Herredagsdom om eierretten til det nedlagte hospital Sacerdotum i Oslo (Pålsgård med Hovin avlsgård), Akershus 29. august 1599
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-20034. Utgave 07.03 2004. Gjengitt etter Norske Herredags-Dombøger, 1. række (1578-1604), bind V, Dombog for 1599 (utg. av E. A. Thomle, Det Norske Historiske Kildeskriftfond, Christiania 1897) s. 412-414.


Domb emellum Jørgen Skrøder paa dend ene och m: Halduordt paa thend andenn sziide, liudendis vt sequitur.

Stormechtige høigbaarne første och herre, her Christiann denn fierde, med gudtz naade Danmarckis, Norgis, Wendis och Gotthis konning.Wor allernaadigste herris thilforordnede adt szidde retterting her vdi Oszloe, wij eptherschreffne Axell Gyldenstierne thill Liungbygaard, stadtholder herudj Norge, Esche Brock till Estrup, Christiann Holck till Høigaard, Hans Pederszenn till Semb, Norgis riigis candtzeler, och Niels Krag till Aggerkrog,

giørre alle witterligt, adt aar epther gudtz biurd 1599 dend 29 augusti her paa Aggershuus, offueruerrindis erlige och welb: mend Oluff Galde till Thomb, Peder Jffuersszenn till Fridtzøe, befallingszmand ofuer Brunlaug leenn, Johann Wrne till Valsziøe, befallingszmand ofuer Bradtzberrig leenn, Peder Grubbe thill Aalstrup, befallingszmand ofuer Mandals och Nedenes leenn, Knud Knudtzenn till Nørholmb och Thomas Normand til Calnes, befalningszmand offuer Rackested sogenn, saa och erlige och welforstandige mendt Peder Jørgensszenn, laugmand i Osszloe, Jørgen Lauritzenn, laugmand i Thønsberrig, Oluff Holck, laugmand i Frederichstad, och Hans Glad, laugmand i Oplandenn, vaar schickit for os vdj rette erligh och welacht mand Jørgenn Skrøder paa sinn egenn och Niels Christensens vegne, borgere och hospitals forstandere herudj Osloe, paa thend ene, och paa hospitals vegne hafde hiid for os vdj rette steffnit m. Halduord Gundersszenn, læsemester och cannck herudj Osloe, paa dend andenn siide, och hannm tiltalede paa hospitalens wegne for en gaard kaldis Houffuen vdj Aggerssogenn och herrit liggendis, disligiste och for en tompt och eyendomb liggendis her i for.ne Opsloe, som de meener hospitalit der sammestedtz medt rette schall tilkomme, och derhoes vdj rette lagde hospitalens iordebogh, eblandt andit formeldendis, adt hospitale sacerdotum, som schulle tilhørre eptherskreffne tuende gaarde, som er først for enn gaar[d] kaldis Hoffuinn offuen for Opsloe, som rendter halffierde pund, och deris rette affuels gaard, och capella der hos ligger. Den andenn thompt och eyendomb, som kaldis Pouils gaard her vdj for.ne Opsloe, som vaar bytt for en sauff paa Hadeland, som aarligen gaar aff 1 pund maldt, och derhos formeente for.ne Jørgen Skrøder, adt for.ne thuende gaarde burde thedt hospitall, som nu herudj byenn holdis ved macht och kaldis Graabrødre, effter for.ne jordebogs indeholdelssze at eptherfølge, eptherdj thedt andit hospitall, som kaldis sacerdotum, er igienn ødelagt och affschaffit.

Derimod i rette møtte for.ne m. Haluord och i rette lagde hans schrifftlige forsett, luidendis i sinn meening, at for.ne gaarde och thomptt, som hospitalens forstandere hannum nu haffde for steffnit, schulle haffue liggenn till for.ne Opsloe domkirckes capitel och cannickerne, och dennum eptherfølgit vdj en roelig heffd vmageløst vdj nogle hundrede aar, och aldrig nogen tiid schall hafue liggit till sancti Laurentii spetall her ved Opsloe, som spetalens jordbog nochsomb schulle vduiisze. Och adt i fordumb tiid cannickerne och presterne haffde hafft it hospitall till de gamble vdleffuede cannicker och prester her hoes dombkircken, som kaldis Pouilsgaard till deris vaaning och Hoffuin till deris auffuelsgaard, och enn part aff presteboelens tiende till deris vnderholdning, och ingen anden vnderholdning, icke heller nogit andit godtz haffuer verrit der till brugt eller vnderlaugdt, mens siiden der cannickerne och presterne finge forlouff adt giffte sig, schall for.ne tuende gaarde verre kommen till dombkirckenn och capitelit igienn. Och dend part aff thiendenn till presteboelet: Och sziidenn schall samme thuende gaarde verre lagdt och sambtyckt till erckeprestens rendte, och naadelligen aff høigbe.te kong: may.tt beuilgit och confirmerit, stedtze och altiid at bliffue till læsemesterens i Opsloe vnderholdding, huilcket hand och her for os i dag medt dend røde bog beuiiste, at haffue vdj langsommellige tiid hans præbende eptherfuld. Formeenendis derforre sig herudindenn at schee forkort, och emod capitelens priuilegier och kongellige breffue som forbiuder alle, ehuoe de heldst erre eller werre kunde, adt giørre dennum nogen forhindring paa deris capitels guods, som deris formend fran forne cannicker haffuer hafft vdj enn roelig heffd i nogle hundrede aar, vnder 8 ørtuger och 13 [pd] m. i breffuebrod, och vnder deris naadis och hyldis fortabelssze, som samme deris capitels priuilegier offuerbryde eller forkrencke, eller och komme andre till adt offuertrede dennum, medt meere hans forset der om formeldte, och formeente adt capitelet, epther deris rolig heffd, deris priuilegier och kongellige breffue, for.ne gaard och tompt, saa vell som andit capitelens guods burde adt eptherfølge, medt fleere ord och tale, dennum derom emellum waar.

Da epther tiltale, giensuar och dend sags leilighedt, bleff derpaa saa affsagdt for rette, adt effterdj for.ne m. Halduord, saa vell som och hans formend haffuer hafft for.ne guods vdj haand och heffd, fast langt offuer 40 aar: Hand och medt dend røde bog haffuer fuldt domkirckenn och capitelit, siidenn for.ne hospital sacerdotum er igienn ødelagdt, och icke for.ne Jørgenn Skrøder paa hospitalens vegne nogit fremblegger, huormed hand kand beuiisze, samme guodtz de fattige wdj Laurentii hospitall at hafue fuldt, viide wij icke for.ne m: Halduord paa capitelens weigne for.ne gaard emod deris rolige heffdt adt kunde frandømme, mens find ehannum for for.ne tiltale frii adt werre. Thill windiszbiurdt. Actum ut supra.

.