Kastellegods på Innland, Ytterby sogn 2
Kastelle augustinerkorherrekloster og senere Kastelle godslens bønder ca 1300-1660 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo
1991-2003. Utgave 3, 14.11 2003. Tidligere trykt i Tore H Vigerust: Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160-1600 (Hovedoppgave i historie ved
Universitetet i Oslo våren 1991), side 178-185.
Navnet er pånytt drøftet i OGB VI.1, s. 122, som merknader til Fløgen i Solberg sogn, der det påpekes at belegget fra 1388 j Flaugheime med sannelighet kan være samme begyggelsen som det førnevnte til Kastelle kloster i Ytterby sogn. Det påpekes pånytt at gården er forsvunnet, lå i Y. sogn, samt den nye tolkningen at navnet betyr "vindfjöjel".
Jb 1354:113f Item i Flaugenne: 11 øresbol; som tilsvarer jt 1:3. (Tilvekst.)
Jb 1485:23 Fløgen: øde
1528 [mangler]
Jb 1568 [mangler]
= Høllen Nå Hölen, OGB V, s. 92. Av OGB tolket som "fördjupning i vatten(drag), vattenfylld grop"; "Gården ligger i en sänka mellan berg i närheten av en å. Denne sänka torde förr delvis ha varit vattenfylld."
At OGB ikke har fått med seg de to middelalderbeleggene på Kastelle-godset Fløgen sier endel om dette verkets store mangler. Det er imidlertid utelukket at disse beleggene kan svare til en senere eiendom ved samme slags navn, siden slikt ikke finnes i OGB. Navnet er forsvunnet. Jordetallet, 11 øresbol, er såpass høyt at eiendommen som sådann ikke forventes å forsvinne helt, selv ikke ved leireras, etc. Eiendommen bør derfor ha skiftet navn. Den språklige betydningen av Kastelle-godset Høllen, i samme sogn som Fløgen, er omtrent det samme (hvis vi holder utenfor tolkningen "vindfløy"). Vi kan derfor anta at Fløgen = Høllen. Dette kan ytterligere begrunnes: 1) Høllen er ikke tidligere belagt, 2) Høllens rekonstruerte jordetall på 8 øresbol samsvarer nesten til Fløgens (her kan en tenke seg at Fløgen har fått redusert jt som følge av ras), 3) Både Fløgen og Høllen lå øde ca. 1500, 4) En lengre ødeperiode kan i seg selv være årsak til navnebytte.
1528 [mangler i gjengjerden]
Jb 1568 Jon y Høllenn: 2 pund smør, 1 tønne malt, 8 skilling landskyld, 2 hester (s. 642)
(ca. 1400 Landskylden 1568 regnet tilbake: 8 skilling = 1/2 mark danske = 1 mark norske penninger = 8 øre norske penninger)
1568 Kastelle gods (feilaktig oppført som "prestegods"): Jon i Høllenn: 2 hester (s. 475)
Jb 1573 Peder y Høllen: 2 pund smør, 8 skilling landskyld, 2 hester (s. 690)
1573 Kastelle gods: Peder y Hollenn: 2 hester (s. 73)
[1573 Sankt Hans dags leding: mangler]
1573:286 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Peder: 2 album (= 8 øresbol)
1580 Kastelle gods: Peder: 2 hester
Jb 1580 Peder: 2 pund smør, 2 hester
1585 Kastelle gods: Peder (?): 2 hester
Jb 1585 Peder: 2 pund smør, 2 hester
1593 Kastelle gods: Peder: 4 hester
Jb 1593 Peder: 2 pund smør, 2 hester
1596 Kastelle gods: Peder: 2 hester
Jb 1596 Peder: 2 pund smør, 2 hester
1601 Kastelle gods: Peder: 2 hester
Jb 1601 Peder: 2 pund smør, 2 hester
1604 Kastelle gods: Anders: 10 skilling 2 album landskyld, 5 1/2 dr leding, 1 skjeppe mel, 2 pund 6 mark smør, 4 hester
1624 Kastelle gods: Kristen og Olle:
1625 Kastelle gods: Kristen og Olle: 10 skilling 2 album landskyld, 5 1/2 dr leding, 1 skjeppe mel, 3 pund 6 mark smør, 4 hester
1625 B Kastelle gods: Kristen og Helle, halvgård:
1650t Uspesifisert godskategori: Høllen, halvgård: Peder:10 skilling 2 album landskyld, 5 1/2 dr leding, 2 skjepper 3 skrull (ledings)mel, 2 pund smør, 14 mark ledingssmør, 4 hester.
Mangler hestegangen (1 tønne havre), som tyder på ødestatus. Malt opprinnelig pålagt, men forsvinner. Ulikheten i opplysningene i foringen kan ikke forklares. Har regnet med 4 hester i sum. Gården har fått økt landskylden mellom 1568 og 1604, uvisst av hvilken grunn.
