Kampens historie 1200-1865
Kilder anvendt til foredrag for Kampen Historielag 8.10 2002
© kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2002. Denne websiden er en spesialutgave av Oslos historie, utgave12.10 2002.

1. Fra leilendingegård til kolonihage og parsellbruk, 1200-1660

Bergsløkken var først en gård som het Berg, navngitt etter de to små bergkollene henholdsvis på sørsiden og nordsiden at dagens Ensjøvei, mellom Tøyenparken og Kampen park. En gang i høymiddelalderen, før ca år 1200, var gården delt i minst to bruk. Gårdene kom allerede før 1200 i kirkelig eie.

I vest grenset gården til de to Tøyen-gårdene, i nord til de to Kjølberg-gårdene (nå Lille-Tøyen), navngitt etter den langstrakte berghøyden som ligner på et vendt skipskjøl, dagens Ola Narr. I øst grenset Berg til den ene eller begge Valle-gårdene. I sørvest grenset gården til Oslo by (se byens grenser 1276), langs et areal som fra senmiddelalderen het Prostengen, og helt i sørøst grenset Berg til et jordestykke i Kronens eie samt til Galgeberg, som var statlig justitsplass. Bergs øst- og sørøstgrense var en bekk eller elv som først het Hasla (som senere gir navn til gården Hasle), før bekkenavnet endres til Hovinbekken og Nonnebekken, på 1600- og 1700-tallet også tidvis Klosterbekken og Munkebekken. Valle lå på bekkens østside, og østafor der igjen lå Våler eller Vålerengen. Grensene mellom disse gårdene kan best studeres på et gedigent kart over Oslo Ladegård og tilstøtende eiendommer fra 1742.

Allerede omkring 1200 var det mange eiere av Berg.

• Den ene delen av de to brukene i Berg, sannsynligvis hovedbølet, beholdt frem til ca 1400-1450 navnet Berg. Denne gården alene hadde minst to eiere, hvorav Nikolaskirken i Oslo, sognekirken for byens vestlige del, eide 12 øresbol [á 4 mål dyrket jord], mens en av byens prester, sira Beine, eide 6 øresbol. Omkring ca 1250-60 fikk biskop Håkon av Oslo (biskop 1248-65, erkebiskop i Nidaros 1265-67) hånd om begge eierpartene ved makeskifte. Gården ble drevet av ansatte tjenere, ikke av leilendinger med status som regulære bønder.
• Den andre delen av Berg ble allerede senest 1200 utparsellert som hagebruk for geistlige og borgerlige personer i Oslo by, der hver parsell ble kalt løkke og besto av flere forskjellige inngjerede små åkerlapper og engestykker. Disse løkkene hadde igjen forskjellige eiere - og forskjellige navn. Løkkene fikk som fellesbetegnelse navnet Bergsløkkene. Største eier var Klemenskirken i Oslo, sognekirken for byens sørlige del, med 10 øresbol. Også denne eierparten fikk biskop Håkon makeskiftet til seg omkring 1250-60. Løkkene ble sannsynligvis brukt til grønnsaksdyrking, ikke av eierne personlig, men av deres tjenere.

Biskop Håkon i Oslo gir korbrødrene (kannikene) ved St. Hallvardskirken sine deler av Berg og Bergsløkkene som gave i 1261, ialt 28 øresbol, og bekrefter gaven ved et ennå bevart gavebrev fra 1264. Forutsetningen er at kannikene hvert år skal holde sjelemesser for biskopen og hans mor, og på biskopens dødsdag (han døde 18.8 1267) skulle de gi mat til 30 fattige og sende en veid marks kjerte og en veid ørtug (lys) til alle kirker i Oslo.

Fra samme tid eller senest ca 1300, fikk Hamar biskopstol tak i flere av løkkene og noen spredte åkre i Bergsløkkene. Løkkene ble anvendt som parselljordbruk under bispestolens eiendom Saxegården i Oslo by, der hamarbiskopen bodde under besøk og ærend i byen, og der Hamar domkapitels officialis ellers holdt til. Dette førte til eiendomskonflikter med hovedeieren av løkkene, korbrødrene ved St. Hallvardskirken. Hamarbiskopen og korbrødrene skjøt tvisten inn til erkebiskopen og oslobiskopen, og disse oppnevnte deretter en domskommisjon på 6 mann som avgjorde tvisten i 1312. Se det bevarte jordskiftebrevet fra Pål Einarsson (lagmann i Oslo) og fem andre menn om rettighetene til Berg og Bergsløkkene i Osloherad, 8.10 1312, og erkebiskop Eiliv i Nidaros og biskop Helge i Oslo stadfestelse av en 6-mannsdom om dette jordeskiftet 8.10 1312. I jordeskiftet opplyses det at korbrødrenes kommunebord tidligere eide Vestre delen av Bergsløkkene, som Hamar biskopstol overtok, mens Hamar biskopstol tidligere eide Østre delen, som kommunebordet nå fikk, men beholdt en inngjerdet åker på en av kommunebordets løkker. Korbrødrene eide også bostedet Berg, der de hadde tjenere. Disse fikk rett til vei over Hamar biskopstols løkker. Tre av løkkene navngis, Kjeldeløkka, Søndreløkka og Skylisløkka, men det har helt sikkert vært flere. Skylisløkkas navn han ha sammenheng med Skylishusene i Oslo by, men betydningen av ordet skylir er usikkert, det er kanskje ment stolpe, dvs stolpeløkka.

