Kastellegods på Innland, Harestad sogn
Kastelle augustinerkorherrekloster og senere Kastelle godslens bønder ca 1300-1660 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1991-2003. Utgave 3, 14.11 2003. Tidligere trykt i Tore H Vigerust: Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160-1600 (Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo våren 1991), side 186-188.


Harestad sogn i Harund stada sokn Jb 1354:47. Til dette sognet ble i Jb 1354 henført en rekke gårder som opplagt må ha ligget i Ytterby sogn, f.eks. Karlsbåge og Skirbåge. Haristadsokn Jb 1485:27. Harrestad soghnn 1528:177. Harestad sog[en] Jb 1530:146. Harresta Sogenn Jb 1568:643. Harrestad Sogenn Jb 1601. Navnet er drøftet i OGB V, s. 1-2.

[Harestad =] Kirkeby Nå Kyrkeby, By med 7 gårder, OGB V, s. 5-7. I 1568 er 3 gårder i Kirkeby skattegods, 1 jord er kirkejord, s. 476, mens 2 gårder er Kastelle-gods. Nr 1 Annexegården, kirkegods, Nr 2 Bergegården, skatte, Nr 3 Västergården, skatte, Nr 4 Övergården, krone, Nr 5 Nedergården, krone, Nr 6 Mellangården, krone, Nr 7 Lillegården, krone. Av torp och lägenheter finnes: Flågen.

OGB har ikke identifisert Harestad sogns navn med Kirkeby, denne identifiseringen er ny hér. OGB har ikke registrert de to Kastelle-gårdene i Jb 1354 blandt gårdene i sognet.

>1388 Maria kirken i Konghelle eide: j Harundastaf: 3 øresbol, gitt av Peter bonde (RB, s. 329), dette må være en del av Harestad by = Kirkeby, siden Harestad her ikke kalles sogn, men oppføres som en gård.

>1388 Torsby kirke eide j Harondastaf 1/2 markebol, gitt for Helge på Gloses sjel (RB, s. 333). Dette må også være en gård.

>1388 Harestad prestebol: j Kirkiubønum 3 øresbol, ga Peter bonde; 1 ørtogbol ga Olav Glødersson (RB, s. 334).

1528:178f Evind paa Kirckeby [1]: ga 24 skilling i gjengjerden; Karl ibidem [2]: pauper, oppført uten skillingstall; Jon ibidem [3]: oppført uten skillingstall; Birger ibidem [4]: ga 10 skilling i gjengjerden; Svenning paa Kirckeby [5]: ga 24 skilling i gjengjerden; Mogens ibidem [6]: pauper, oppført uten skillingstall; Simon ibidem [7]: ga 24 skilling i gjengjerden; Hartvik dtj Kirckeby [8]: ga 24 skilling i gjengjerden; Elisabet i Kirckeby [9]: oppført uten skillingstall. Det må konstateres at byen er fullbyggd, de 7 jordeboksgårdene inneholder 1528 9 bruk, men hvilke som er Kastelle-gods lar seg ikke lett peke ut.

Jb 1530:146 Even i kirkyby [1]: 3 tønner malt, høyslett, 4 dagers arbeid om året; Jon ibidem [2]: 2 tønner malt, hestegang (1 tønne havre), vabit (1 tønne bygg), 1 lam, never, 2 høns, 1 gås, lin, bønner, 3 favner ved, høying og arbeid; Anders ibidem [3]: 1 pund smør ffor berssbordt (se merknad nedenfor); Hartvig ibidem [4]: 1 lam, never, 2 høns, 1 gås, lin, bønner, hestegang (1 tønne havre), vabit (1 tønne bygg), 2 tønner malt, 3 favner ved, høying og arbeide, 1 pund smør ffor marckebordt. Alle disse gårdene oppføres under skattegodset, ingen gård i Kirleby står under krongodset. I forhold til gjengjerden 1528 mangler vi i Jb 1530 opplysninger om Karl, Birger, Svenning og Mogens, 2 eller flere av disse er da brukere av Kastelle-godset.