Gudehjelm Nå Guddehjälm, OGB V, s. 90. Oppført i Jb 1354 under Harestad sogn.
Jb 1354:52f aff Gautahialmum: 12 øre sølv og 4 pund korn (á 185,17 kg = 740,68 kg bygg); dvs 12 øre f. + 16 øre f. (4 x 4) = 28 øre forngild; som tilsvarer jordtall 28 øresbol, eller jt 3:4
Jb 1485:10 Gautehielm: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 pund smør eller 4 dagers arbeid
1528:175 Mogens paa Gudehem: ga 24 skilling i gjengjerden
Jb 1530 Mons i gwdehielm: 1 1/2 pund smør i semje for leding
1566 3 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling penninger
(ca. 1400 Landskylden 1566-1568 regnet tilbake: 12 skilling = 3/4 mark danske = 1 1/2 mark norske penninger = 12 øre norske penninger)
Jb 1568 Jens Gøte (el. Gjedde), Jens Gide y Gudehielm (navnet kan leses Gude eller Giede): 3 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling landskyld, 4 hester (s. 642)
1568 Kastelle gods (feilaktig oppført som "prestegods"): Jens Gute, Ienns Gudte y Gudehielm: 4 hester (s. 475)
18.10 1571 Kronens gård Gudeholm i Ytterby sogn forlenes fri uten afgift til Christen (Christiern) Tommasson mot å være lensmannen på Båhus lydig. I 1585 var han borgermester i Kongelv (NRR I, s. 697; NRR II, s. 614).
Jb 1573 Christen Skriver y Gudehelm: 3 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling landskyld, 4 hester (s. 690)
1573 Kastelle gods: Christen Skriver y Gudehielm: 4 hester (s. 73)
1573:286 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Christen Skriver: 3 skilling (= 36 øresbol)
1580 Kastelle gods: Christen Skriver: 4 hester
Jb 1580 Christen: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1585 Kastelle gods: Christen Skriver: 4 hester
Jb 1585 Christen Skriver i Kongelv av Gudehjelm: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1593 Kastelle gods: Christen Skriver: 4 hester
Jb 1593 Christen Skriver på Gudehjelm: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1596 Kastelle gods: Christen Skriver: 4 hester
Jb 1596 Christen Skriver av Gudehjelm: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1601 Kastelle gods: Christen: 4 hester
Jb 1601 Christen Skriver av Gudehjelm: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1604 Kastelle gods: Ebbling: 8 skilling landskyld, 2 skilling leding, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 2 pund smør, 8 hester
1624 Kastelle gods: Elling (står uriktig i Gudebye): 8 hester (ikke annet i leding)
1625 Kastelle gods: Elling (el. Ebling): 8 skilling landskyld, 2 skilling leding, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 2 pund smør, 8 hester
1625 B Kastelle gods: Ebling, helgård:
Arbeidssmøret senere, innen 1580, avskaffet: men i denne gårdens tilfelle kan det ikke skyldes at brukeren utfører arbeidsplikten fysisk, siden gården anvendes som en bortforlent avlsgård.
Guddeby Nå Guddeby, By med 2 gårder Nedra Guddeby, Nr 2. Oppført i Jb 1354 under Harestad sogn.
Jb 1354:51f aff Gautaby: 4 1/2 mark sølv og 1/2 lest korn (= 6 pund á 185,17 kg = 1.111,02 kg bygg); dvs 36 øre f. + 24 øre f. (6 x 4) = 60 øre forngild; som tilsvarer jordtall 60 øresbol, eller jt 7:4
Guddeby (1)
Jb 1485:8 Gauteby: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 mark (= 16 skilling), 1 pund smør eller 4 dagers arbeid
(ca. 1400 Landskylden 1485 regnet tilbake: 16 skilling = 1 mark danske = 2 mark norske penninger = 16 øre norske penninger)
1528:175 Laurents paa Gudeby: ga 24 skilling i gjengjerden
Jb 1530 Lauris i gwdeby: 2 pund smør i semje for leding
1566 4 pund smør, 2 tønner malt, 2 tønner havre, 24 skilling penninger
Jb 1568 Peder y Gudeby: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 1 mark landskyld, 4 hester (s. 642)
1568 Kastelle gods (feilaktig oppført som "prestegods"): Peder Mogensson ibidem: 4 hester (s. 475)
Jb 1573 Peder Mogensson y Gudeby: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 mark landskyld, 4 hester (s. 690)
1573 Kastelle gods: Peder Mogensson y Gudeby: 4 hester (s. 73)
1573:227 Sankt Hans dags leding: Peder Mogensson: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør, 4 1/2 dr. Etter dette følger en innførsel: Peder y Lille Gudeby: 1 skjeppe mel, 6 mark smør, 3 dr. Denne gården er ellers ikke påtruffet (?). Merknad: i gresledingen (s. 286) står Klokkerbolet oppført mellom Peder i Guddeby og Karl i Guddeby. Kan tenkes at Lille-Guddeby i St.Hans ledingen er lik Klokkerbolet?
