN I nr. 994).
Herr Nils Pedersson, sira, prest på Sande [Sandeherred] i Vestfold 1489-1504 (DN II nr. 953, 1019, XVIII nr. 164, 170, 205).
Nils Pedersson av våpen, sigillerte et av herr Hartvik Krummedikes kjøpsbrev fra Tønsberg 1469 (DN III nr. 883),
- borger i Oslo 1475 (DN V nr. 892),
- lagrettemann i Oslo 1482 (DN I nr. 934).
Nils Pedersson, fogd på Kronens vegne, her på Eset i Nannestad på Romerike 1534 (DN III nr. 1133); var rimeligvis ridefogd på bosted på Akershus; fogd på øvre Romerike, opptok vitneprov på Holter 1534 (DN V nr. 1078).
Nils Skåning, bodde muligens i Oslo 1514, hadde beskylt Jøren Påske for å ha erhvervet kongebrev på Olav Ottessons len (dvs. Tønsberg hus) (DN VIII nr. 482).
Nils Sveinsson av våpen, velbyrdig mann, part i eiendomssak, Oslo 1513 (DN II nr. 1043),
- utferdiget brev i Oslo 1514 der han ga Henrik Krummedike fullmakt til å forfølge hans tiltale mot hustru Ottilia, Nils
Ravaldssons etterleverske (DN IX nr. 482), befalingsmann på Olsborg i Vigen len 1523 (DN XII nr. 311-313).
Nils Vinter, kanskje identisk men Nils Berulvsson, var sendt av Bertil Lydeke, trolig tysk kjøpmann bosatt i Oslo, nevnt i et regnskap 1491-1496 fra Borgesyssel (DN XXI nr. 671).
Nils Åsmundsson, rådmann i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173).
O
Herr Odd Alvsson [tre roser], velbyrdig mann,
- hadde underfogd i Skienssyssel 1489 (DN I nr. 961),
- ridder 1489 (DN II nr. 955), var på Hammer 1493 (DN I nr. 976),
- tiltalt av herr Henrik Krummedike i Oslo 1494 (DN V nr. 966, VI nr. 620), tiltalte herr Henrik Krummedike 1494 (DN XVIII nr. 134),
- ridder og høvedsmann på Akershus 1494-1497 (DN II nr. 982, V nr. 974, 987, VI nr. 619, 620, IX nr. 430, XVIII nr. 134).
Sira Olav, prest i Gjerdrum på Romerike 1470 (DN II nr. 876).
Stumme-Olav, tjenestegjorde for Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 278).
Olav Amundsson, i Oslo, 1488 (DN II nr. 946), ikke nødvendigvis i live.
Herr Olav Anundsson, prebendatus ved Oslo domkirke 1488-1491 (DN I nr. 958, IV nr. 1011).
Sira Olav Bjørnsson,
- kannik ved Oslo domkirke 1462-1467 (DN I nr. 880, V nr. 843, i sistnevnte kilde, 1462 står det kun Olaffwer, resten er tapt pga. skade),
- prest i Skee sogn i Vette herred og korbror i Oslo 1464, da han kjøpte deler av Gråløs i Skee sogn av Pål Arnulvsson med samtykke av Arnulv Pålsson, prest på Nesinge, hans bror og mor (DN V nr. 846),
- korbror i Oslo 1465-1472 (DN V nr. 854, 872), hadde i 1465 eget herberge i korbrødrenes kannikegård i Oslo, da han kjøpte jord i Asker sogn (V nr. 854),
ga 1472 til Oslo domkirke jordegods i Gråløs i Ske prestegjeld i Vigen for sin egen og sine foreldres sjel.
Olav Endridsson. Margrete, Olav Endridssons etterleverske, solgte i brev fra Oslo 1529 ord i Oppegård til Henrik Krummedike, - kan ha bodd i Oslo (DN VIII nr. 608).
Olav Einarsson (Oluff Ennersson), utifra sammenhengen en borger i Oslo, bøtet i 1499 3 lodd sølv for brevbrudd (regnskap, DN XIII nr. 163).
Magister Olav Engelbrektsson, klerk i Oslo biskopdømme (magister Olauus Engelberti clericus Asloensis diocesis), fikk 17.12 1515 pave Leo Xs bevilgning til Dekanatet i Nidaros [Trondheim domkapittel] og ble utnevnt til dekan (DN XVII nr. 817-18), var dekan og electus i Trondheim da han ble utnevnt til erkebiskop i Nidaros 1523 (DN XVII nr. 839, 1198-99).
Olav Frost, tjenestegjorde ved Akershus slott 1528-29, ble lønnet for å ha snekret på en pram (NRJ IV s. 276).
Herr Olav Galle (Sveinsson), nevnt ca 1500-1530, ærlig og velbyrdig mann og strenge ridder herre, gift med Anne Pedersdotter (Halvegge) (NRR I s. 31);
- fikk avbrent sin gård 1504 (DN XVIII nr. 203),
- velbyrdig mann av våpen, han og broren Gaute Galle var nærmeste frender til hustru Sigrid Torbjørnsdotter på Asdal i Øyestad, Aust-Agder, 1514 (DN XXI nr. 713),
- av våpen, beseglet brev på Holleby 1514 (DN I nr. 1038), øvrige godstransaksjoner (DN I nr. 1082),
- ridder og høvedsmann over Jemtland 1515-1525 (DN XIV nr. 277, XVI nr. 358, NRR I s. 7);
- nevnt ofte 1523 (XII nr. 304 mfl.);
- ba riksrådet og kongen om å få Akershus slott 1524 (DN I nr. 1067, VII nr. 596, 600, XVI nr. 433),
- ridder, Norges rikes råd 1524-1529 (DN I nr. 1068, VI nr. 696, VII nr. 591, VIII nr. 607),
- ridder, kongelig majestets stattholder sønnafjells 1526 (DN II nr. 1083, 1085, XIV nr. 518),
- fikk Tønsberg by i len 1525 (NRR I s. 7);
- høvedsmann på Akershus 1525-1527, med makt fortrengt (II nr. 1080, 1081, 1083, V nr. 1052, VII nr. 638 og tidligere nr., IX nr. 560, 589, XII nr. 359, XVIII nr. 401, NRR I s. 11), nevnt 1529 (DN III nr. 1020);
- forlent 1527 med Solør, Råde og Ingedal (NRR I s. 12).
Olav Griis, budbringer inn til Oslo til Bertil Lydeke, nevnt i et regnskap 1491-1496 fra Borgesyssel (DN XXI nr. 671).
Olav Guttormsson, utifra sammenhengen en borger i Oslo, bøtet i 1499 3 lodd sølv for brevbrudd (regnskap, DN XIII nr. 163).