[Harestad =] Kirkeby

Jb 1354:47 I Harund stada sokn, aff adrum gardenum, dvs av den ene gården i Harestad kirkeby: 6 øre sølv; dvs 6 øre forngild; som tilsvarer jordtall 6 øresbol, eller jt 0:6. Har mest trolig fått økt jordtallet inntil 1485. En mulighet kan være at det gamle jordtallet, rekonstruert etter øresskyld, var åt skåron, dvs. av en eldre taksasjon enn den forngilde. Dette kunne forklare at gårdene siden ble regnet som helgårder, ikke halvgårder. Nytt jt rekonstruert til 10 øresbol, derfor er det regnet med en godsvekst på jt 0:4.

Jb 1485:28 Kirkieby: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 pund smør eller 4 dagers arbeid

1528 se ovenfor

Jb 1568 Jon y Kirkeby: 3 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester (s. 643)

1568 Kastelle gods: Torsten y Kierckebi: 4 hester (s. 479)

Jb 1573 Jon y Kierkeby: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester (s. 692)

1573 Kastelle gods: Jon y Kierckeby: 4 hester (s. 87)

1573:228 Sankt Hans dags leding: Jon: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør, 4 1/2 dr (uviss identifisering: i Kirkeby registreres 6 gårder, ulik størrelse)

1573:290 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Jon Andersson ibidem: 4 album (= 16 øresbol); Jon Pedersson ibidem: 1 skilling (= 12 øresbol); samt Olav i Kirckeby: 4 album (= 16 øresbol), usikkert hvem som er den riktige. Det er mulig at Kastelle-godset her er representert ved Jon Pedersson og Ragnelle (se nedenfor), hver 1 skilling (= 12 øb).

1573:341 Kyndelsmesse leding: Jon Pedersson [4]: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør; jfr. Jon [5]: 2 skjepper mel, 1/2 pund smør

1580 Kastelle gods: Jens Pedersson: 4 hester

Jb 1580 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1585 Kastelle gods: Jon: 4 hester

Jb 1585 Jon i Kirkebyen: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1593 Kastelle gods: Jon: 4 hester

Jb 1593 Jon: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1596 Kastelle gods: Jon: 4 hester

Jb 1596 Jon: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1601 Kastelle gods: Jon: 4 hester

Jb 1601 Jon: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1624 Kastelle gods: Anders Lauritsson:

1625 Kastelle gods: Anders Lauritsson: 2 1/2 album 1 dr leding, 1 1/2 skjeppe mel, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 2 pund 9 mark smør, 8 hester

1625 B Kastelle gods: Anders Lauritsson, helgård:

Det er mulig at 1 tønne malt (av de 2 i 1485ff) skal regnes som landskyld. Arbeidssmør tatt bort innen 1573, trolig fordi arbeidsplikten ble utført fysisk.



[Harestad =] Kirkeby

Jb 1354:47f aff adrum gardenum, dvs av den andre gården: 5 øre sølv; dvs 5 øre forngild; som tilsvarer jordtall 5 øresbol, eller jt 0:5. Har mest trolig fått økt jordtallet inntil 1485. Nytt jt rekonstruert til 10 øresbol, derfor er det regnet med en vekst på jt 0:5 (som kan skyldes en omregning fra en eventuell eldre taksasjon åt skåron eller en ny tilvekst av annet gods).

Jb 1485:29 ibidem (oppført etter Kirkieby): 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 pund smør eller 4 dagers arbeid

1528

Jb 1568 Sevren ibidem: 3 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester (s. 643)

1568 Kastelle gods: Sevren ibidem: 4 hester (s. 479)

Jb 1573 Ragnell ibidem: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester (s. 692)

1573 Kastelle gods: Ragnell ibidem: 4 hester (s. 87)

1573:228 Sankt Hans dags leding: Sven Andersson i Kirckeby (usikkert om dette er rette gården): 2 skjepper mel, 1/2 pund smør, 1/2 skilling

1573:290 Sankt Mikelis dag kalles Gresleding: Ragnelle ibidem: 1 skilling (= 12 øresbol); Svem ibidem: 4 album (= 16 øresbol), uvisst hver som er den riktige (se også ovenfor)

1573:341 Kyndelsmesse leding: Ragnell: 1 1/2 skjeppe mel, 9 mark smør

1580 Kastelle gods: Sven Brønnildsson: 4 hester

Jb 1580 Sven Rannildsson: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1585 Kastelle gods: Sven: 4 hester

