Innberetning om svensker i Akershus stiftamt 1710-1711
Innvandrerarkivet © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2003. Utgave 12.04 2003.
Slottsloven på Akershus sendte 4. juni 1710 ut ordre til magistratene om å sende inn opplysninger over svenske personer, som ikke har tatt borgerskap, samt deres yrke og tilstand. Den eneste bevarte svenskefortegnelse som følge av denne ordren, er innberetningen fra magistraten i Christiania 13.6 1710, med et manntall over 13 svensker, alle menn, utført av en tjenestemann 11. juni. To av disse 13 var vigværinger, av de øvrige var en født i Livland, ellers kommer de fra spredt omkring i Sverige.
Svaret fra Skiens magistrat til Slottsloven er først fra 13.10 1710, i et svarbrev på mange av de mottatte ordrene (Stattholderarkivet D IV pk. 44). Her heter det i punkt 5, at ingen fremmede, særdeles svensker, handler (negotierer) med bøndene i amtet (dvs Bratsberg amt). Svaret er litt vanskelig å tolke, det kan være ment at det ikke var svensker i distriktet (ingen er nevnt ved navn), men en annen tolkning kan være at handelen ikke foregikk ulovlig i distriktet.
2. Svensker i fogderiene
Slottsloven på Akershus sendte 28. august 1710 ut ordre til stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg i Akershus stift og stiftamtmann Powisch i Christiansand stift om at alle svenske personer skulle registreres og avgi troskapsed til kongen. Ordren er underskrevet under Kongens segl av Valdemar Løwendahl (sønn av Ulrik Frederik Gyldenløve), som ved dette tidspunkt var helt ny på Akershus. Han titulerte seg visekonge og var øverstkommanderende i Norge.(1)
Stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg ekspederte i de følgende dagene ordren videre til sine amtmenn og fogder, sannsynligvis også til magistratene i stiftamtets 10 byer. Vi kjenner teksten på den ordren som 30. august 1710 ble sendt til fogden i Gudbrandsdalen, Christopher Brun. Sammen med ordren har W. de Tonsberg også sendt ut formularet til troskapseden som svenskene skulle avlegge.
Fogden i Gudbrandsdalens fogderi, Christopher Brun, bosatt på Stebberg (Stegberg) i Sør-Fron, midt i dalen, kan ha mottatt ordren omkring 4-5 september. Men han reiser rundt i fogderiet til fastsatte tider, og først i dagene fra 13. november til 6. desember 1710 ble disse dokumentene om svenskenes edsavleggelse tinglyst på fogderiets 8 tingsteder, ett i hvert prestegjeld / sogn. Først på Dovre i Lesja prestegjeld, siden sørover til Lillehammer. Sorenskriveren Hans Jacobsen Schmidt sto for tinglysningen (jeg har ikke undersøkt om tinglysningen også er nedfelt i tingboka). Samme dag og dagen etter sorenskriverens tinglysninger sto fogden for forretningene, og de få svenskene som befant seg i Gudbrandsdalen, meldte seg. Ingen svensker sto frem i Lesja, Lom, Vågå eller Fron prestegjeld. Men den 28.11, dagen etter tinglysningen på Gonnstad (Gunstad) tingstue i Ringebu sogn, meldte to svensker seg, en mann og en kvinne. Og den 6.12 1710, samme dag som tinglysningen på Lillehammer tingstue i Fåberg sogn, meldte det seg 3 svensker, alle menn. Ved fogdens rundreise til bygdetingene vinteren 1711 dukket det flere svensker opp: Den 9.3 1711 meldte fire svensker seg på tinget på Vålen i Gausdal, tre menn og en kvinne. Samtlige svensker ble tatt i ed av fogden, og avga eden helt i henhold til det utsendte formularet, opplest av Lovboka. Hver av svenskene fikk så en skriftlig attest fra fogden på at de hadde avlagt eden. Tilslutt sendte Christopher Brun inn til Akershus stiftamt en samlet fortegnelse over alle svenskene i Gudbrandsdalen, ialt 9 personer, herav 7 menn, med forklaringer om tinglysningene og edsavleggelsene. Dette skrivet er ikke datert, men må være yngre enn 9.3 1711 men sannsynligvis eldre enn sommeren 1711. To av svenskene, begge bosatt i Gausdal, nevnes i svenskemanntallet for Gudbrandsdalen 24.8 1734. Der navngis det også en svenske i Fron som skal ha avlagt troskapsed for fogden i 1709, et årstall som ganske sikkert er feil for 1710 eller 1711. Manntallet 1710-11 er dermed ufullstendig, siden ihvertfall denne personen i Fron mangler.