1573:286 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Peder: 1 skilling (= 12 øresbol)
1573:340 Kyndelsmesse leding: Peder: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør. Dessuten: Peder y Lillegudeby: 1 skjeppe mel, 6 mark smør
1580 Kastelle gods: Peder: 4 hester
Jb 1580 Peder Mogensson: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1585 Kastelle gods: Peder: 4 hester
Jb 1585 Peder: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1593 Kastelle gods: Peder: 4 hester
Jb 1593 Peder: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1596 Kastelle gods: Peder: 4 hester
Jb 1596 Peder: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1601 Kastelle gods: Peder: 4 hester
Jb 1601 Peder: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1604 Kastelle gods: Peder: 10 skilling 2 album landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1624 Kastelle gods: Hans Eriksson:
1625 Kastelle gods: Hans Eriksson: 10 skilling 2 album landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1625 B Kastelle gods: Hans Eriksson, helgård:
Arbeidssmøret senere avskaffet: dvs utfører arbeidsplikten fysisk.
Guddeby (2)
Jb 1354, se ovenfor
Jb 1485:9 annat Gauteby: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 mark (= 16 skilling), 1 pund smør eller 4 dagers arbeid
(ca. 1400 Landskylden 1485 regnet tilbake: 16 skilling = 1 mark danske = 2 mark norske penninger = 16 øre norske penninger)
1528:176 Severin paa Gudeby: ga 24 skilling i gjengjerden
Jb 1530 Søvren ibidem: 2 pund smør i semje for leding
1566, se ovenfor
Jb 1568 Olve ibidem: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 1 mark landskyld, 4 hester (s. 642)
1568 Kastelle gods (feilaktig oppført som "prestegods"): Øller y Gudebi: 4 hester (s. 475)
Jb 1573 Karl ibidem: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 mark landskyld, 4 hester (s. 690)
1573 Kastelle gods: Karl ibidem: 4 hester (s. 73)
1573:226 Sankt Hans dags leding: Karl: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør, 4 1/2 dr
1573:286 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Karl: 1 skilling (= 12 øresbol)
1573:340 Kyndelsmesse leding: Ølver: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør
1580 Kastelle gods: Karl: 4 hester
Jb 1580 Karl: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1585 Kastelle gods: Karl: 4 hester
Jb 1585 Karl: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1593 Kastelle gods: Karl: 4 hester
Jb 1593 Karl: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1596 Kastelle gods: Karl: 4 hester
Jb 1596 Karl: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1601 Kastelle gods: Karl: 4 hester
Jb 1601 Karl: 2 pund smør, 1 tønne malt, 4 hester
1604 Kastelle gods: Hans: 10 skilling 2 album landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1624 Kastelle gods: Per Olsson:
1625 Kastelle gods: Peder Olsson: 10 skilling 2 album landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1625 B Kastelle gods: Peder Olsson, helgård:
Arbeidssmøret senere avskaffet: dvs utfører arbeidsplikten fysisk.
Tunge Nå Tunge, By med 2 gårder, OGB V, s. 104-105: Nr 1 Västra Tunge, Nr 2 Östra Tunge. I Jb 1354 oppført under Harestad sogn.
Jb 1354:50f aff Tunghu: 9 pund korn (á 185,17 kg = 1.666,53 kg bygg) og 3 2-punds-løper smør (= 6 pund á 5,14 kg, eller 2 løper smør á 15,43 kg = 30,86 kg); dvs 36 øre f. (9 x 4) + 5 1/3 øre f. (2 x 2 2/3) = 41 1/3 øre forngild; som tilsvarer jordtall 41 øresbol 1 ørtogbol, eller jt 5:1:1
Tunge (1)
Jb 1485:11 Twnge: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 gyllen (= 12 skilling), 1 pund smør eller 4 dagers arbeid
(ca. 1400 Landskylden 1485 regnet tilbake: 12 skilling = 3/4 mark danske = 1 1/2 mark norske penninger = 12 øre norske penninger)
1528:176 Anders paa Thunge: ga 24 skilling i gjengjerden
1566 3 pund smør, 2 tønner malt, 2 tønner havre, 24 skilling penninger
Jb 1568 Anders y Tunge: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling landskyld, 4 hester (s. 642)
1568 Kastelle gods (feilaktig oppført som "prestegods"): Ioenn y Tormyr (i NRJ V, navneregister: uidentifisert): 4 hester (s. 475)
Jb 1573 Jon y Tungenn: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling landskyld, 4 hester (s. 690)
1573 Kastelle gods: Jon y Tunge: 4 hester (s. 73)
1573:226 Sankt Hans dags leding: Jon: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør, 4 1/2 dr
1573:286 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Jon: 1 skilling (= 12 øresbol)
1573:340 Kyndelsmesse leding: Jon: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør
1580 Kastelle gods: Jon: 4 hester
Jb 1580 Jon: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1585 Kastelle gods: Jon: 4 hester
Jb 1585 Olav: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1593 Kastelle gods: Jon: 4 hester
Jb 1593 Olav: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1596 Kastelle gods: Jon: 4 hester
Jb 1596 Olle: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1601 Kastelle gods: Jon: 4 hester
Jb 1601 Olle: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1604 Kastelle gods: Olle: 8 skilling landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1624 Kastelle gods: Sven Olsson:
1625 Kastelle gods: Sven Olsson: 8 skilling landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1625 B Kastelle gods: Sven Olsson, helgård:
Arbeidssmøret senere avskaffet: dvs utfører arbeidsplikten fysisk.
