Kastellegods på Innland, Vesterland sogn
Kastelle augustinerkorherrekloster og senere Kastelle godslens bønder ca 1300-1660 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1991-2003. Utgave 3, 14.11 2003. Tidligere trykt i Tore H Vigerust: Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160-1600 (Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo våren 1991), side 197-199.

Torske Nå Torrskog, By med 2 gårder, OGB X, s. 55-56: Nr 1 Sörgården, Nr 2 Norgården. I høymiddelalderen Torska; 1300-t Torskabod, 1485-1573 Torske, siden 1580 kalt Torskog. I Jb 1354 oppført under Romeland sogn. OGB X har s. 61 registrert Torskabacka og Torskeboda under "Försvunna namn".

1249 Kong Håkon Håkonsson og hele hæren seilte opp Gøtelv til Lødøse og la til ved Torskebakke, at Thorskabacka, vest for elven rett overfor Lødøse fyrir vestan anna jafgegnt Liodhusum, og ventet der til Birger jarl kom. Kilde: Håkon Håkonssons saga (f.eks. utgaven i Det Arnamagnæanske Haandskrift 81a Fol, (Skálholtsbók yngsta), utg. A. Kjær, s. 620; oversettelse Finn Hødnebø, Norges kongesagaer 4, Gyldendal, Oslo 1979, s. 264).

Jb 1354:106f aff Torskabudum: 3 merker sølv, 1 pund malt (= 185,17 kg) og 1 3-punds-løp smør (= 15,43 kg); dvs 24 øre f. + 6 øre f. + 2 2/3 øre f. = 32 2/3 øre forngild; som tilsvarer jordtall 32 øresbol 2 ørtogbol, eller jt 4:0:2

Torske

Jb 1485:45ff Torska: 6 pund smør. Merknad til de to gårdene i Torske: gikk av disse 2 gårder 9 gyllen reidepenninger den tid gamle Lødilse var bygd (dvs innen Lødøses brann med påfølgende grunnleggelse av Ny Lødøse i 1473). 9 gyllen á 12 skilling = 108 skilling = 6 3/4 mark danske.

(ca. 1400 Reidepenningene (av fergetrafikken) >1473 regnet tilbake: 108 skilling = 6 3/4 mark danske = 13 1/2 mark norske penninger = 108 øre norske penninger). Som et apropos til denne fergetrafikken kan det nevnes gården Fergehagen, nå Färj(e)hagen i samme sogn, belagt allerede i Jb ca 1530 Fforyhage (NRJ V, s. ) og Jb 1568 Ferehoffuenn (NRJ V, s. ), jfr. OGB X, s. 43.

Jb 1485:141 Torska: går fri for 4 dagers arbeid (pga annen arbeidsytelse i fergetrafikken på Lødøse)

1528:197 Mogens paa Tonske: ga 24 skilling i gjengjerden

Jb 1568 Mogens y Thorske: 6 pund smør, 1 tønne mel, 4 hester (s. 644)

1568 Kastelle gods: Mogens y Torshe: 4 hester (s. 547)

Jb 1573 Olav y Thorske: 5 pund smør, 4 hester (s. 693)

1573 Kastelle gods: Olav y Thorska (el -e): 4 hester (s. 150)

1580 Kastelle gods: Olav: 4 hester

Jb 1580 Olav i Thorskouff: 5 pund smør, 4 hester

1585 Kastelle gods: Olav: 4 hester

Jb 1585 Olav: 5 pund smør, 4 hester

1593 Kastelle gods: Olav: 4 hester

Jb 1593 Olav: 5 pund smør, 4 hester

1596 Kastelle gods: Olle: 4 hester

Jb 1596 Olle: 5 pund smør, 4 hester

1601 Kastelle gods: Olle: 4 hester

Jb 1601 Olle: 5 pund smør, 4 hester

1604 Kastelle gods: Olle: 5 pund smør, 8 hester

1624 Kastelle gods: Olle: 8 hester (dvs ingen leding)

1625 Kastelle gods: Olle Andersson i Thorskouff: 5 pund smør, 8 hester

1625 B Kastelle gods: Olle Andersson, helgård:

Melet i Jb 1568, 1 tønne, er ikke nevnt i Jb 1485, og må utvilsomt skrive seg fra Torskamylne, se nedenfor. Senkning av smør fra 6 til 5 pund i 1573. Gårdene var fri for arbeidsplikten i 1485, og har heller ikke senere fått den pålagt, som en ser av summene på smøret (men kan ha utført arbeidsplikt rent fysisk på Ladegården).

Torske, Torskog

Jb 1354, se ovenfor

Jb 1485:46f ibidem (oppført etter Torska): 3 pund smør. Merknader om reidepenninger: se ovenfor.

