Leksikon over slekter i Norge: G
© kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2001-2004.
Utgave 06.04 2004. Til starten av Leksikon over slekter i Norge.
Gaas. Claus Hanssøn Gaas (Gantzius) (ca 1625-1694), prest i Borgund, fra 1670 sogneprest i Ulstein, forfatter.
Gabel. Christoffer G. (1617-1673), født i Glückstadt, dansk adelsmann og stattholder i København, viktig rolle ved eneveldets innføring i 1660. Frederik G. (født i Bremen i 1640-årene, † 1708), visesatttholder i Norge fra 1700, fra 1704 formann i Slottsloven på Akershus. Christian Carl G. (1679-1748), sjøoffiser.
Gad. Slekt fra Bergen, trolig innvandret fra Danmark. Cille G. (ca 1575-1711), trolig født i Bergen, lærd kvinne med god utdannelse, behersket både gresk og latin, mistet alt hun eide ved bybrannen i 1702, dømt til døden 1704 for barnedrap, men senere benådet av kongen. Flyttet etter fangenskapet til København med sin gamle far (Knud) og døde der i pesten (1711).
Gade. Norsk slekt som innvandret fra Tyskland med Friedrich Georg G. (1746-1776), landkirurg i Finnmark. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønn, kjøpmann i Bergen, Fredrik Georg G. (1807-1859). Slektens opprinnelse er Lüneburg, nå i Niedersachsen). Litt.: Norske Slægter 1912 s. 122-123. Ingeborg Gade: Stamtavle over slegtene Gade og Wallem (bind 1, 1921).
Galle. Norsk adelsslekt fra middelalderen. Blant dens fremste representanter er riksråden Sven G., høvedsmann på Akershus 1470, og hans sønner Gaute G. til Nygård i Glemmen († ca 1553), høvedsmann på Båhus, og Olav G. til Tomb i Råde († 1531), lensherre over Akershus og stattholder sønnafjells 1525-1527. Slekten døde ut i slutten av 1600-tallet, etter å ha utvandret til Danmark omkring 1600-25.
Galtung 1. Norsk adelsslekt fra middelalderen, del av slekten fra Hatteberg og Mel i Kvinnherad, kjent fra 1200-tallet. Utdødd på mannssiden med Gaute Eriksson (G.) ca 1413. Navnet oppsto på begynnelsen av 1300-tallet med Sigurd Gautsson Galte. Slekten førte en galte i våpnet.
Galtung 2. Norsk adelsslekt som kan føres tilbake til 1519, (Johans på Aga i Ullensvang). Trolig etterkommer til Galtung 1. Giftet seg til Jondal i Hardanger. Admiral Lauritz Galtung til Tonsnes (ca 1610-1661). Norske Slægter 1912 s. 123-127.
Garben 1. Slekt innvandret fra Tyskland. Balthazar Nicolai G. (1794-1867), arkitekt, generalmajor, kammerherre hos Karl Johan 1839. Norske Slægter 1912 s. 128.
Garben 2. Norsk slekt, stammer kognatisk fra Garben I. Norske Slægter 1912 s. 128.
Garmann. Norsk slekt innvandert fra hertugdømmene. Eldste kjente stamfar er Johan G. (ca 1580-1651), som var rådmann i Haderslev, men flyttet til Norge 1628 med leidebrev fra Christian 4. og slo seg ned som kjøpmann på Bragernes. Senere ble han faktor ved Kongsberg sølvverk. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønnesønn, sorenskriver Johan G. (1717-1870). Herman G. (1612-1674), embedsmann av dansk ætt, utdannet i Tyskland, kom til Norge 1630 som underskriver på Akershus hos stattholderen Christoffer Urne, tollskriver i Bergen 1636, borger i Bergen 1648, rådmann samme år, byens første magistratspresident 1675, stor jordegodseier, var bosatt på Store Sandvikens gård. Johan Henrik G. (1673-1748), f i Aker, oberst og godseier, arvet 1701 gårdene Vestre Grefsen og Hovin i Aker, kom ved giftermål 1718 i besittelse av Frogner, Øvre Blindern, Søndre Tåsen, asle og Åsen, var bosatt på Hovin. Litt.: Norsk slektskalender II (1951) s. 97-104.
Gartner. Christian G (Hansen) († 1716), gartner, født i anmark, innvandret 1670 med amtmann Peder Tønder. Slo seg ca 1675 ned i Trondhjem, der han drev som anleggsgartner (bl a på Kalvksinnet) og hadde stor innflytelse på hagebrukets utvikling rundt byen. Han fikk senere sin egen kjøpmannsforretning, utga 1674 en hagebok.
Gasmann.