Tunge, (nr 2) Øster-Tunge
Jb 1354, se ovenfor
Jb 1485:12 ibidem (oppført etter Twnge): 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 gyllen (= 12 skilling), 1 pund smør eller 4 dagers arbeid
(ca. 1400 Landskylden 1485 regnet tilbake: 12 skilling = 3/4 mark danske = 1 1/2 mark norske penninger = 12 øre norske penninger)
1528:176 Laurents ibidem: ga 24 skilling i gjengjerden
1528;176 Erik ibidem: pauper, oppført i gjengjerden uten skillingstall
1566, se ovenfor
Jb 1568 Laurits y Østertunge: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling landskyld, 4 hester (s. 643)
1568 Kastelle gods (feilaktig oppført som "prestegods"): Laurits ibidem: 4 hester (s. 475)
Jb 1573 Laurits ibidem: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 12 skilling landskyld, 4 hester (s. 690)
1573 Kastelle gods: Laurits ibidem: 4 hester (s. 73)
1573:226 Sankt Hans dags leding: Laurits: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør, 4 1/2 dr
1573:286 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Laurits: 1 skilling (= 12 øresbol)
1573:340 Kyndelsmesse leding: Laurits: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør
1580 Kastelle gods: Laurits: 4 hester
Jb 1580 Laurits: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1585 Kastelle gods: Laurits: 4 hester
Jb 1585 Laurits: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1593 Kastelle gods: Laurits: 4 hester
Jb 1593 Laurits: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1596 Kastelle gods: Laurits: 4 hester
Jb 1596 Laurits: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1601 Kastelle gods: Laurits: 4 hester
Jb 1601 Laurits: 2 pund smør, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 4 hester
1604 Kastelle gods: Erik: 8 skilling landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1624 Kastelle gods: Erik:
1625 Kastelle gods: Erik Jensson: 8 skilling landskyld, 2 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 1 tønne malt, 1 tønne havre, 2 pund 9 mark smør, 8 hester
1625 B Kastelle gods: Erik Jensson, helgård:
Arbeidssmøret senere avskaffet: dvs utfører arbeidsplikten fysisk.
Elestorp Nå Elestorp, OGB V, s. 89. Gården er i Jb 1568 oppført under Kareby sogn. Jordtall rekonstruert til 3 øresbol, eller jt 0:3, etter snitt for ødegårdsskyld.
Jb 1485:15 Eilifstorp: 1 tønne malt
1528:175 Claus paa Elloffstorg: ga 24 skilling i gjengjerden
1528:175 Arvid ibidem: pauper, oppført i gjengjerden uten skillingstall.
Jb 1530:145 Claus i Elystorp: 4 pund smør
Jb 1568 Klaus y Ellestorp: 1 tønne malt (s. 643)
1568:473 Skattegods: Klaus i Ellestorp: 4 pund smør, høying, arbeid, 8 hester
Jb 1573 Halvor y Ellestorp: 1 tønne malt (s. 691)
1573:228 Sankt Hans dags leding: Halvor: 2 skjepper mel, 1/2 pund smør, 1/2 skilling
1573:285 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Halvor: 4 album (= 16 øresbol)
1573:341 Kyndelsmesse leding: Halvor: 2 skjepepr 1 skrull mel, 8 mark smør
Jb 1580 Halvor: 1 tønne malt
Jb 1585 Halvor: 1 tønne malt
Jb 1593 Halvor: 1 tønne malt
Jb 1596 Halvor: 1 tønne malt
Jb 1601 Halvor: 1 tønne malt
Mangler hestegangen (1 tønne havre), tyder på ødestatus. All foring går av skattegodset. Det er noe uvisst om Kastelles eiendom er en eiendomspart (dvs landskyldpart) i gården Elestorp, eller om den er en underliggende ødegård eller utjord "steint og reint". Regnet som det siste.