Jb 1485:141 Torska: går fri for 4 dagers arbeid (pga annen arbeidsytelse i fergetrafikken på Lødøse)

1528:197 Anders ibidem: ga 24 skilling i gjengjerden

Jb 1568 Torbjørn ibidem: 3 pund smør, 1/2 tønne mel, 4 hester (s. 644)

1568 Kastelle gods: Torbjørn ibidem: 4 hester (s. 547)

Jb 1573 Sven ibidem: 2 pund smør, 4 hester (s. 693)

1573 Kastelle gods: Sven ibidem: 4 hester (s. 150)

1580 Kastelle gods: Brønnild: 4 hester

Jb 1580 Brønnild: 3 pund smør, 4 hester

1585 Kastelle gods: Brønnild: 4 hester

Jb 1585 Brønnell: 3 pund smør, 4 hester

1593 Kastelle gods: Brønnild: 4 hester

Jb 1593 Brønnild: 3 pund smør, 4 hester

1596 Kastelle gods: Brønnild: 4 hester

Jb 1596 Brønnild: 3 pund smør, 4 hester

1601 Kastelle gods: Brønnild: 4 hester

Jb 1601 Brønnild: 3 pund smør, 4 hester

1604 Kastelle gods: Ingeborg: 3 pund smør, 8 hester

1624 Kastelle gods: Nils og Hågen: 8 hester (dvs ingen leding)

Melet i Jb 1568, 1/2 tønne, er ikke nevnt i Jb 1485, og må utvilsomt skrive seg fra Torskamylne, se nedenfor.

1625 Kastelle gods: Nils og Hågen Brynnillsson: 3 pund smør, 8 hester

1625 B Kastelle gods: Nils og Hågen, helgård:

Torskemølle Se OGB V, s. 108 og 110, under Ytterby sogn, der det (etter O.A. Johnsen, Boh. Eiendomsforhold (1905), s. 64) menes å være lik Kryplekvern i Kastelle Jb 1485. Intet jordtall i høymiddelalderen, se nedenfor.

Jb 1354:127 Torska mylna. Uspesifisert verdi eller jordtall. Har enten fått oppgitt jordtall sammen med Åbølet i Kastelle, ialt 11 markebol (men dette jt er trolig for Åbølet alene), eller (helst) er utaksert i Jb 1354.

Jb 1568 se ovenfor: 1 tønne mel + 1/2 tønne mel = 1 1/2 tønne mel, er vel for en mylne.

[=] Amundsrød Nå Amneröd, By med 2 gårder, OGB X, s. 38: Nr 1 Norgården, krone, Nr 2 Sörgården, krone.

>1388 Agmunda rudi (RB, s. 343)

1528:197 Sven paa Ananderud: ga 24 skilling i gjengjerden; Anders paa Ammenrud: oppført i gjengjerden uten skillingstall

1530:149 Sven y Amwnderudt: 3 pund smør, 2 1/2 skilling i leding (gods uten semje)

Jb 1568:644 Åsmund y Amundrødt: 1/2 tønne mel

Kanskje dette er en del av Torskemølle, for Amundsrød ligger like nord for Torske.

1568:546 Krongods: Sven i Amundrøt: 3 pund smør, 8 hester. Kirkegods: Jon y Amudrøt: 2 pund smør, 4 hester

1624 Kastelle gods: Anders i Amundrød: 8 hester

1625 B Kirkegods: Asmund Olsson i Amundrød, halvgård: 2 skjepper smør, 8 hester. Det er mulig at innførselen 1624 skal være for kirkegods, ikke Kastelle gods.

Torskemølle, sum mølleskyld 1568: 2 tønner mel. Om en holder utenfor betraktningen at Torskemølle i høymiddelalderen drev for hele Kastelle klosters regning (tok til kornmaling hele klosterets kornskyld), men betraktet det som en vanlig eiendom, kan en utføre følgende resonnement: Det må være rimelig at utnyttelsen ikke kan være noe lavere ved tiden omkring 1300-50 enn i 1568, fordi kornproduksjonen var mye større på 1300-t enn 1500-tallet, kan vi minst regne Kastelle klosters inntekt ca 1300 som 2 tønner mel. Etter den landskyldregningen som er anvendt (1 tønne = 1 såld = 1/2 pund) kan mølleskylden anslås til 1 pund mel. Etter verdi blir dette lik 6 øre forngild. Da vi må regne med høyere kornproduksjon ca 1300, innebærer det sannsynligvis også en høyere inntekt av mølla på den tiden. Vi kunne således trygt regne med 8 øre forngild, eller 1 mark f., omsatt like verdifullt som jordetall 1:0.

Mot dette resonnement taler naturligvis det angjørende at Torskemølle nevnes i samme setning som Åbølet i kastellet, med jordtall 11:0. Hvis Torskemølle hadde selvstendig jt, skulle dette atllet ha kommet først, før navnet Åbølet. Vi må derfor slutte at Torskemølle var uten jordtall, og dens driftsmessige funksjon fast tilknyttet Åbølet i kastellet. Siden Torske alltis i nyere tid har vært kjent for sine kverner og møller, kan vi regne med at eiendommen hadde en fremtredende stilling i høymiddelalderen. Det er ganske rimelig å regne med at Torskemølle i høymiddelalderen hadde til oppgave å male til mel hele Kastelle klosters mottak av landskyld i korn, 30 tonn bygg. I tillegg til dette kommer eventuell maling for andre korneiere, mot penninegbetaling eller melskyld.

Skallerød Nå Skalleröd, OGB X, s. 32. Tilvekst til Kastelle-godset i tiden 1300/15 - 1354.

Jb 1354:120 j Skallarudi: 3 øresbol, eller jt 0:3.

1528 [mangler i gjengjerden]

1568:547 Krongods: Arvid i Shollerøt: 1 pund smør, 6 skilling landskyld, 4 hester

(Gården nevnes ikke senere som Kastelle-gods.)

x