Gedde. Slekt fra Danmark og hertugdømmene. Hans Christopher G. (1738-1817), f. i Oldenburg, kommandant på Kongsvinger 1769, senere i Fredrikstad 1793-1802, fra 1796 direktør for Norges mil. oppmåling. Ble holdt ansvarlig for festningenes mangler ved det engelske bombardementet av København 1807, dømt til døden men benådet 1809. Friedrich Christopher G. (1781-1840), ingeniøroffiser, leder av havnevesenet, tollinspektør. Norske Slægter 1912 s. 128-130.
Geelmuyden. Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Gert Adriansen G. (ca 1632-1701), kjøpmann i Bergen. En gren av slekten ble adlet i 1783 som Gyldenkrantz. Jacob van der Wida G. (1704-1768), pionér i Grønlandshandelen, født i Bergen, siden handels- og skipsreder i Grimstad. Broren Niels Christian G. (1706-1770) anla kolonien Frederikshaab på Grønland 1742. Astronomen Hans G. (1844-1920).
Gerhardsen.
Germeten.
Gerner. Norsk slekt innvandret fra Danmark. Henrik G. (1781-1837), f. i Moss, forretningsmann og stortingsmann 1815-1818. Grunnla 1824 en mølleindustri i Moss. Gerner Mathisen Rederi-AS i Oslo. Norske Slægter 1912 s. 130-131.
Getz. Norsk slekt av tysk opprinnelse - fra Schwartzwald. Innvandret til Trondhjem med konditor og klobbvert Johan Bernhardus Nepomuk G. (1773-1824). Den nålevende slekt stammer fra hans sønner, bankdirektør Michael G. (1816-1875) og kjøpmann Anton Lauritz G. (1817-1868). Bernhard G. (1850-1901), professor i strafferett ved Christiania universitet, riksadvokat 1889-1901. Litt.: H. Krog Steffens: Norske Slægter 1912 s. 131-134.
Gierløff (Gierlöff).
Gisholt.
Giske-ætten. Norsk stormannsætt fra middelalderen, kjent fra omkring år 1000, stammet fra Torberg Arnesson av Arnmødlingætten (bror til Finn Arnesson og Kalv Arnesson) og Erling Skjalgssons datter Ragnhild. Giske-ætten døde ut på mannssiden i 1265. Gjennom flere kvinneledd kan slekten føres ned til Bjarkøy-ætten. Litt.: Christian C.A. Lange (ca 1860). P. Fylling: Giskeætten (1883).
Giæver.
Gjelsvik.
Gjengedal.
Gjerdrum.
Gjerløw.
Gjertsen (fra Froland). Fredrik G. (1831-1904), skolemann og forfatter, opprettet i 1869 en latin- og realskole i Christiania. Norske Slægter 1915 s. 58-60.
Gjessing.
Gjærvoll.
Gjør (Gjör). Norsk slekt som kan føres tilbake til Nicolaus Andersen, underkonstabel i Helsingør. Hans sønnesønn, Salomon G. (1744-1806), innvandret og ble rektor ved Christiansands katedralskole. Norsk slektskalender I (1949) s. 68-72.
Glad 1. Norsk slekt på 1500-tallet i Oslo. Olav Glad, borgemester 1585-91. Det er uvisst om denne slekten står i slektskap med Rasmus Glad (1526-1682), kalt Erasmus Lætus, dansk humanist, professor ved Københavns universitet, adlet 1569, kjent forfatter, som også hadde tilknytning til Oslo.
Glad 2. Norsk slekt som stammer fra Christopher Eriksen G. († 1619), sogneprest i Vågå i Gudbrandsdalen. Kanskje etterkommer til Glad 1. Navnet er også opptatt av en kognatisk linje som utgår fra sersjant i Elverum, Størk Christophersen G. (1661-1733). Christian G. (1794-1866), f. i Aker, generalmajor, kommandant på Akershus 1854, beplantet området på Akershus festning. Litt.: H. Munthe: En gammel militærslægt i Elverum (1905).
Gladtved.
Gleditsch. Norsk slekt av slavisk opprinnelse, kjent fra ca 1600. Innvandret med premierløytnant ved Akershusiske dragonregiment, Carl August Ludvig von G. (1759-1810), født i Sachsen. Jens Gran G. (1860-1931), biskop i Nidaros. Kristen Gran G. (1867-1946), oberstløytnant, sjef for landkartverket ved Norges geografiske oppmåling. Litt.: M. Gleditsch: Stamtavle over slægten Gleditsch (ny utg. 1965).
Glückstadt. Isak Moses Hartvig G. (1839-1910), dansk finansmann, drev bankierforretning i Christiania 1865-1870, var 1870-72 direktør for Den norske Creditbank. Navn etter byen G. vest for Hamburg.