Kvernbakken Nå Kvarnebacken, OGB V, s. 97. I Jb 1568 oppført under Kareby sogn. Jordtall kan anslegsvis setter til 8 øresbol, eller jt 1:0. Eiendommen ikke regnet som bosatt av egen klosterlandbo.
1528 [mangler i gjengjerden]
Jb 1568 Sven pa Quernbacken: 2 pund smør (s. 643).
Jb 1573 [mangler]
Jb 1580 Hans: 1 tønne mel, 1 pund smør
Jb 1585 Hans: 1 tønne mel, 1 pund smør
Jb 1593 Hans: 1 tønne mel, 1 pund smør
Jb 1596 Hans: 1 tønne mel, 1 pund smør
Jb 1601 Hans: 1 tønne mel, 1 pund smør
1604 Kastelle gods: Anders: 1/2 tønne mel, 1 pund smør
1625 Kastelle gods: Nils Rasmusson: 1 tønne mel, 1 pund smør
1625 B Kastelle gods: Nils Rasmusson, (ikke med i summene som ødegård eller annet, siden den mangler foringen): 1 tønne mel, 1 pund smør
[!] 1650t Uspesifisert godskategori: Quernebacke: Laurits: 1 tønne skattemel [!], 1 pund smør.
Forholdet vedrørende Kvernbakken og det nedenfornevnte Kryplekvern kan inndeles i to tolkningsmuligheter: 1) det er snakk om 2 ulike eiendommer, beliggende på ulikt sted, 2) det er samme eiendom, på samme sted, med navnebytte.
Med tolkning nr 1): Det er mulig at en part av Kryplekvern senere, etter 1485, gikk inn i selve Ladegården, slik at eiendommen Kvernbakken utgjorde en eiendomsrest av kverna (eller kvernene). Dette kan forklare rentenedgangen i mel fra 4 til 1 tønne. 1 tønne mel kan være byttet ut mot 1 pund smør (ved landskyldregning), som ville gjøre at Kvernbakken utgjorde halvparten av Kryplekvern. Da kunne vi regne med mel til 1529 i summarum, og med smør fra 1537 (da vi må regne med at Ladegården er i full drift under Jørgen Stenssons forleningstid).
Med tolkning nr 2): Kryplekvern var først utskilt fra Lille-Konghelle og var eget eiendomsobjekt, gikk senere inn igjen i Ladegården (= Lille-Konghelle). Kvernbakken ny gård som Kastelle kloster erhverver i tiden 1485-1568.
Av disse mulighetene velger jeg tolkning nr 2), som er begrunnet i et eget kapittel.
Mangel på hestegangen (1 tønne havre) skyldes at den ikke kan være skrevet ut på kverner. uvisst om smør er pålagt for arbeidsplikt. Heller ikke pålagt foring.
Kryplekvern Se OGB V, s. 108. Ble av O.A. Johnsen, Boh. Eiendomsforhold (1905), s. 64 identifisert med Kastelle-godset Torska mylne i Jb 1354. Det kan begrunnes (lenger framme) at kryplekvern siden (i tiden etter 1485, innen 1520-tallet) inngår i Ladegården, slik at dens geografiske plassering var ved Ladegårdsbekken. Isåfall kan den i sin tid være utskilt fra Konghelle litle.
Jb 1485:157 Jtem Krypleqwerne j Ytherbysokn: går av 4 tønner mel
Lille-Konghelle = Ladegården. Nå også lik "Ytterby" gamle kirke (men dette er omstridt). I Jb 1354 oppført (uriktig) under Harestad sogn.
Nå (med endringer i geografisk plassering, m.v.) Kastellegården, OGB V, s. 92-96. Se også nedenfor under Konghelle by og Åbølet.
Jb 1354:50 aff Konungellu litlu: 4 merker sølv og 8 pund korn (á 185,17 kg = 1.481,36 kg bygg); dvs 32 øre f. + 32 øre f. (8 x 4) = 64 øre forngild; som tilsvarer jordtall 64 øresbol, eller 8:0
Jb 1485:158 Kwngelde litle oc j Ytherbysokn som er ladhe gaarden til Castelle
1484:199 Jtem i ladhegaarden: bodde bønder den tid.
1567 NRR
1594 Castel Ladegaard (JN, s. 180)
1616 Ladegaardens Marck (donasjonsbrev, trykt i Holmberg, Bohusläns Historia och Beskrifning 2 utg. (1867), 3, s. 134, og herifra inntatt i kapittel 3 ovenfor.
Jb 1697 Ladugårdh, Castellagård (OGB V, s. 92). Var krone-säteri ihvertfall til 1825.