I jordeboka over alt kirkelig jordegods i Oslo bispedømme fra 1390-årene, finner vi et eiendomsregister (fra 1396) for korbrødrenes kommunebord ved St. Hallvardskirken. Av eiendommene innføres Bergs lykkia, gitt av erkebiskop Håkon, dvs gavebrevet fra den tidligere oslobiskopen Håkon i 1261-64 som nevnes ovenfor (Biskop Eysteins jordebog (Den röde Bog), Christiania 1875, s. 238). Men hovedbølet, Berg, der korbrødrene i 1312 hadde bosatt sine tjenere, er ikke innført som kommunebordgods i 1396. Gården kan være uteglemt, eller disponert som prestebolig (prestegård) for en av kannikene ved Oslo domkapitel, eller den kan også i 1396 være overdratt til andre kirkelige fond. Kommunebordet eide også i 1396 blant annet Krossløkkene (Kroslykkiona) vest for Spitalen; - med Spitalen menes her sannsynligvis Pålsgård spital, som lå langs veien mot Galgeberg; Krossløkkene burde derfor ha ligget på det sted der Prostengen senere lå, edet vil si ved vestsiden av Kampen. Navnet Krossløkkene kan tyde på at løkkene tidligere var eid av Korskirken, den kirken som dekket befolkningen i Oslos nordre del. En annen stedsidentifisering av Krossløkkene kan være det senere Store Munkengen (nå Klosterenga), som var eid av Oslo Hospital.

I Oslo domkapitels jordebok fra 1595 (Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen, bind II. Oslo Domkapittels jordebok 1595. Oslo 1983), står Bergsløkken innført på tre forskjellige steder (NKJ II s. 143, 159, 184):

• en part lå til til Kommuneparten som sognepresten ved Oslo domkirke, Niels Olssøn, selv bruker,
• en liten engepart lå til Sekkeland prebende, som kannik Halvard Gunnarssøn disponerer,
• en engepart lå til Ulven prebende, som kannik Hans Sørenssøn selv bruker, men er ikke tidligere satt i landskyld.

Om hovedbølet i Berg finner vi intet spor. Utviklingen kan ha vært denne: Befolkningsreduksjonen etter den store Manndauden, eller pesten som rammen Oslo i 1349, førte til mangel på arbeidskraft i landbruket, og derfor ble mange gårder lagt øde. De gjenværende gårdsbrukene ble slått sammen, Tøyen ble én samlet gård mot tidligere to, også Kjølberg og Valle ble slått sammen. Derfor kan vi gå ut i fra at alle de tidligere partene av Berg og Bergsløkkene ble samlet på en eiers hånd, Oslo domkapitels Kommunebord - i 1595 også kalt Kommuneparten - for så på nytt og arronderes til tre løkker eller "engeparter". To av løkkene har som vi ser kommet bort fra Kommunebordet og har blitt lagt til prebender, dvs ideelle stiftelser ved St. Hallvardskirkens domkapitel. Disse tre løkkene behøver ikke ha vært like store; en av dem kan tilsvare det gamle hovedbølet Berg, mens de to andre kan tilsvare de eldre Vestre- og Østre deler eller -parter som nevnes i 1312.

2. Fra løkker til samlet gårdsbruk 1660-1795

Det er høyst sannsynlig at kannikene ved Hallvardskirken eller Oslo Domkirke drev løkkene for egen regning helt til omkring 1660-70, da prestene flyttet fra Oslo Gamleby og inn til Christiania. Deretter ble gården Bergsløkken samlet som én driftsenhet og leid ut til høystbydende. Gården var helt til auksjonene på 1760- og 1770-årene i Statens eie. Domkirkens eiendommer ble statlige ved reformasjonen, selv om innektene av dem hadde kirkelige formål til eiendommene ble solgt unna. Vi kjenner forskjellige brukere av Bergsløkken denne tiden, og de tilhørte alle samfunnseliten. Hele Bergsløkken ble solgt på auksjon i 1765 til geheimeråd Storm (som bodde på Oslo ladegård) for 963 riksdaler.

3. Opprettelsen av Campementet på Bergsløkken for 1. Akershusiske nasjonale regiment til fots 1764-1795

Se kildesamlingen om Campementet på Bergsløkken 1764-1795 (nå Kampen). For leien av selve eksersérplassen på Bergsløkken betalte Christiania by årlig til staten 25 riksdaler, som fra 1779 ble forhøyet til 40 riksdaler; - byen finansierte leien over innkvarteringsskatten. Campementet kunne ifølge kontrakten bare benyttes i mai-juni. Flyttingen til Etterstad i 1795 ble derfor begrunnet med at regimentet trengte et øvingsområde også for sommeren og høsten.

4. Utparssellering av Kampen til løkkebruk og senere husbygging 1795-1865

Se om Bergsløkken og Kampen i Aker i Folketellingen 1801, Matrikkelen 1802 for ny jordavgift, Matrikkelen 1838. Utstykkingen av Bergsløkken er inngående drøftet av Arno Berg: Løkkene på Bergsløkken, i St. Hallvard 1957, s. 97-110.

Studér også gjerne de særs innholdsrike folketellingene for Aker sogn og herred fra 1800-tallet, som de fra Nedre Gjelleråsfjerdingens inspektorat fra 1833), 1833, våren 1834, våren 1835, høsten 1835, 1836 (offerpenger), 1836, 1840, 5.1 1841, høsten 1841, 1842 (Galgeberg) og fra januar 1843. Disse manntallene er også bearbeidet i et topografisk register, der Bergsløkken og Kampen gjenfinnes ordnet under gårds- og plassnavnene Bergsløkken, også kalt Sørliløkken, Udsigten østre (på Kampen), kalt Egesløkken, Udsigten vestre (på Kampen), kalt Madame Martinisløkken, Petersberg, kalt Resks løkken, Normannsløkken, kalt Egesløkken, Jomfru Garmans løkke, Casperløkken, Kampen nedre og Kampen øvre.

Folketellingen 1865 er dessverre ennå ikke bearbeidet.

.