Olav Hallvardsson, etter sammenhengen rimeligvis borger i Oslo, bøtet i 1499 32 mark sølv fordi han hadde hevdet at en kjøpmann hadde utført bergerfisk (regnskap, DN XIII nr. 163).
Olav Ivarsson, prebendatus ved Oslo domkirke 1520, solgte til beskjedelige mann Gunnar Gudmundsson den jord i Enger ødegård i Høland på Romerike som han hadde arvet av sin mor (DN XII nr. 284).
Olav Jakobsson (Olaff Jacobson), borger i Oslo 1520 (DN VII nr. 550),
- eide gods på Eiker (Speren), som han 1520 makeskiftet til Hellige-Legems Gilde i Oslo mot gods i Eidsberg og Follo; Speren var tidligere eid av borgermester Henning Kokk,
- rådmann i Oslo 1527 (DN VIII nr. 566).
Olav Jensson, lensmann på vestreluten på Follo 1462 (DN I nr. 859), lensmann på Follo 1474 (DN XI nr. 235).
Herr Olav Jensson. sogneprest på Hoff i Rørdal i Vestfold 1498 (DN VIII nr. 440).
Olav Jonsson, rådmann i Oslo 1459 (DN III nr. 945).
=? (delvis)
Olav Jonsson,
- lagrettemann i Oslo, utstedte brev på Haslum i Bærums herred 1462 (DN V nr. 844),
- rimeligvis bosatt i Oslo, kjøpte i brev fra Torelvgård i Oslo 1472 jord på Follo (DN III nr. 896),
- muligens bosatt i Oslo, solgte jord i Krødsherad i Sigdal prestegjeld 1497 (DN III nr. 1003).
Olav Knutsson, sogneprest i Kråkstad 1522 (DN I nr. 1060, Oluff i Kragestad), prest på Kråkstad på Follo 1534 (DN V nr. 1076).
Olav Larensson, prest og prebendatus ved Oslo domkirke 1509 (DN VI nr. 650).
Herr Olav Mikkelsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1521 (DN VII nr. 557), hadde kongens fogd på Romerike Olav Skriver som sin ombudsmann i godssak vedrørende Onsrud i Ullensaker.
Olav Molteke, ridder, stadfestet i brev fra Hovedøya kloster 1472 den gaven av halve Fuglevik i Tessal sogn i Borgesyssel som hans far herr Hermann Molteke ridder og hans mor fru Borgild hadde gitt til Hovedøya birgittinerkloster, og ga selv den andre halvparten i gården i gave (DN V nr. 875).
Olav Siggesson, prest på Rakkestad 1501-1516 (DN II nr. 1042, VII nr. 545, X nr. 289),
- sogneprest i Rakkestad og prost i Eidsberg prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Olav Sindresson, utifra sammenhengen en borger i Oslo, bøtet i 1499 10 lodd sølv fordi hadde hadde klaget over et landvistbrev (regnskap, DN XIII nr. 163).
Olav skriver, kongens fogd på Romerike 1521 (DN VII nr. 557), var ombudsmann for herr Olav Mikkelsson, kannik ved Mariakirken i Oslo.
Olav skriver (Jensson),
- utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29 (hadde med sveiner til Marstrand) (NRJ IV s. 278),
- kom fra Oslo til erkebiskopen, tjente hos fru Ingerd, var bror til Hans Jensson, for med vold, 1529 (DN V nr. 1056).
Olav Svort (Svart), småsinde, herr Henrik Krummedikes tjener 1512 (DN XVIII nr. 222),
- herr Henrik Krummedikes tjener, kom i bud opp til Oslo 1525 (DN VII nr. 612); ærlig og velbyrdig svein, leidebrev 1526 av Olav Galle på Akershus (DN IX nr. 560);
- tok inn gjengjerdsskatten av Brunla len 1528 (NRJ IV s. 125),
- i Henrik Krummedikes tjeneste innen 1530-32 (DN II nr. 1105),
- fogd på Brunla for Eske Bille 1535 (DN VIII nr. 728).
- ærlig og velbyrdig svein, var i Oslo 1540 (DN II nr. 1133, våpensegl).
Olav Trondsson (Olaff Thransson), prest på Idd 1491 (DN III nr. 977).
Ole Torkjellsson (Olee Torkelson), rimeligvis fra Oslo, utstedte vitnebrev om jordsalg på Haslum i Bærum 1462 sammen med Olav Jensson, lagrettemann i Oslo; kjøperen var Helge Herlogsson, rådmann i Oslo (DN V nr. 844).
Omund, se Amund.
Onund, se Ånund og Anund.
Orm Anundsson (Ånundsson), prest på Gjerpen 1487 (DN I nr. 952),
- prest på Skeid i Bamble 1507-1508 (DN VII nr. 528, IX nr. 464).
Orm Eivindsson, lensmann på Modum og Tverrdalene 1460 (DN XVIII nr. 79).
Otte Holgersson [Rosenkrans] av våpen, var i Oslo 1508 (DN III nr. 1043),
- hadde Jeppe Skåning som sin fogd i Skienssyssel 1510-11 (DN XI nr. 289, XII nr. 277);
- høvedsmann på Akershus 1514 (DN III nr. 1059);
- ba kong Christiern II og at fru Ingerd skulle får friheter for sitt gods i Norge [som han selv var nærmest arveberettiget til] 16.3 1523 (DN IX nr. 511).
- hadde ønsker om Akershus len? 1524 (DN VII, flere brev);
- døde 1525 (DN VII nr. 614, VIII nr. 538, trolig uten herretittelen).
Otter Torgeirsson i Hogen, borger i Oslo 1506, lagrettemann i Oslo 1510, makeskiftet 1506 gods i Gjestvang i Nes prestegjeld på Hedemarken mot Frogner i Nes prestegjeld på Romerike, bekreftet 1510 (DN III nr. 1037, 1048).
P
Palne Lavransson, trolig lagrettemann (eller rådmann) i Oslo, utferdiget som den 6. av 6 menn (de andre fra Oslo) et brev fra Oslo 1482 (DN II nr. 919).
Herr Peder, sannsynligvis kannik i Oslo, hans far i Vestby kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500*, her Peder skal kanskje identifiseres med herr Peder som var sogneprest i Vestby og prost på Follo 1522, som også må ha vært kannik i Oslo i egenskap av prost. Ellers så var navnet Peder vanlig, og en identifisering med de nedenfornevnte kannikene Per Jensson, Per Nilsson og Peder Toreson er mulige (Vigerust 1993).