Gløersen. Norsk slekt som stammer fra Halvard Hågensen Rønneld (ca 1580-1660), lensmann i Skjeberg. Hans sønnesønn, lensmann Gløer Jonsen Rønneld (ca 1640-1713), var far til kjøpmann på Fredrikshald Ole G. (ca 1673-1734), stamfar til den agnatiske gren, og Karen G., gift med Jørgen Hansen Guslund i Skjeberg. Fram dem utgår en kognatisk gren. Ole Kristian G. (1838-1916), forfatter og skolemann. Litt.: C. Holmsen: Slekten Gløersen (1929).
Godager. Skipsrederiet Odd Godager & Co., Oslo 1931.
Godal.
Golden. Norsk slekt med navn etter gården Gollen i Enningdalen. Brukseier Jens Madsen G. (1835-1919) overtok gården Berby, som ennå er i slektens eie, og hvor det i G.s tid har vært drevet husmor- og hagebruksskole.
Gording.
Graff. Rolf G. (1898-1945), offiser.
Graff-Wang. Rederiet Graff-Wang & Evjen, Oslo 1953.
Gram. Norsk slekt av dansk opprinnelse, som føres tilbake til Mads Nielsen G. († 1601), sogneprest i Fron i Gudbrandsdalen. Hans sønn, fogd i Gudbrandsdalen, Laurits Madssen G. (ca 1570-1645). Niels Gram (1664-1713), prest og eventyrer. Den nålevende slekt stammer fra sorenskriver i Ringerike og Hallingdal, Jens G. (1780-1824). Norske Slægter 1912 s. 134-136. Norsk slektskalender I (1949) s. 73-80. Norsk slektshistorisk tidsskrift xxii (1970).
Gran. Norsk slekt. Eldste kjente stamfar er Henrich G. (1721-1779), kjøpmann i Bergen. Fra hans sønn, kjøpmann og stadskaptein i Bergen, Jens G. (1758-1828), utgår flere linjer. Jens G. (1794-1881), kjøpmann og bankadministrator, stortingsmann. Litt.: H. Krog Steffens: Norske Slægter 1912 s. 136-140.
Grande.
Granum.
Green. To norske adelslekter fra senmiddelalderen, begge knyttet til Båhuslen, Green av Rossø og Green av Sundsby, kjent fra tiden omkring 1500. Til den siste slekten hørte Norges rikskansler, Anders Green til Sundsby (1550-1614), som bl annet ledet revisjonen av Christian 4.s norske lov (Landsloven) 1601-1604.
Grepp.
Gresvig. Aksel Johan G. (1876-1958), f. i Fredrikstad, forretningsmann og idrettsmann, eier av en sykkel- våpen- og sportsforretning med egen moderne fabrikk (fra 1939). Sønnen Knut Skjolden G. (1915-), eier av formaet Gresvig.
Grette. Sverre G. (1888-1959), leder av høyfjellskommisjonen 1933-1936, høyesterettsjustitiarius 1952-1958.
Greve. Norsk slekt av nederlandsk opprinnelse. Innvandret til Bergen på begynnelsen av 1600-tallet med Rollef G. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, gullsmed i Bergen, Jan Arentsen G. (1705-1773). Litt.: O. Ingstad: Slekten Greve 1943).
Grieg. Norsk slekt av skotsk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er John G. (1702-1774), gårdbruker i Cainbulgh, Aberdeenshire. Hans to sønner Alexander G. (1739-1803) og James G. (1747-1811) bosatte seg begge i Bergen som kjøpmenn. Georg Herman G. (1826-1910), boktrykker. Edvard Hagerup G. (1843-1907), komponist. Joachim G. (1849-1932), skipsmegler. John G. (1856-1905), boktrykker og forlegger. Harald Vollan G. (1894-), forlagsdirektør. Nordahl G. (1902-1943), dikter. Sigurd G. 1894-), arkeolog. Rederiet Halfdan Grieg & Co. Ltd. Litt: Norsk slektskalender II (1951) s. 105-115.
Grimelund.
Grimsgaard.
Grosch. Norsk gren av en tysk slekt. Heinrich August G. (1763-1843), maler og grafiker, f i Lübeck, innvandret 1810. Hans ønn, Christian Henrik G. (1801-1865), arkitekt, stadskonduktør i Christiania fra 1828. Hans sønn, Henrik August G. (1848-1929), museumskonservator.
Groth. Henrik Johan Florentz G. (1903-), forlagsredaktør. Helge Otto Aars G. (1913-1966), litteraturhistoriker.