Jb 1585 Sven: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1593 Kastelle gods: Sven: 4 hester

Jb 1593 Sven: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1596 Kastelle gods: Sven: 4 hester

Jb 1596 Sven: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1601 Kastelle gods: Sven: 4 hester

Jb 1601 Sven: 2 pund smør, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 4 hester

1604

1624 Kastelle gods: Olle Olsson:

1625 Kastelle gods: Olle Olsson: 3 album leding, 1 1/2 skjeppe mel, 2 tønner malt, 1 tønne havre, 2 pund 9 mark smør, 8 hester

1625 B Kastelle gods: Olle Olsson, helgård:

Det er mulig at 1 tønne malt (av de 2 i 1485ff) skal regnes som landskyld. Det er mulig at 1 tønne malt (av de 2 i 1485ff) skal regnes som landskyld. Arbeidssmør tatt bort innen 1573, trolig fordi arbeidsplikten ble utført fysisk.



Bardarbole/*Bårdbol/Bersbol

Registrert i OGB V, s. 9, som forsvunnet navn i Harestad sogn. Eiendommen ble oppført under Harestad sogn, etter Kirkeby, foran Kurød, men en lang rekke gårder i Ytterby sogn ble oppført på samme sted under Harestad sogn. det er derfor fullt mulig at eiendommen lå i Ytterby sogn.

Jb 1354:48 aff Bardarbole: 2 øre sølv; dvs 2 øre forngild; som tilsvarer jordtall 2 øresbol, eller jt 0:2.

Jb 1530:146, Jb 1568:476-79

Anders i Kirkeby, Harestad sogn, oppføres uten slike avgifter som de andre gårdene i byen, som var skattegods, innebærer at Anders enten drev en gård i byen som var kirkegods eller Kastelle-gods. Anders ga: 1 pund smør ffor berssbordt. Samtidig ga Hartvig i Kirkeby 1 pund smør for Markebolet. Som det går fram av Jb 1568:476 ble det gitt 1 pund smør av en kirkerjord i Kirkeby som ligger til Kongelv kirke heder Marckbolett. Der det i Jb 1530 ble skrevet -bordt ble det i Jb 1658 skrevet -bol. Vi kan derfor konkludere med at Berssbordt skal leses Bersbol. Siden den også ga 1 pund smør til kronen som av naboeiendommen, som var kirkejord, kan det like godt tenkes at Bersbol var kirkejord (det oppføres nettopp ikke i Jb 1530 blant krongodset). I navneregisteret til Jb 1568 (NRJ V, s. 691) anføres det at Berszbordt nå er borte, med henvisning til et tapt stedsnavn Bardarbol. Navnet Bers kunne helst tyde på et mannsnavn Bergsvein eller tilsvarende, men det kan i dette tilfellet vel så gjerne være den ellers tapte eiendommen Bardarbole. Bardarbole ble 1354 oppført kloss etter de to gårdene i Kirkeby, mens Bersbol i 1530 var en ødegørd under en av gårdene i Kirkeby. Navnet B. kommer ikke igjen i Jb 1568. Der anføres det imidlertid under Prestegods: Mats i Kirkeby, 1 pund smør, 4 hester, og for krongods: 3 skilling landskyld, høy arbeid; "Enn av en eng som forskrevne Mats bruker og gir presten der av 2 pund smør og intet hit til slottet". Bersbol kan svare til denne engen, men isåfall har det ene pundet med smør til slottet falt bort i mellomparioden, det smørpundet kan være avløst av det smørpundet Mats i Kirkeby står oppført med, for det smørpundet finnes ikke ellers i Jb 1530.

Konklusjon: Regner *Bårdsbol til Kastelle kloster i Jb 1354 tapt for klosteret og overført til prestegods, der det opptrer som Bersbol. Dette eiendomsbyttet kan ha funnet sted innen hele perioden 1354-1530, gården er såvidt liten av den kunne være utelatt i Jb 1485. Allikevel tør en kunne regne med at eiendomsbyttet har funnet sted tidligere, gjerne innen 1400. Stort nærmere kan vi neppe komme.

x