Mester Peder i Oslo, enten ved Mariakirken eller ved Oslo domkirke, 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Herr Per Amundsson, sogneprest i Fet prestegjeld på Romerike 1521-1522 og ca. 1520, der han også ifølge yngre prov også bodde (DN XXI nr. 732, I nr. 1060, XVIII nr. 233, var prest omlag 60 år tidligere enn omlag 1579).
Bror Peder Anderisson, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Per Asgerdsson, fikk litt lønn for noe arbeid på Akershus slott 1528-29, hørte vel hjemme i Oslo (NRJ IV s. 278).
Peter Bjørnsson, gift med Gudlaug Sigurdsdotter, de bykslet sammen tomten øvre Gjertrudsgård i Korskirke sogn i Oslo av Oslo domkapittel 1480 (DN V nr. 909), den unge Johans Knutsson, muligens fra Sverige, hadde sitt bosted, med hjelp av sin frende Svein Svenske, hos Per Bjørnsson mens han gikk på skole i Oslo [ca 1480-tallet] (DN XXI nr. 589).
Peder Einarsson (Flue), sønn av herr Einar Flue (Olavsson), ridder og Norges rikes råd;
- fikk i gave av sin far gods i Vemme skiprede (bl.a. Heli), stadfestet av Gudrun Håkonsdotter 1483 (DN III nr. 945), som ved hans eventuelle barnløse død skulle arves av sine 3 søstre Cristin, Ingeborg og Gunnild Einarsdøtre,
- hadde jordeiendomsinteresser i Spydeberg, hadde herr Eiliv Olavsson, prest på Spydeberg, som ombudsmann, 1507 (DN VI nr. 648);
- Per Enersens, bodde i Oslo ved årsskiftet 1516-1517, hadde egen gård (DN IX nr. 491);
- hans sønner, Einar og Redulv Pederssønner, og ene datter, Anne Persdotter, skiftet etter sine foreldre i søndre Hjalpargård i Oslo den 25.11 1527*.
Per (Peder) Fynbo (Pæder Fynbo) i Oslo, var på Akershus 19.10 1523, skrev brev til herr Henrik Krummedike og forklarte at han allerede hadde tinget med bøndere på Romerike angående kongevalget (DN XII nr. 309);
- fikk beskjermelsesbrev av kong Fredrik I i 1524 (DN XVI nr. 433),
- myndig dannemann, rådmann i Oslo 1531, satt i rettssak for det norske riksrådet i Oslo (DN I nr. 1079),
- ombudsmann for Hellige-Legems Gilde i Oslo, i perioden mellom 1519-1536 (herr Knut Knutssons [båt] død 1519, Erik Johannssons [ulv] godstransaksjoner i Norge 1525 og Vincents Lunges død 1536), nevnt i dom i Bergen 1539, Vincents Lunge hadde innløst gildets gods Vennerskål på Follo, som gildet tidligere hadde erhvervet [etter herr Knut Knutsson] (DN I nr. 1094),
- borgermester i Oslo 1537-1540 (DN II nr. 1133, III nr. 1150, NRR I s. 53).
Peder Griis, hederlig og velbyrdig mann, høvedsmann på Akershus 1499 (NgL 2 R III nr. 137), var gift med fru Kirsten, enke etter herr Svein Galle.
Per Gunnarsson, [borger] i Oslo 1542, leide en gård i Oslo til 12 skilling årlig skyld av Mariakirkens prostigods (Mariakirkens jordebok 1542, NRJ IV s. 565).
[Jfr. Per Gunnarsson, var kongens fogd eller embetsmann i søndre Vestfold 1510, fikk pålegg av kong Christiern Ii om ikke å befatte seg med godset til herr Jon Nilsson, sogneprest i Tjølling (DN XIII nr. 170), hadde inntil kort før 7.9 1519 Dynge gods i Skredsvik sogn [Lane skiprede] i Vigen i forlening, ble innløst av mester Hans Mule, høvedsmann på Akershus (DN VI nr. 671), hans hustru skulle etter hans egen påstanf være rettmessig arving til dette godset [som fram til ca 1515 var eid av væpner Laurits Nilsson i Dynge], nevnt i Båhuslen 1522, muligens med len (DN II nr. 1070), var i leiren utenfor Kjøbenhavn 2.9 1523 og bevitnet da hans Eriksson av våpen fikk Båhus slott i forlening av kong Frederik I (DN II nr. 1074).]
Per (Peder) Hansson [to værhorn], ærlig og velbyrdig mann (uten riddertittel 1539, se DN I nr. 1091), nevnt fra 1524 (DN VII nr. 600);
- skulle ligge i Slottsloven på Akershus 1524, fikk en forlening (DN XVI nr. 433),
- herr Gaute Galles (Sveinsson) tjener 1524-, kongens hofsinde 1535 (NRR I s. 44);
- forlent med Nedenes len kvitt og fritt 1528, fornyet 1535 (NRR I s. 15, 44);
- høvedsmann på Akershus 1536-155x (DN I nr. 1091, 1098, II nr. 1124, 1129, 1131, NRR I s. 47-48, Aktstykker I nr. 2 s. 3 og 12 s. 11).
- fikk et fullmaktsbrev av mester Morten og Oslo Kapittel for å tiltale Nils Jonsson (tre hummerklør) for ulovlig bruk av Holmefoss (udatert, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorm 12 (1994) s. 44).
Per Henriksson [= Per Fynbo?],
- tok inn gjengjerdsskatten av Bragernes (Eiker, Lier, Hurum, Sigdal, Modum og Røyken prestegjeld) i 1528 (NRJ IV s. 71),
- i framtredende stilling i Oslo, overvar sammen med (lagmann og riksråd) Erik Eriksson og bevitnet electus mester Hans Mules landskyldkjøp av Henrik Krummedike 20.11 1523 (DN IX nr. 516).
[Jfr. lagrettemann (og tydeligvis adel) Peder Henriksson, på Brunla 1461-1475, DN I nr. 908, III nr. 851.]
Herr Per Jensson (Jønsson), fornumstig mann, hederlig og beskjedelig mann,
- prior i Kastelle kloster 1477 (DN II nr. 901),
- prost i Konghelle = prost i Elvsyssel prosti 1479-1501 (DN II nr. 1008, V nr. 988, 989, X nr. 270, XVIII nr. 154 (proffuesthen), XVIII nr. 175).
- kannik i Oslo og prost i Konghelle 1500 (DN XVIII nr. 171).
Herr Peter Jonsson, hederlig og ærlig mann,
- prest i Oslo [etter sammenhengen ved Oslo domkirke] 1462 (DN V nr. 843),
- erkeprest i Oslo 1465-1475 (DN IV nr. 956, V nr. 863, 895), kjøpte i 1465 jord i Eidsberg (IV nr. 956).