Åbølet i kastellet Nå Klosterkullen, OGB V, s. 93, bl.a. med henvisning til ruiner ennå på kart av 1750, Brusewitz, Elfsyssel, s. 28 f., Holmberg, 2 utg., 3, s. 150. Utsnitt av dette kartet er gjengitt foran. Selve klosterbygningene samt øvrige bygninger som ligger i Kastellet, herunder regnet de tidligere bygningene til kongsgården i Kastellet. Kastalla klawsther Jb 1354:12. a Ingioldum klausteræins i Kastalla Jb 1354:15. Congella closther vdj Norghe 1400-tallsskrift på Jb 1354:bakpå. Monasterij Castelle Jb 1485:2, 160. Castelle cløster Jb 1485:4, 1484:185, 1498.221. til Castelle Jb 1485:37, 52, 158. Castelle cløster wid Kungeld 1498:204. Castelle gootz 1498:213. Kastelle cløsther 1498:216. Castelle landbo 1498:229. in prefata Castellia 1498:232. Castelle godtzs Jb 1568:651. En lang rekke flere belegg i OGB V, s. 92.
1208 at Munklifi, der begraves baglerhøvdingen og sysselmann i Elvsyssel Jon Drottning, sønn av Jon ór Tjørn. Soga om birkebeiner og baglere, Eirspennil (utg. F. Jónsson), s. 449.
4.12 1429 Døde på Båhus broder Lucas, generalkonfessor i Paradisus, og ble begravet i klostret i Konghelle (Vadstena klosters Minnesbok. Diarivm Vazstenense, (oversettelse), Stockholm, 1918, s. 117).
Jb 1354:127 abøleth i Kastala: Har oppgitt jordtall sammen med Torskemølle (ved Torske), ialt 11 markebol.
Åbølet må regnes som tilvekst til Kastelle kloster en stund etter grunnleggelsen. Fra starten av perioden som Korskirke og senere kloster, utgjorde kirken og tilhørende bygninger kun en del av Kastellet, kronen eide hovedparten. Kronen eide fremdeles kongsgård i Konghelle på 1200-tallet. En kan anta det med Åbølet og hele summen på 11 markebol må tilsvare hele bygningskomplekset i Kastellet. Kronens hoveddel må således ha gått over til Kastelle kloster. Dette kan ha funnet sted så sent som omkring 1310, ved flyttingen av kronens aktivitet fra Konghelle til Bågehus (Båhus).
Munkholmen Nå Munk(e)holmen (-holmarna), OGB V, s. 152. Eiendommen utaksert (uten jt). Inngår trolig i Jb 1354 under Åbølet i Kastelle.
(1308) A mwnka holmen Erikskrøniken, vers 2883, om hendelser 1308, kongemøte mellom hertug Erik og norskekongen Håkon (Erikskrönikan, utg. Rolf Pipping (Samlingar utgivna av Svenska Fornskrift-Sällskapet, häfte 231, Band 68, nytryck 1963), jfr. Rolf Pipping, Kommentar till Erikskrönikan (Svenska Litteratursällskapet i Finland, CLXXXVII (Helsingfors 1926), s. 596-598).
Jb 1485:156 Jtem Mwnkeholmen liggendes i elven ned fra Kastelle
1594 Munckeholmen (JN, s. 183)
Konghelle by Selve kjøpstaden Konghelle. Se utførlig i OGB V, s. 111-115.
Jb 1485:148-55 Kwngeldeby. Kungelde.
1 tomt som Tore Olavsson uppå bor: 4 skilling
1 tomt der Torkell Gunnelvsson bor: 4 skilling
1 tomt fra gaten i elven som Markvard Stæker bor: 8 skilling. (= Markvard Stake, rådmann i Konghelle 12.3 1497, DN I, nr. 989.)
1 tomt som Simon Skredder og gamle Nils Jude uppå bor: 8 skilling. (En Nils Jude [d.y.] er borger i Konghelle 22.11 1499, DN II ?, nr. 1008, og uviss dag 1500, DN V, nr. 989.)
Summa av tuffther i Kungelde: 2 gyllen penninger. (4 + 4 + 8 + 8 skilling = 24 skilling, gir 1 gyllen = 12 skilling). Dette gir en gjennomsnittsstørrelse av de 4 tomtene på 6 skilling.
(ca. 1400 Landskylden 1485 regnet tilbake: 24 skilling = 1 1/2 mark danske = 3 mark norske penninger = 24 øre norske penninger)
1601 Fra Båhus len og Vigens jordebok 1.5 1601 - 1.5 1602, inntektsekstrakter bak i boken: Opborit thil Jordskld aff Krone Jorder udj Konngellff Som er: 7 daler 7 1/2 skilling 1/2 alb. Det er vel her regnet som vanlig på denne tiden med 1 daler = 4 mark á 16 skilling = 60 skilling. Den oppgitte sum tilsvarer derfor 427 1/2 skilling. Tenker en seg en gjennomsnittsstørrelse på 6 skilling, tilsvarer krongodsets andel av Konghelle kjøpstad til 71 tomter. En sum på bytomtene på 427 1/2 skilling kunne ca. 1400, hvis det tilbakeregnes slik som for Kastelle klosters gårder i 1485, ha utgjort en sum på 855 øre norske penninger. Da denne summer er urimelig høy, må det innebære at tomteleien i kjøpstaden Konghelle ble oppjustert kraftig i tiden ca. 1400-1601.
