Oslos takmark (grenser) fra slutten av 1200-tallet (1276)
Oslos historie © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2002. Utgave 10.10 2002.
Gjengitt etter Norges gamle Love indtil 1387, II (Christiania 1848), nr II. Den nyere By-Lov eller Bjarkø-Ret, s. 265: Oslo Takmark. En facsimile av de beste håndskriftene er utgitt av Didrik Arup Seip: Oslo bylov, etter middelalderlige håndskrifter, AM 309 fol. hånd h. AM 305 fol. hånd c. Sth. kgl. bibl. 11 fol. hånd e. (Corpus codicum Norvegiocorum medii aevi, Folio serie vol. 1, Oslo 1950).


1. Etter et pergamentshåndskrift fra midten av 1300-tallet, i København, Det Arnamagnæanske institut, AM nr. 309 fol.
En þat er sua uiða at Taduinar bæcker ræðr firir nordan bœen fra bæckinum oc i nordanvært Vakabærgh. fra Vakabærgi ok i bæckin a Mortustokkom ok i grindina a Volin. fra henne ok i krossbrækko er vpp fær mote Æikabergi ok sua ut i neðanværða Æikabergs klæif, ok sua vtt a vagen iæmfram Akærsnese ok sua apter i Taduinar bæc.

Oversettelse
Byens grenser går fra bøen (tettbebyggelsen) nordover til Tøyenbekken, fra Tøyenbekken nordover til Vakaberg (Åkeberg, dvs Enerhaugen), fra Vakaberg til bekken ved Mortustokken (dvs Hovinbekken rett nedenfor Galgeberg), til grinda mot Volin (dvs Vålerenga), fra henne (grinda) til Korsbrekke, herfra oppover mot Ekeberg, så ned Ekebergkleiva, derfra ut i vågen midtveis til Akersneset (nå Akershus) og så igjen til Tøyenbekken.

2. Etter et pergamentshåndskrift fra midten av 1400-tallet, (samme sted), AM nr. 305 fol.
en that er s[ua] v[ida] at Todini bæckr r[akt] f[irir] nordan nunnu klauster oc vp a Martustokka oc til grindarannar i Valin oc ifuir vnder Eykabergh oc vtt till Threllaborghar oc a midian fiordan millum hafudhæyar ok Akershagha.
Oversettelse
Byens grenser går langs Tøyenbekken på nordsien av Nonnekloster, opp til Martustokken (dvs Galgeberg) til grinda mot Valin (Vålerenga), oppunder Ekeberg, ut til Trelleberget (ved Grønnlia) og til midtfjords mellom Hovedøya og Akershagen.

Kommentarer
Grensene for Oslo kjøpstad i middelalderen var en del av Oslos bylov fra ca 1276. Med takmark menes marka eller arealet som er dekket av tak, dvs i teorien dekket av tettbebyggelsen.

Grensene i disse to kildene er identiske, og samsvarer med Oslo Ladegårds senere grenser, kjent i en rekke dokumenter fra 1720-tallet. I begge middelalderkildene, og i ladegårdens grensebrev, regnes grensens omkrets med klokka.

Fra tettbebyggelsen gikk grensen nordvest på vestsiden av Nonneseter kloster til utløpet av Tøyenbekken, som idag er lagt i rør, men som gikk der nedre del av gata med det samme navnet løper nå. Tøyenbekken rant herfra rett sørover ut i Bjørvika. Fra dagens gate Tøyenbekken gikk grensa mot nordøst, langs Tøyengata, opp langs dagens Sørligata til (og inkludert) Enerhaugen, derfra til Galgeberg. Vakaberg må i denne kilden være lik dagens Enerhaugen. Navnet er idag Åkeberg, men hva navnet opprinnelig betød er usikkert. Ladegårdens yttergrense på Enerhaugen var ved dagens port til Tøyen skole. Grenselinja fra Vakaberg til Galgeberg fulgte grensen mellom på den nordlige side: Bergsløkkes vestre og søndre del, og på den sørlige side (bysiden): parseller (løkker) som fra 1500-tallet fikk navnet Prostengen. Se også mere om grensen mot Bergsløkkene/Kampen.
Mortustokken (Martustokken) er galgen på Galgeberg. Stedet på Galgebergs navn var omkring år 1800 Justitsplassen, og var statseiendom. Nå står OBOS-blokka der. Grinda mot Vålerenga (Volin eller Valin) var like øst for dette. Korsbrekka må ha vært navn på en liten gård nede i Kvernerdalen, eller oppe ved dagens Svingen. Grensepunktet i Ekebergkleiva er upresis angitt, men gikk senere like ovenfor Svingen. Herfra gikk grenselinja ut til elveutløpet (vågen) i den ene kilden, ut til Trelleborg i den andre. Trelleborg kalles Trelleberg i andre kilder og lå like øst for Grønnlia på sørsiden av Alnas utløp i Bjørvika. Herfra gikk grensen ut til midtfjords mot Akershus, så grensemerkene har like betydninger i de to kildene. Akersneset ble ca 1300 bebygd med Akershus slott og Akershagen ble høsten 1624 bygrunnen for Christiania.

.