Per Jyde (Peder Jwtæ), dannesvein, biskop Herlog i Oslos tjener og svein, nevnt i brev fra bispegården i Oslo 1492 (DN V nr. 959), tjenestegjorde i Båhuslen (Konghelle).
Bror Per Krok, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
[Jfr. Peder Krok, rådmann i Ny-Varberg 1464, DN XVI nr. 219.]
Herr Per Magnusson, hederlig mann,
- kannik ved Mariakirken i Oslo og visekansler (vice cancelalrius) 1461 (DN III nr. 852), sigillerte i 1461 kannik ved Mariekirken Svennung Rolvssons brev da han opplot sine kanoni, prebende og alter til herr Jon Svennungsson (DN V nr. 837),
- kannik ved Mariakirken i Oslo 1468 (DN II nr. 868).
Bror Peter Mattiasson (frater Petrus Matthie prior conventus ordinis Predicatorum), Predikebrødrenes prior [dvs. St. Olavs dominikanerkloster] i Oslo 1513 (DN IV nr. 1064).
Herr Per, sogneprest i Vestby og prost på Follo 1522 (DN I nr. 1060).
Per Nilsson, prebendatus ved Oslo domkirke 1465 (DN II nr. 856).
Per (Peder) Nilsson, kannik i Oslo 1511, av Oslo domkapittel, som hadde patronatsretten, innsatt som sogneprest i Nes prestegjeld på Romerike etter den forrige presten Sigvards død, fikk etter provisjon pave Julius IIs utnevnelse til sogneprest i Nes 1511 (DN XVII nr. 801),
- kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059).
- var i 1513 kannik ved Oslo domkirke og sogneprest i Eiker (Petrus Nicolai canonicus ecclesie Asloensis ac rector parrochialis ecclesie Eger), fikk etter søknad pave Leo Xs bevilgning om at han samtidig med sin sognekirke (Eiker prestegjeld) kunne inneha andre geistlige beneficier og embeter (DN XVII nr. 812).
- kannik ved Oslo domkirke og official sammested 1516, hadde ombud på Jessheim på Romerike for herr Gunnar (Engelbrektsson), kannik ved Oslo domkirke (DN XVIII nr. 227).
Per (Peder) Prip, byfogd i Oslo 14.11 1527 og 1528-29 (DN VIII nr. 566, NRJ IV s. 279);
leverte bastetråd og malurt for brygging til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 279), leverte inn betaling til Akershus slott 1528-29 for toll av Oslokjøpmennene og annen toll (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
- borger i Oslo 25.11 1527 (DN III nr. 1109),
- rådmann i Oslo 1533 (DN IV nr. 1100).
- [borger] i Oslo 1542, leide en gård i Oslo til 12 skilling årlig skyld av Mariakirkens prostigods (Mariakirkens jordebok 1542, NRJ IV s. 565).
Per smed, i Oslo, fikk i brev fra Oslo 1463 av Gudbrand Helgesson med samtykke av sin mor Ronnog, 7 lette gylden i betaling, disse pengene hadde Gudbrand Helgesson samtidig fått av sira Gudleiv Jonsson ved pantsettelse av jord (DN XV nr. 88).
Per smed i Oslo, bøtet i 1528-29 20 mark penninger fordi han lokket en liten pike som var skyld til hans egen kone (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Per Torkjellsson (Per Tork[ild]szens), rådmann i Oslo 1525 (DN XXI nr. 747).
Herr Peder Toresson, hederlig mann, kannik ved Mariakirken i Oslo 1492 (DN V nr. 956), kjøpte jord på Romerike av sin bror Jon Toresson, som han arvet etter sin bror Hallvard Toresson.
Pål, abbed i Hovedøya kloster 1488-1497 (DN I nr. 956, II nr. 955, 982, Ak.Reg. 1622 nr. 1746).
Pål Rolvsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Pål Tolvsson i Haraldsgård i Oslo, nevnt 1492-1519. Poll i Haraldzgardh, borger i Oslo 1492 (DN V nr. 956). Kalt beskeden mann og borger i Oslo 1498 (DN IV nr. 1030), var da gift med hustru Live, en søster til Gisle Stensson i Skien; kalt fornumstig og skilrik mann,
- rådmann i Oslo 1499-1519 (DN II nr. 1005, 1059, VI nr. 650, IX nr. 482), gift med hustru Elin Olavsdotter (n. 1519), de kjøpte gods på Eiker. Gisle Stensson i Skien, som i Skien 1505 ble titulert av våpen (DN I nr. 1013) og som i 1506 var fogd i Skienssyssel (DN XI nr. 284), var dessuten i 1498 gift med Ingerd, skrev i 1498 et brev til Pål Tolvsson, som han dessuten kalte sin gode venn (IV nr. 1030); ga Henrik Krummedike i 1514 fullmakt for å forfølge hans tiltale mot hustru Ottilia, Nils Ravaldssons etterleverske (IX nr. 482).
Pål Torgeirsson, muligens bosatt i Oslo, fikk testamentarisk gave ca. 1508 av [kannik?] N. Jonsson (DN VI nr. 649).
R
Rasmus sjællandsfar, fikk litt lønn for noe arbeid på Akershus slott 1528-29, hørte vel hjemme i Oslo (NRJ IV s. 278).
Ragvald Redarsson, prest, utstedte brev på Huseby i Lier ca 1460 (DN V nr. 831).
Ravald Tordsson, lagrettemann i Oslo 1472 (DN III nr. 896).
Reidar Arnesson, lensmann på Tinn [i Telemarken] på herr Ivars vegne [dvs. ? Iver Vikingsson, prost og kansler?] 1472 (DN IV nr. 975).
Reidar Endridsson, kannik ved Oslo domkirke 1489 (DN I nr. 960).
Herr Reidar Gudleiksson, hederlig mann,
- vicarius på Tune 1463-1471 (DN III nr. 861, IX nr. 359), sigillerte 1471 brev på Kjølberg sammen med Erik Gudleiksson, som kunne være en bror (DN IX nr. 359),
- prost i Gjerpen prosti [= Skienssyssel] og prest på Gjerpen 1474-1480 (DN I nr. 909, III nr. 905, 919, XI nr. 244, XIII nr. 143, XVIII nr. 104).
Reidar Hallvardsson, lagrettemann i Oslo 1488 (DN II nr. 946).
Reidulv Persson (Flue), bosatt i Oslo, skiftet 25.11 1527* etter foreldrene i sønste Hjalpargård med sine søsken Einar Persson og Anne Persdotter, kalt beskedelige og fornumstige folk.
[Jfr. Reidher Pedher son, ombudsmann 1528 for Tomter kirke i Mossedal, DN I nr. 1076.]