Høvedsmannen på Båhus overlater krongods til kjøpmennene i Konghelle (til forvaltning) ved tiden omkring 1550. Dette godset blir ventelig forvaltet av byfogden, som på den måten får økt sine oppgaver. Siden Kastelle klosters tomter senere forsvinner, kunne en tenke seg at denne godsovergangen til kronen og kjøpstadens forvaltere har funnet sted på samme tid, ca 1550. Som følge av disse antagelsene er det regnet med at Kastelle har eid tomtene til senest 1520-tallet, og inntektene er derfor tatt med i summarum for 1523-37. Om Jørgen Stensson avhendet bytomtene, kan vi ta det for nokså gitt at han fikk jevngodt gods tilbake i bytte.
Skirbåge Se OGB V, s. 115. Beliggenhet er særlig drøftet av P.A. Munch 1848-1851.
1135 til Skurbága, Skurbaga, Eirspennil, s. 173, 174. Det ble holdt et skutilslag på gården 1135, da venderne angrep kjøpstaden Konghelle. En slikt gilde taler snarere for enn imot at eiendommen allerede dengang lå i by med flere gårder.
Skirbåge Kastelle klosters eiendommer:
Jb 1354:50f aff Skyrbaghom, av den første gården: 1/2 mark sølv; dvs 4 øre forngild; som tilsvarer jordtall 4 øresbol, eller jt 0:4
Jb 1354:51 aff adrum gardenum, av den andre gården: 1/2 mark (dvs sølv) og 1 pund korn (= 185,17 kg bygg); dvs 4 øre f. + 4 øre f. = 8 øre forngild; som tilsvarer jordtall 8 øresbol, eller jt 1:0
Jb 1354:95ff Item aff Skyrbaghom: 4 ørtogbol kjøpte bror Gunnar av Arne. = jt 0:1:1
1 øresbol gav Tore berserk for husfrøya og stedottra si. = jt 0:1
2 ørtogbol var kjøpt av Aslak karre. = jt 0:0:2
1 ørtogbol av Steinar (trolig gitt). = jt 0:0:1
1/2 åker, som lå ved Torbjørn gale, gav Disa for sønn sin. (Satt = 1/2 øb, jt 0:1/2
1/2 åker av Alv for sønn sin. (Satt = 1/2 øb, jt 0:1/2
Sum av nyerhvervelser i byen: regner en 1/2 åker = 1/2 øb blir summen ca jt 0:4:1
Kastelles samlede jt i Skirbåge blir 4 + 8 + 4 1/3 øb = 16 1/3 øb, eller jt 2:0:1.
Skirbåge andre eiere:
1388 Mariakirken i Konghelle: J Skyrfbaghum: 1/2 markebol og 1 1/2 teig for 3 øresbol; dvs samlet jordtall 4 øb + 3 øb = jt 0:7 (RB, s. 328). Dessuten eier kirken 1 markebol j Bakka.
1388 Ytterby kirke: J Bakka j Skyruaghalida, dvs Bakke i Skirbåge lide: 1 øresbol.
Jtem ibidem j bøle Tolfs fola, i Tolv foles bøle: 1/2 øresbol.
Jtem ibidem j bøle Torbiorn gasa, i Torbjørn gås' bøle: 1/2 ørtogbol.
Jtem ibidem j bøle Olafs notara, i Olav notars (yrkestittel; fisker) bøle: 1/2 ørtogbol.
Jtem ibidem j bøle Kiætillz Suæinungs, i Kjetil Svennungssons bøle: 15 penninger (som tilsvarer jordtall 15 penningbol, eller jt 0:0:0:15).
Jtem j Skyruaghum: 1 teig æinskiftan or, (dvs. uskiftet i marken, ikke steint og reint)
Ytterby kirke eide dessuten bl.a. i Oppsal, 1 ørtogbol; og i Torp, 1/2 øresbol.
31.8 1359 i Skyrbaghom: 1 markebol i Skirbåge, hvorav 5 øresbol lå i Oppsal, innløses fra en privatperson på kongens vegne av høvedsmannen på Bågehus, Reidar Jonsson (Darre). Det nevnes uttrykkelig at kongen er sameiger i Skirbåge (DN XI, nr. 48).