Fogden i Nedre Romerikes fogderi, Peter Römmer, foretok den samme forretningen i sitt fogderi i samarbeid med sorenskriveren Wexell Hanssen. Her var svenskene først varslet av bondelensmennene. Tingforhandlingene startet på Søndre Wilberg tingstue i Sørum prestegjeld den 11. og 12. september 1710. Først avla den 10.9 seks svensker fra Skedsmo sogn eden, alle menn, to av dem gift med ikke-navngitte svenske kvinner. Dagen etter kom turen til 23 svensker på Hakadalsverket. Den 25.9 avla ytterligere 2 svensker fra Verket eden. Av disse 25 verkefolkene er en av dem svensk finne, - en av de andre er gift med et jysk kvinnfolk, mens minst 8 av de andre er gift med ikke-navngitte svenske kvinner. Ekteskapene ble inngått i Sverige og kvinnene kom etter sine menn, når de var godt etablerte i Norge.
Datoen for tingforhandlingene på de andre bygdetingene nevnes ikke å fogdens innberetning. Fra Enebakk sogn avla 5 svensker eden, fra Høland prestegjeld 7, hvorav den ene hadde norske foreldre, fra Aurskog prestegjeld 7, fra Fet prestegjeld 5, den ene med svensk kone, og tilslutt fra Sørum prestegjeld, 3 svensker, den ene med svensk kone. Alle avla eden i henhold til det oppleste formularet, opplest av Lovboka, med opprakte fingre, og etter å ha forklart for tinget hvor de var født i Sverige, når og hvorfor de kom til landet og hvor og av hva de oppholder og ernærer seg. Også i dette fogderiet ga fogden hver av svenskene en skriftlig attest på at eden var avlagt til kong Frederik den sjette. Peter Römmer sendte så, kanskje engang før jul 1710, inn sitt manntall over de 58 svenskene, samt opplysninger om minst 10 svenske og en jysk kvinne, til Akershus stiftamt.
Amtmann i Smaalenene amt, Wærnschiold, mottok også ordren fra stiftamtmann W. de Tonsberg, og sendte denne videre med edsformularet til sine tre fogder. Disse lot så alle svenskene avlegge eden på bygdetingene i løpet av september og oktober måned 1710, og sendte deretter rapport til amtmannen. Wærnschiold laget så en samlet rapport og sendte denne allerede 28. oktober 1710 til stiftamtmann W. de Tønsberg. Manntallet for Rakkestad fogderi inneholder 18 i Rakkestad sogn, 2 i Skiptvet sogn, 9 i Rødenes sogn og 2 i Rømskog anneks, ialt 31 svensker, alle menn. I Idd og Marker fogderi viser manntallet 48 i Idd sogn, 40 i Enningdalen anneks, 33 i Berg sogn, 17 i Rokke sogn, 18 i Aremark sogn, 12 i Øyemark anneks, 11 i Skjeberg sogn og 8 i Ingedal sogn, ialt 187 svensker, alle menn. I Moss, Onsøy, Tune og Vemme fogderi var det 5 i Våler sogn, 3 i Svindal anneks, 20 i Rygge sogn, 9 i Råde sogn, 12 i Hobbøl sogn, 21 i Tune prestegjeld, 3 i Onsøy sogn, 22 i Borge sogn og 13 i Hvaler sogn, ialt 108 svensker, og også her var alle menn. Samlet viser manntallet for Smålenenes amt 326 menn. Supplert med svensker i de tre byene Fredrikstad, Fredrikshald og Moss, samt med kvinner, har K. Frøyset i en artikkel fra 1964(2) anslått den samlede svenske befolkningen i Smålenenes amt i 1710 til omkring det dobbelte, eller ca 750 personer.
Samlet gir de her nevnte manntallene opplysninger om 404 svenske menn og 12 svenske kvinner. De fleste er vigværinger, dvs født i Vigen, eller landskapet Båhuslen.
Nå når det er funnet svenskemanntall for en by og fem ulike fogderier i Akershus stiftamt, er det grunn til å lete i arkivene etter flere - noen flere kunne det være håp om å finne. Det samme gjelder i arkivene for Christiansand stiftamt, der det også skulle foretas en tilsvarende registrering.
Noter
1. K. Frøyset: Svensker bosatt i Østfold 1710, Tidsskrift utgitt av Østfold Historielag III:9 (1964), s. 257-277, med et opptrykk av satsen i Runar 9, 1985, s. 179-200.
2. Frøyset, anførte artikkel 1964, s. 276.