Reniche Henriksson, var muligens borger i Oslo, var gift med hustru Ingerid Einersdotter, de begge var døde innen 13.11 1461, den rette arving etter dem var Sigurd Torgjulsson, som stadfestet disses testamente med gave av Torelvgård i Oslo til Oslo domkapittel, 1461 (DN IV nr. 951).
Reynold Hawe, oldermann i Oslo og Tønsberg for kjøpmennene fra Rostock 1490 (DN I nr. 969).
Reynold Myre (Reygnolt Myre), kjøpmann fra Skien, bøtet i 1528-29 i Oslo sammen med skienskjøpmannen Hed Hedsson 80 mark fordi de lagde falskt sølv (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Roar Niklesson, lensmann [i Tønsberg syssel], her i Andebu, 1464 (DN XI nr. 216).
Rogar (Rogar paa Aass), kannik og korbror ved Oslo domkirke og sogneprest i Ås prestegjeld på Follo 1512 (DN IV nr. 1059).
Rolv Andorsson, muligens bosatt i Oslo, solgte i brev fra Oslo 1477 jord i Røyken prestegjeld til Hellige-Legems Gilde i Oslo (DN V nr. 898).
Rolv Borgersson, rådmann i Oslo 1527 (DN V nr. 1051).
Herr Rolv Guttormsson,
- herr Rolv, sogneprest i Ullenshov på Romerike 1487 (DN V nr. 933), prest på Ullenshov og kannik ved Oslo domkirke 1490 (DN V nr. 950), kjøpte jord i Bærum herred til St. Andreasalteret,
- kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059).
Rolv Olavsson (Darre), kalt lille-Rolv, av kong Fredrik I kalt oss elskelige (1530),
- lille Rolff. Litle Rolff i Oslo, borger i Oslo 1527 (DN VIII nr. 566); han hadde i 1527 kjøpt rug av erkebiskop Olavs sveiner, som sveinene hadde røvet, og ble tiltalt for dette av byfogden Per Prip;
- i Oslo 1537 (NRR I s. 53),
- borger i Oslo 1530, fikk livsbrev av kong Fredrik I på St. Jørgens Hospital utenfor Oslo (DN I nr. 1077 og NRR I s. 22);
- rådmann i Oslo (mellom 1545-1552),
- borgermester i Oslo 1552-1560 (III nr. 1177, V nr. 1128, VIII nr. 809, XII nr. 638-639).
[Jfr. Rolv Olavsson i Sigurdsrud i Sande sogn på Vestfold, gift med Ranno Olavsdotter, og hans søster Ingegerd Olavsdotter, 1529-1538, solgte gården, DN VII nr. 674, 732, VIII nr. 618, har vel flyttet vekk, kan være lik borgermesteren.]
- lille Rolf fordum borgemester i Oslo, hadde ifølge en uttalelse fra Oslo domkapitel 1570* vært bevilget domkapitlets fiskerier på Hurum for bruk i noen års tid. Det går ikke frem av teksten om han fortsatt var i live i 1570.
S
Samson (Sampsing), tjenestegjorde 1528-29 på (for) Akershus slott i ledende stilling, fikk kostpenger for en reise med brev til herr Ture Jønsson [tre roser] (svensk riksråd) i Vestgøtland og kostpenger og en hest for en reise med ærend til svenskekongen Gustav I i Nya Lødøse [= nåværende Göteborg] (NRJ IV s. 278-279).
[? Han kan muligens identifiseres med Samson Matsson (Matssønnenes ætt), Henrik Krummedikes fogd (og underlensmann) i Namdalen, nevnt 1530-32, DN II nr. 1101, 1105.]
Sander buntmaker i Oslo, gift med Anna, Anna leverte tomme øltønner til Akershus slott 1528-29 (NRJ IV s. 277), som rimeligvis var laget av Sander selv; samme år leverte han selv 1 lest tønner til slottet (NRJ IV s. 279).
Herr Saxe, kannik ved Mariekirken i Oslo 1461, fikk gave ved testamente av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirken (DN V nr. 835).
Søvren, sogneprest i Tanum prestegjeld og prost i Vigen prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Herr Søvren, var en geistlig person i Oslo 1528-29, hans dreng fikk budbringerlønn for å ha båret ferskmat og fisk til Akershus slott (NRJ IV s. 276-277).
Severin Bang, tjener hos biskop Anders Mus i Oslo, ble sammen med Anders Bang ihjelslått av tjenerne til prosten Hans Olsson ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Herr Severin Knutsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1490-1498 (DN II nr. 982, V nr. 980, XVI nr. 305),
- fikk i ombud for kannikene ved Mariakirken istand et forlik i en jordtvist i Romedal i Stange på Hedemarken 1490 (XVI nr. 305),
- kantor ved Mariakirken i Oslo 1507 (NgL 2 R III nr. 193).
Severin Trulsson (Søffrin Trolssen), lagrettemann i Oslo 1482 (DN II nr. 919),
- dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134),
Sigurd (Sjurd) Gunnarsson (Siuer Gunerson), også kalt Sigvard (Siguardi),
- kannik i Oslo og prest på Nes på Romerike 1505-1511 (DN XII nr. 270, XVII nr. 801).
- var sogneprest til Nes på Romerike og avgått ved døden innen 19.1 1511, som hans etterfølger valgte Oslo domkapittel, som hadde patronatsretten, Peter Nilsson, kannik ved Oslo domkapittel (DN XVII nr. 801).
Sigurd (Sjurd) Helgesson (Siurgurdh Heliesson), rådmann i Oslo 1498-1509 (DN I nr. 993, VI nr. 650),
- satt i lagmannens sted i Oslo 1514 (DN III nr. 1059),
- borgermester i Oslo 1516-1519 (DN II nr. 1053, V nr. 1026).
Sigurd Toresson, kannik i Oslo og prost over Gjerpen prosti 1510 (DN I nr. 1029).
Sigurd Torgjulsson, var den rette arving etter Reniche Henriksson, som muligens var borger i Oslo og hans kone hustru Ingerid Einersdotter, de begge var døde innen 13.11 1461, han stadfestet disses testamente med gave av Torelvgård i Oslo til Oslo domkapittel, 1461 (DN IV nr. 951).
Sigurd Torkjellsson, muligens bosatt i Oslo, samtykket i 1461 i hustru Ingerid Hoskuldsdotter, enke etter borgermester Henrik Vittenhagen, hennes gave av bygården Torelvgård til korbrødrenes Kommune i Oslo (DN V nr. 840).
Simon Bjørnsson, prest i Rygge prestegjeld 1473-1475 (DN I nr. 913, II nr. 888. IX nr. 363).