Eierfordelignen viser at Skirbåge var delt i svært mange gårder og en rekke små parter med åkre. Kastelle kloster eide 2 av gårdene, Mariakirken 1, 4 andre er navngitt der Ytterby kirke eier småparter, samt at kongen var sameier. Siden Skirbåge utgjorde en egen lide, det tilsvarer jt 12:0, inkludert Oppsal og Bakke. P.A. Munch har begrunnet at de små partene i S. utgjorde en tettbegyggelse langs elven ved Båholmen, en vidstrakt kjøpstadsbebyggelse. Forklaringen er meget rimelig, og kan støtte seg på opplysninger fra 1400-1500-tallet om strandbebyggelse i samme område nevnt i kjøpstadens privilegier.
Karlsbåge Se OGB V, s. 114. (Viser til E. Abrahamson (Bohuslänska studier tillägnade landshövdingen Oscar von Sydow 12 juli 1933 av Göteborgs och Bohusläns fornminnesförening, s. 256). Drøftet i to artikler av P A Munch, Norsk Tidsskrift (utg. C A Lange, Christiania), 3 (1848), s. 291 ff., 5 (1851), 56 ff.). De teoriene som der er framført om navnetydningen, både til Karlsbåge, Skirbåge og andre bosetningslokaliteter i områder i og omkring Båhus og Kongelv, må inntil videre holdes utenfor, siden de fullstendig ser bort ifra opplysninger som jordetall og landskyldstørrelser, men utelukkende ser på navnene rent filologisk.]
Beliggenhet særlig drøftet av P.A. Munch 1848-1851.
Jb 1354:54f aff Karlsbaghom: 4 merker sølv og 15 pund korn (á 185,17 kg = 2.777,55 kg bygg); dvs 32 øre f. + 60 øre f. (15 x 4) = 92 øresbol, eller jt 11:4
1498:219f (tekst kap. 2)
2 gårder som er kommet fra Kastelle kloster og under ladegaarden til Bahwss, skal fortsatt bli til kronen. Se nedenfor under Båhus ladegård.
= Båhus ladegård
1498:220f (tekst kap. 2)
2 gårder som er kommet fra Kastelle kloster og under ladegaarden til Bahwss, skal fortsatt bli til kronen. Disse 2 må være Skirbåge, det klosteret eide der, samt Karlsbåge. De skulle, sammen med Gunnesby på Hisingen, bli ved kronen ettersom disse gårdene hadde vært til kronen i langsommelig tid. (Antageligvis siden 1354-1359.)
Båhus ladegård har ved grunnleggelsen trolig hatt et jt på 12:0 + 11:4 = jt 23:4. Det gjør ladegården til den største kjente landbrukseiendommene i Norge i senmiddelalderen. Eiendommens enger har kunnet vinterfø 23x8 nøt = 188 stk.
6.6 1518 Inventarium på Båhus som avleveres av høvedsmann herr Gaute Galle (Sveinsson) til ny høvedsmann herr Knut Knutsson [båt], nevnes bl.a. følgende som troligst befinner seg på Ladegården: 2 dragehester, 2 kvernhester, 5 levende kyr (køør), 24 voksne svin (NRJ III, s. 5). Med "dragehest" menes hest som drar plog, kalles også "dragere", se J. Pettersson, De levde bland bergen (1971), "Hästuppbåd", s. 108.
[våren] 1522 Inventarium på Båhus som avleveres av høvedsmann, hederlige svein væpner Hermann Matsson (Skriver) til ny høvedsmann væpner Hans Eriksson [hund], nevnes bl.a. følgende som troligst befinner seg på Ladegården: 2 dragehester, 2 kvernhester, 22 kyr (kjør), 7 ungnøt, 89 stykker svin, 106 levende okser, og var der noen stutet iblant (DN V, nr. 1034).
[våren] 1523 Kvittanse for inventarium på Båhus etter fullført regnskapsår 1522 (fullføres normalt 1.5 året etter) for Hans Eriksson. Revisjon datert 16.8 1524. Det nevnes bl.a. følgende som troligst befinner seg på Ladegården: 22 levende kyr (kjør) (NRR I, s. 5).
ca 1530-1544 bakerst i Jb for Båhus len ca 1530 og Jb for Vigen 1544: spesifiserte oppgaver over arbeidsplikten til alle bøndene i Båhus len, bl.a. hvilke bønder og hvordan arbeidet skal utføres j ladz gard med høying, husbygging, pløying, og slåing i ladheghorenn (NRJ V, s. 267-268).
21.5 1613 Båhus Slotts inventarium da velbyrdige Jørgen Lunge til Odden annammet Båhus:
Wdj Ladegaarden: 51 kjør, 1 tjur, 5 svin, 3 arbeidshester. Overføres til slottsregnskapet for 1614.
1618 Båhus Slotts inventarium som og leveres velbyrdige herr Jens Sparre:
Finndis wdj Ladegaardenn: 51 kjør, 1 tjur, 5 svin, 2 arbeidshester.
1621 Dokument i UB Göteborg som nærmere spesifiserer arbeidsplikten på Båhus ladegård.
x