Grubbe. Dansk adelsslekt, kjent siden middelalderen, utdøde i Danmark med Tønne G. til Lystrup (1651-1721). Sivert G. (1566-1636), dansk adelsmann, kansellisekretær i København. Ulrik Grubbe, kjøpmann i Christiania på 1700-tallet, som Grubbegate er oppkalt etter.
Grundt.
Grung.
Grüner 1 (myntmesterslekten). Slekt av dansk opprinnelse. Eldste kjente stamfar er Peter G. († 1650), myntmester i København, fra 1643 myntmester i Christiania. Den nålevende agnatiske gren utgår fra hans sønnesønn, sogneprest i Hedrum, Friederich G. (1655-1741). Navnet føres også av en kognatisk linje. Friederich Grüner († 1674), myntmester i Christiania fra 1651 etter sin far, Peter G. Eide fra 1672 Nedre Foss i Aker med Kongens Mølle, en eiendom som har gitt navnet til Grünerløkka. Litt.: Norske Slægter 1912 s. 140-141. G. Grüner: Myntmester Peter Grüner og hans efterkommere (1936).
Grüner 2 (fra Svendborg, Als, i Schleswig, nå i Danmark). Norske Slægter 1912 s. 141-143.
Grøgaard (fra Kristiansand). Norsk slektskalender I (1949) s. 81-85.
Grøn.
Grøndahl. Norsk slekt som føres tilbake til Christopher Flindrum i Ullensaker (ca 1600). Sønnesønnen Christopher Borgjerssøn (ca 1662-1742) ble eier av gården Østre Grøndalen i Ullensaker. Hans sønnesønns sønn var Christopher Andersen G. (1784-1864), grunnleggeren av boktrykkerfirmaet Grøndahl & Søn i Christiania. Anders Tandberg G. 1872-1953), boktrykker og bokhandler. Carl Christian G. (1915-), boktrykker. Litt.: W. P. Sommerfeldt: Boktrykker Christopher Grøndahls efterkommere (1916, ny utg. ved Elisa Tandberg 1950).
Grønvold. Norsk slekt, eldste kjente stamfar er fenrik Morten Hågensen G. på Stord (f ca 1658), gift med adelige Else Elisabeth Orning. Den nålevende slekt stammer fra hans to sønnesønner, oberstløytnant Friderich Martinus G. (1721-1809) og oberstløytnant Bernt Christian G. (1729-1797). Andre grener opptok navnet Orning.
Grøstad.
Graah. David G. (1803-1887), f ved Thisted i Danmark, kjøpmann, legatstifter, tok 1830 handelsborgerskap i Christiania, stiftet foreningen for dyrenes beskyttelse. Broren Knud G (1817-1909), innvandret 1835, anla bomullsspinneri og veveri, som sønnen Knud G. (1856-1908) førte videre.
Gude. Norsk slekt som antageligvis stammer fra Rendsburg i Holstein. Innvandret med Nicolaus G. (1624-1696), urmaker i Bergen. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, kjøpmann i Moss, Just Herman G. (1728-1799). Hans sønn var Hans Angell Gude (1771-1814), godseier og embedsmann, f i Moss, overkrigskommissær 1810, drept på mystisk vis. Hans Fredrik G. (1825-1903), maler, f i Christiania. Litt.: Magda Gude: Oplysninger om slekten G. (1935).
Gulbranson (fra Modum, Buskerud). Norske Slægter 1912 s. 143-145.
Gullestad.
Gullowsen.
Gullvåg.
Gunnerus. Johan Ernst G. (1718-1773), f i Christiania, biskop, stifter av det kgl norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.
Gustafson. Gabriel Adolf G. (1853-1915), f i Visby på Gotland, professor i arkeologi ved Kristiania universitet.
Gyldenkrantz. Norsk adelsslekt. Joachim Christian Geelmuyden (1730-1795), generalkrigskommissær i Bergen, ble i 1783 adlet under navnet G. Slekten døde ut allerede etter et par generasjoner.
Gyldenløve. Norsk adelsslekt. Henrik Jensson, ridder, eier av Austrått fra 1453. Sønnen Nils Henriksson († 1523), ridder og rikshovmester, var gidft med fru Ingerd Ottesdotter ("fru Inger til Austråt"). Deres fem døtre ble gift med danske adelsmenn og har en tallrik etterslekt. Navnet Gyldenløve ble også benyttet om en rekke uektefødte sønner av kongens, særlig kong Christian 4. og Christian 5.
Gyldenstjerne.
Gaarder.
Gaas. Hans G. (ca 1500-1578), av fynsk adelsslekt, biskop i Trondhjem. Hadde studert i Wittenberg, magister fra København 1548, biskop 1549. Litt.: A. Chr. Bang: Den norske Kirkes Historie i Reformasjonsaarhundretet (1895). Steinar Imsen: Superindendenten (198x).
.