Simon Henriksson, beskjedelig mann, oldermann i Hellige-Legems Gilde i Oslo 1477 (DN V nr. 898),
- rådmann i Oslo 1485-1493 (DN I nr. 960, V nr. 928, 940, 961).
Sjøfar Sigurdsson (Østby-ætten) av våpen, var i Oslo 1478 da biskop Gunnar overlot ham pantsatt gods på Nøtterøy i Tønsberg fehirdsle (DN VIII nr. 404).
Sira Skjeldulv Tordsson, korbror i Oslo 1461 (DN VII nr. 460),
- korbror i Oslo og prest på Vestby 1462, utstedte brev på Vestby (DN XXI nr. 523).
Herr Smid, fordum prest på Sande [Sandeherred], 1500 prest i Hedrum (?) (DN XVIII nr. 170, i regesten gitt navnet Einarsson).
Sira Smid Ormsson, prest, utstedte brev på Huseby i Lier ca 1460 (DN V nr. 831),
prest på Haug på Eiker 1464, avga vitnemål på Sande prestegård om tidligere jordegave til Sande prestebol [ca 1454] (DN XXI nr. 544).
Svein Arnbjørnsson, lensmann på Eiker 1465 (DN III nr. 871).
Herr Svein Galle, velbåren mann, var gift med fru Kirsten [Kane], som senere ble gift 2. gang med Peder Griis, høvedsmann på Akershus 1499 (NgL 2 R III nr. 137).
- høvedsmann på Akershus 1470 (DN XVI nr. 243),
- ridder, satt i kommisjon på Hammer 1471 (DN II nr. 878) og i Oslo 1478-1482 (DN I nr. 932, II nr. 907), i Danmark 1480 (DN II nr. 913), i dom om Borregård 1474 (DN III nr. 903),
- hadde en underfogd i Skienssyssel ca. 1480 (DN XVIII nr. 104) og en lensmann i ombud på Ringerike 1470 (DN XVI nr. 243),
- ridder og Norges rikes råd 1483 (NgL 2 R III nr. 1).
Herr Svein Håkonsson, sogneprest i Bø prestegjeld i Gjerpen prosti 1480-1496 (DN I nr. 986, XIII nr. 143, 155),
- prest på Bø [1465, rimeligvis feidatert eller falskt] (DN VII nr. 464).
Svein Knutsson, myndig dannemann, rådmann i Oslo 1531, satt i rettssak for det norske riksrådet i Oslo (DN I nr. 1079).
Svein svenske i Oslo, frende til skoleeleven Johans Knutsson i Oslo, som ved hjelp av Svein Svenske bodde hos borgeren Per Bjørnsson (n. 1480), nevnt i Johans Knutssons brev til sine foreldre (i Sverige?) [ca 1480-tallet] (DN XXI nr. 589).
Svennung Rolvsson, kannik ved Mariakirken i Oslo 1461 (DN V nr, 835, 837), opprettet sitt testamente som krank og syk der ha ga gaver til forskjellige personer og institusjoner, bl.a. til sin bror herr Jon Rolvsson, sin kjære venn og frende herr Jon Svennungsson og sin tjenestekvinne Gyda; han ga bl.a. jord i Røyken til [Mariakirken];
- han opplot sitt kanoni, prebende og alter til sin frende herr Jon Svennungsson og søkte kong Christiern om godkjenning (V nr. 837).
Sæbjørn Guttormsson (Hornes-ætten I), fikk av den utvalgte konge Hans i brev fra Oslo 1474 frihet og frelsebrev for sin setegård Hornes i Skjeberg, fikk vern for seg og sin hustru Anne Amundsdotter (DN XXI nr. 572), påtalte 1490 gods i Nannestad sammen med sin bror Aslak Guttormsson, som ifølge brev fra biskop Herlog skulle tilhøre Nannestad prestebol (DN XXI nr. 639). Han kan ha bodd i Oslo. [Jfr. hustru Dorethe Sæbjørnsdotter i Oslo 1534 og Anders Sæbjørnsson, lagmann.]
Sæmund, borger i Oslo (Semwnd borger i Aaslo), møtte 1499 bøte med ialt 32 mark sølv fordi han hadde hevdet at en kjøpmann hadde utført bergerfisk for gråverk (regnskap, DN XIII nr. 163).
Søren, se også under Severin.
T
Tage Eriksson, svein hos biskop Anders Mus i Oslo ved årsskiftet 1516-1517 (DN IX nr. 491).
Theobald, prest ved konventet i Oslo dominikanerkloster (Fr. Theobaldus sacerdos conuentus Opsloensis), 1479, ble forflyttet til konventet i Lödöse (DN XVII nr. 1114).
Theobald Jørgensson, predikebror ved konventet i Oslo dominikanerkloster (Fr. Theobaldus Georgij conuentus Opsloensis), 1481, ble forflyttet til konventet i Helsingør (DN XVII nr. 1120).
Tideke Hansson sverdsliper, beskjedelig mann, gift med Jorunn Sigurdsdotter, de bykslet sammen av Mariekirken i Oslos kapittel gården Brandsgård sør i Oslo 1468 mot landskyld (DN IV nr. 956).
Tjøstel, deltok i oppløp mot Kort Kannegyter i Oslo, ca 1494 (DN VI nr. 620).
Tjøstolv gullsmed, i Oslo, hans vermor hustru Grette savnet 2 sølvskjeer som de mistenkte den ettersøkte tyven Hans for å ha stjålet, 1492 (DN V nr. 959). Tøstell gu[l]dsmed, utifra sammenhengen borger i Oslo, måtte i 1499 bøte 1 lodd sølv for å ha gjordt "ett falskt belte" (regnskap, DN XIII nr. 163).
Tjostolv Gundrodsson (Tyostolf Gundrodsson), beskjedelig mann, gift med Ingeborg Jakopsdotter, de leide i 1465 gården Olbjørnsgård på Øren vestenfor Mariakirken av Mariakirkens kapittel mot årlig landskyld (DN V nr. 853).
Tjøstolv Nilsson, kannik i Oslo og sogneprest i Tegneby prestegjeld på Orust i Elvsyssel prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Tjøstolv Simonsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge.
Tolv Borgersson kalt Tolv i Dale, utferdiget brev på Vollstad på Eiker 1506 (DN VII nr. 526),
- Tool Borgersson, utferdiget et brev i prestegården i Tønsberg 1516 som den 1. av 5 lagrettemenn (DN XI nr. 302);
- rådmann i Oslo 1527 (DN III nr. 1109, med bevart segl, og VIII nr. 566).
