Kong Håkon 5.s instruks om forholdet mellom gifte og ugifte tyske skomakere i Myklegård i Oslo,
31. mai 1304
Innvandrerarkivet © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003. Utgave 29.11 2003. Etter original på pergament i Riksakrivet,
Diplomatarium Arne Magnæani, fasc. 51 nr. 4, sammenlignet med en avskrift i Riksarkivet av Arne Magnusson. Trykt i Diplomatarium Norvegicum II nr. 74,
Hansisches Urkundenbuch II nr. 51, jevnfør Regesta Norvegica III nr. 174.
Instruks fra kong Håkon 5. Magnusson til sira Olav Arnesson og hirdmann Halldor Hvit: Kongen har fått høre at de tyske skomakerne i Oslo har jaget bort de
norske og de gifte utenlandske skomakerne som er her i landet, og vil ikke ha dem i sin gård. Kongen påbyr at de norske og de utenlandske skal innsettes igjen i
kongsgården [Myklegård]. Norske håndverkere (skomakere) og utenlandske som er bundet til landet (ved ekteskap), skal ha bedre rett enn andre utlendinger
(dvs enn de ugifte tyskere).
Om kongens gård, dvs Myklegård, se 23.4 1352, 28.9 1383, 3.7 1407, 18.5 1409, 4.6 1413 og 10.7 1442. Skomakerne i Myklegård dannet byens eldste
håndverkslaug, skomakerlauget, eller Societas sutorum Osloénsis. Lauget var rent tysk, rekruttert fra Rostock, og laugets originale hjemmelsbrev oppbevares
idag i hovedsak i Rostocks byarkiv. Instruksen 1304 viser at de ugifte tyskerne har innført ekteskapsforbudet som de tyske gesellene senere er kjent for der hvor
de hanseatiske institusjonene ble dannet, dvs ved kontorene og faktoriene (kompaniene) utenfor hansebyene. De ugifte tyske skomakerne i Myklegård i Oslo har
altså allerede i 1304 innført henseatisk rett. Selv om de ugifte tyskerne lider et tilbakeslag i og med kongens instruks, er den tyske lovgivningen reellt
gjennomført senere på 1300-tallet.
Hakon med guds miskunn Noregs konongr son Magnus konongs sændir sira Olafe Arna syni ok Halldore huit hirdmanne sinum q. g. ok sina. oss er sagt at
Þydesker skogærdarmænn hær j Aslo ræka brott fra ser Þa norœno ok sua af vtlændzskom er kuangader ero hær j lande, ok vilia æigi Þola Þæim at Þæir se j
Þæim garde, sem Þæir ero. Ok af Þui at ver vilium med engo mote lyda lata at Þesse Þæira gærd ok ofdirf hafe nokorn framgang, Þa biodom wær yðr at Þit sætir
Þa in aftr j garð varn bæðe þa norœno ok þa vtlændzsko. huart sem hinum likar væl æðr æigi. ok vilium ver at þit gerir hueruetna bættra reet norœnom
idnarmannum ok þæim vtlændzskom er jn ero bunndnir j landet en hinum adrum, ok fylghir þessom varom bodskap, sua framt sem þit vilir hafa vara vinatto.
Þetta bref var gort j Jarlsœy vii. nattom æftir trinitatismæsso a fimta are rikis vars, herra Snara Aslaksson jnsiglade en Simon klærkr ritade.
Bakpå: Vm frialsi Þæira Þydeskra manna er her ero kuangader.
.