Tolv Hallvardsson, beskjeden mann, gift med Gunnor Askellsdotter (hans eghen hwstru), de leide i 1482 en tomt av Mariakirken mellom gaten og Myntgården mot årlig landskyld (DN V nr. 919).
Tolv Tolvsson, lagrettemann, Rakkestad 1482 (DN XI nr. 249);
- lensmann i Skaun skiprede [= Rakkestad] i fullt ombud for herr Jon Pålsson, prost ved Mariakirken i Oslo og fogd i Skaun [Rakkestad] 1504 (DN VIII nr. 466).
Tomas, prest i et prestegjeld i Oslo biskopdømme (Telemark eller Vestfold?), 1515, bøndene klaget til biskopen i Oslo for å få ham fjernet (DN XXI nr. 720).
Torald Amundsson, eide jord på Romerike, fikk jord i brev fra Oslo 1472, der han kan ha bodd (DN V nr. 873): Jfr. Nils Amundsson.
Herr Torbjørn Torbjørnsson, hederlig mann, kannik ved Oslo domkirke, 1499 (DN V nr. 984).
Torbjørn Torgeirsson, lagrettemann, utstedte brev i Oslo 1513 (DN XIII nr. 173) angående jord i Rygge; lagrettemann i Rygge sogn 1528 (DN I nr. 1075).
Bror Tord, i St. Olavsklosteret [= Dominikanerklosteret] i Oslo 1461 (DN III nr. 854).
Tord Amundsson, prest i Seljord 1493 (DN IV nr. 1016).
=?
Tord Gudmundsson, prest i Seljord [i Gjerpen prosti] 1489-1495 (DN III nr. 980, XVIII nr. 113, XXI nr. 668).
Tord Tjodulvsson, bodde muligens i Oslo (eller i Skien), var død før 1498, hans arving var brorsønnen Gunnulv Toraldsson, n. 1498, som muligens bodde i Oslo (DN IV nr. 1030).
Tord Toresson, rådmann i Oslo 1499 (DN II nr. 1005).
=?
Tord Skott (Tordh skaat, Tord Skott), rådmann i Oslo 1496-1499 (DN I nr. 993, II nr. 991, VII nr. 518).
Herr Tore Nilsson, hederlig mann, kannik ved Oslo domkirke 1507-1534 (DN I nr. 1023, V nr. 1025, 1078, 1079, VI nr. 714), - fikk av biskop Anders Mus i 1507 Hellig-Løsens alter ved Oslo domkirke på livstid, dvs. at han trolig ble kannik først 1507 (DN I nr. 1023), kannik og korbror ved Oslo domkirke 1512 (DN IV nr. 1059), hadde jordinteresser på Romerike 1534 (V nr. 1078).
- kannik i Oslo, makeskiftet bort jord i Stevning på Eiker mot jord i Skedsmo (udatert, Gunde Langes brevregister 1605, Gjallarhorn 12 (1994) s. 45. Jf. DN V nr. 1107, Oslo 21.7 1542).
Bror Tore, Minoriternes gardian i Oslo (frater Torerus gardianus ordinis fratrum Minorum Osloie) [dvs. Oslo Fransiskanerkloster], 1482 (DN IV nr. 992).
Herr Tore Hallvardsson, prest i Sørum 1495?-1510 (DN IX nr. 424, XII nr. 275); kalt her Thorer [a] Sødrem i 1510, da han fikk testamentarisk gave av herr Gunnar Mogensson, kannik ved Mariakirken i Oslo, - en kan muligens slutte at herr Tore samtidig var kannik i Oslo (XII nr. 275); hans måg var i 1510 Anders (XII nr. 275);
- Torer i Sydrem, sogneprest i Sørum prestegjeld og prost over Solør prosti 1522 (DN I nr. 1060).
Torgeir Pålsson, dro til herr Henrik Krummedike med brev fra herr Odd Alvsson, høvedsmann på Akershus, 1494 (DN XVIII nr. 134),
- rådmann i Oslo 1498, utstedte domsbrev på Akerstinget ved Akershus (DN I nr. 993).
Torgjuls, se Truls.
Torkjell Eivindsson i Oslo (Torckell Ewindson), bøtet i 1528-29 8 mark for ett øksehammerslag i gridstad (dvs. på fredet plass) (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Herr Torkjell, kannik [trolig] ved Mariekirken i Oslo 1461, fikk gave ved testamente av herr Svennung Rolvsson, kannik ved Mariekirken (DN V nr. 835).
Herr Torkjell Jensson, prest og prebendatus ved Mariakirken i Oslo og visekansler 1486 (DN II nr. 935, IV nr. 1001),
- prest og kannik ved Mariakirken i Oslo 1495-1498 (DN II nr. 982, V nr. 973, 980),
- god herre, electus confirmatus til Oslo, hadde erhvervet pavens stadfestelse (confirmationes), var trengt fra bispestolen og bispesømmet av kongen (den gamle, dvs. kong Hans), og flyktet til biskop Vincents i Skara i Vestgøtland, søkte hjelp hos det svenske riksrådet, kom dit til Mikkelsmesse 1506 (DN XV nr. 134),
- titulerte seg i Sverige 1508 som biskop i Oslo (DN XV nr. 138).
- fikk følgebrev av hertug Christiern til kong Hans, Båhus 18.7 1508 (DN XVI nr. 346).
- skal trolig identifiseres med den herr Torkjell, som kjøpte ledingsmel i Oslo ca 1500* (Vigerust 1993).
Herr Torkjell Simonsson (her Torkell Symonsson, Torkil Simonson), hederlig mann,
- prost i Tønsberg prosti 1490-1502 (DN V nr. 951, XI nr. 280);
- kannik i Oslo og prost i Tønsberg 1491-1499 (DN XI nr. 262, XVIII nr. 164).
Torleiv Einarsson, bodde muligens i Oslo, stadfestet i prostegården i Oslo 1472 på sin verfars [Tolv] vegne dennes datters [trolig søster av Torleivs kone], Jorunn Tolvsdotters gave av jord i Borgesyssel til Mariakirken i Oslo 1472 (DN V nr. 877).
Sira Torleiv Tolvsson, prest i Sande sogn 1460, tok opp vitnesmål og jordegave til Peterskirken i Tønsberg (DN XI nr. 210),
- fordum prest på Sande [i Tønsberg prosti], ga vitneutsagn om jordegave til Sande prestebol 1464 [som fant sted ca 1454] (DN XXI nr. 544).
Tormod Nilsson, rådmann i Oslo 1480 (DN V nr. 910).
Torstein Eriksson, kannik ved Oslo domkirke 1489 (DN V nr. 940).
Herr Torstein (her Torsten i Bergh), kannik og korbror ved Oslo domkirke og sogneprest i Berg prestegjeld i Borgesyssel 1512-1514 (DN I nr. 1038, IV nr. 1059).
Torstein Einarsson, trolig bosatt i Pausæn i Oslo, solgte gods i Borgesyssel 1482, hans søster var gift med Helge Åsmundsson (DN I nr. 934).
Torstein Saxesson, lensmann i Sørum tredjung på Romerike 1464 (DN IV nr. 955).
Torstein Skjeldulvsson, prest på Saude[herred] [i Grenland i Gjerpen prosti] 1472 (DN XI nr. 231).
Torstein smed, eide Smidsgård i Oslo sammen med Bent smed i Pittenom, de hadde gården etter Jon Bjørnsson i Haraldsgård i Oslo, bevitnet i 1489 (DN V nr. 943).
Trond tømmermann i Oslo, bøtet 1499 35 lodd sølv fordi han slo en skipper uti sitt eget skip (dvs. gjorde en mann "hjemrede") (regnskap, DN XIII nr. 163).
Trond tømmermann, borger i Oslo 1523, gift med Inger (Ingeri), hans hustru, ekteparet kjøpte St Knuds konges dag 1523 gården Mortensgård vest for Korskirken i Oslo av Oslo domkapitel; gården hadde tilhørt Korskirkens tomper og ble betalt med 40 danske mark og 20 lodd sølv i pant i en gård Åmot på Romerike (1523*). Kjøpsbrevet var 1599 eid av Bjørn Rolvssøn på Rør på Nesodden, som brukte brevet for Herredagen for å løse inn gården Åmot på Romerike, en sak han tapte, fordi gården ikke var identifisert nærmere. Men Bjørn hevdet at gården hadde fulgt hans formenn og ham selv i 76 år, dvs fra 1523; han var derfor mest sannsynlig en direkte etterkommer til Trond tømmermann og hans hustru Inger (Dombog 1599, Norske Herredags-Dombøger 1.R.V s. 417-420).
- borger 1525, tilpantet seg gods i Nes på Romerike av Hellig løsens alter ved Mariakirken i Oslo (DN XXI nr. 747),
- i Oslo, bøtet i 1528-29 8½ lodd 1 quintin sølv fordi han slo en bonde i Oslo (Sakesøre av Oslo by i Akershus lens inntektsregnskap*).
Truls (Torgjuls) Askesson (Torgiols Askæsson, Trwels Askessøn), rådmann i Oslo 1459-1466 ((DN IV nr. 945, V nr. 834. 848, 859),
- sigillerte kvitteringsbrev på Akershus for herr Hartvik Krummedike sammen med Håvard Askesson, lagmann i Oslo, som kunne være en bror (DN V nr. 848).
Truls Bjørnsson,
- rådmann i Tønsberg 1491 (DN XI nr. 262),
- borger og lagrettemann i Oslo 1492, gift med Ingeborg Mogensdotter (DN IV nr. 1015), solgte jord på Follo til sin bror Trygge Bjørnsson (n. 1492-1522), gift med Live Rolvsdotter.
Truls (Torgils) Karlsson, muligens en kannik ved Oslo domkirke eller Mariakirken i Oslo ved tiden omkring år 1500 (canonicus Osloensis), sønn av Karl Trugilsson, borger i Kalmar (Biskop Hans Brasks släktbok, utg. av Personhistoriska Samfundet, Stockholm 1970, s. ); men ellers ikke kjent som kannik, kan muligens identifiseres med den Torgils Karlsson, som var søstersønn av Gudleik Andresson, fikk 1482 overdratt en part av Mollestad i Onsøy i Borgesyssel (DN XXI nr. 597).
Mester Truls Lambrechtsson (Trølss Lambrectthsen, Thruels Lambritszenn), ærlig og velbyrdig mann, erkeprest (archipresbiter) ved Oslo domkirke 1513-1523 (1513-15: DN II nr. 1052, IV nr. 1064, og 1523*).
Herr Truls Sveinsson, hederlig mann, sogneprest i Sandeherred 1512-1523 (DN IV nr. 1059, 1083, VIII nr. 479);
- sogneprest i Sande og kannik ved Oslo domkirke 1517-1522 (DN VIII nr. 503, IX nr. 492), kannik ved Oslo domkirke 1522 (DN VIII nr. 504).
- forstander over Spitalen i Tønsberg 1519 (DN I nr. 1055).
Torgjuls Torleivsson, prest på Holla [i Gjerpen prosti] 1460- ca. 1480 (DN III nr. 919, IV nr. 960, VII nr. 462, XIII nr. 128, 137, XVIII nr. 104); har høyeste rang, til og med rang før væpner.
Trygge Bjørnsson, gift med Live Rolvsdotter, kjøpte 1492 jord på Follo av sin bror Truls Bjørnsson, borger og lagrettemann i Oslo (DN IV nr. 1015), lagrettemann, på Bø i Idd 1494 (DN III nr. 993) og på Mo i Tenål 1492 (DN IV nr. 1013),
- Trydicke Biørnson, lagrettemann, utferdiget brev i Sarpsborg 1522 (DN VII nr. 561, IX nr. 508).
Tydeke møller (Tydeke mylnere), gift med Gunnild, trolig bosatt i Sarpsborg, fikk 26.12 1465 av biskop Gunnar overdratt en tomt i Sarpsborg som betaling for 6 skippund bly som han hadde levert til Oslo domkirke (DN XVI nr. 229).
U
Ulv Gudbrandsson, lensmann på Tune i Borgesyssel 1463 (DN III nr. 861).
V
Herr Vigleik, sogneprest i Eidsvoll prestegjeld i Romerike prosti 1522-1525 (DN I nr. 1060, VII nr. 612).
Z
Zemler, var enten borger i Oslo eller han tjenestegjorde på Akershus slott 1528-29, hans dreng fikk budbringerlønn (NRJ IV s. 276).
Ø
Herr Ørian, muligens bosatt i Oslo, fikk testamentarisk gave ca. 1508 av [kannik?] N. Jonsson (DN VI nr. 649).
Herr Øystein, prest i Eidsberg, før 1471 (DN XVIII nr. 91).
Å
Åge Mattisson, prest i Rygge 1472 (DN II nr. 883).
Ånund, se også Amund.
Ånund Tordsson (Onundh Tordzsson), prest på Skedsmo 1462 (DN IX nr. 342).
Åsmund Harildsson, kjøper av ledingsmel i Oslo ca 1500*, var trolig borger i Oslo (Vigerust 1993).
Åsmund Torgeirsson, kannik i Oslo og prest på Skeid i Bamble prestegjeld 1477-1488 (DN I nr. 919, IV nr. 1004, XII nr. 251).
x