Innvandrere i Bragernes by, Akershus stiftamt
Innvandrerarkivet © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1999-2003. Utgave 3, 21.10 2003. 33 innvandrere 1698-1793. Disse er
oppført kronologisk etter innvandrerår, med opplysninger om fullt navn, yrke, opphavsland/- by, familieforhold samt kildehenvisninger.
Foreløpig har jeg kun gjennomgått to borgermanntall fra 1720 og 1722 samt et skattemanntall fra 1729. Selv om disse manntallene ikke diekte angir at navngitte borgere var innvandrere, er det helt klart at svært mange i byen og ladestedet må ha vært det. Nettopp personnavnene peker mot innvandring. Men siden jeg ikke kan påvise at personene enkeltvis og personlig var innvandere, og ikke f eks "annengenerasjonsinnvandrer", kan de ikke uten videre tas med i Innvandrerarkivet.
I tiden 1720-1729 har Bragernes by blant annet følgende personer med navn som indikerer en innvandrerbakgrunn: Diderich Ahasverus, Johan Ancher, Hans Angel, Diderick Beinburg, Petter Beorgus, Erick O. von Bergen, Anders Biering, Hendrich Blichfelt, Tron Ab: Bochel, Christian Boldeus, Philip Boy, Mads A. Brincke, Gabriel og Johan Brun, Oluf O. og Petter Buch, Johan Brøchen, Gabriel, Otto og Jan O. von Cappelen, Hendrich Carstens, Anders Costrup, Gustav Wilh: og Christian U. Cretz, Thomas Cudrio, Johan Deckmand, Johan Digger, Elias Doubritz, Christopher von Dram, Peder O. Dreyer, Jacob Duqvene, Anthony Duryn, Niels Elskousen, Jens Ersleff, David A. Falkenberg, Jan Frid: Ferber, Johan Ferøe, Jens N., Reickard, Simen J. Gram, Erick K. Gude, Ole A. von Gaarden, Peder O. Halt, Jesper Handing, Lorentz Hegel, Peder J. Hejde (Heyit), Jens J. Hejde, Nicolai von Helm, Berent Hertzenberg, Johan Christopher Heubach, Hans J. og Knud J. Heyn, Søren J., Anders J., Philip J. Hofgaard, Peder Holbeck, Niels M. og Tobias Holm, Anders S., Anders S., Hendrich M., Svend P. Holst, Hans H. Høybye, Peder T. Jytte, Johan Katsk, Hans H. Kieldbeck, Jens A. Kingoe, Joseph Petter Klem, Hans Koefoed, Bastian Koth, Albret og Niels Kruse, Jacob Kaalhof, Hans G. Lemberg, Hans S. og Søren H. Lemmiche, Morten Lerche, Giert von der Lith, Petter Loss, Niels H. Lærschoug, direktør Løche, Peder S. Moses, Peder O. Møller, Jens N. Mørck, Jon K. Pay, Engelhardt og Amund Robsahm, Nils J. Rosenlund, Johan Runchelheide, Hans Ch: Skierod, Claus J. Schou, Hendrick O. Skoug (Schoug), Jens P. Skarp, Johan Skridtlin, Johan Skrøder, Niels J. Skaaning, Jan J., Anders L. og Mathias A. Smith, velb. etatsråd og velb. kanselliråd Stochflet, Lars J. Strange, Edvard Stork, Ernst Storch, Halvor O. Stud, Hans Jørgen P., Jan P. og Johan P. Søeboeholm, Niels N. Sæd, Abraham Tobbel, velb. de Tonsberg, Iver og Niels I. Tyrholm, Jens A. Urin, Truels Viel, Claus Wiel, Jens N. Weggersleff, Gabriel Wegner, Uldrich F. Wendelboe, Friderick Ch: Wulf, Søren T. og Ole K. Wulfsberg, Johannes H. Zimmermand, Hendrich P. og Hendrich R. Ørem, Rasmus R. Aalborg, Poul M. Aarhuus. Her er det både navn av dansk, svensk og tysk opphav, og muligens også britiske og franske. I tillegg kommer flere hundre personer, de fleste borgere, med sen-navn, som jeg antar har et dansk opphav.
Kilder
Litteratur
Tor Adler Knudsen: Den store smeltedigel, Rundom Drammen, 1999 nr. 2, s. 89-94.
Ole Erikssøn, arbeidsmann i byen (1734). Født på Wigsiden (= Båhuslen) (ankommen fra Wigsiden udj Sverrig 1734). Innvandret: ankom her til landet for 36 år siden (1734). Kom til landet for å besøke sine venner i Asker sogn, og har oppholdt seg her siden. Har ikke avlagt noen troskapsed.
Ca 1700
Niels Anderssen vigværing, lever av loseri og fiskeri, bor 1734 i Sandefjord. Kom hit til landet i sine barneår uten å ha med seg riktighet (attester) fra Sverige. Har ifølge Admiralitetets patent blitt innrullert 3.3 1707 og Søetatens generalkommissariats pass av 12.2 1715 for å ha tjent til sjøs som matros i dansk tjeneste 57 måneder. Ble siden anntatt som los. Har siden sine foreldres død søkt hit til landet, først til Bragernes, der han hadde en moster, de rhan oppholdt seg en kort tid, og siden bodd i Sandefjord. Tjener ingen, men er gift og bor i Sandefjord. Avla troskapsed ved innrulleringen 1707. Sikkert en bror av Lars (nedenfor).
Lars Anderssen Sandefjord, lever av fiskeri, bor 1734 i Sandefjord. Kom hit til landet i sine barneår uten å ha med seg riktighet (attester) fra Sverige. Har ifølge Admiralitetets patent av 1723 bevist å være innrullert til dansk sjøtjeneste. Har siden sine foreldres død søkt hit til landet, først til Bragernes, der han hadde en moster, der han oppholdt seg en kort tid, og siden bodd i Sandefjord. Tjener ingen, men er gift og bor i Sandefjord. Avla troskapsed ved innrulleringen 1707. Sikkert en bror av Niels (ovenfor).
1703
Svend Bjørnssøn, arbeidsmann i byen (1734). Født i Sverige. Innvandret: ankom her til landet for 31 år siden 1734), da han var en liten dreng. Har ikke avlagt noen troskapsed.
1710
Ingvold Olssøn, små kjøpmannskap og høkeri (1734). Født på Wigsiden (= Båhuslen) i Sverige (fra Wigsiden udi Sverrig 1734). Innvandret: ankommen til landet for ca 24 år siden (1734). Retirerte til Norge på grunn av store skatter og kontribusjoner. Anmeldte seg for byens øvrighet ved ankomsten. Tok borgerskap 12.8 1724, og viste da sitt medbrakte prestepass datert 29.10 1723. Skattyter i byen i 1729.
Ole Pederssøn, arbeidsmann i byen (1734). Født i Sverige. Innvandret: ankom her til landet for ca 24 år siden (1734). Har vært 4½ år i kgl. majestets sjøtjeneste ifølge Søetatens generalkommissariats avskjedspass datert 5.4 1720.
1716
Petter Petterssøn, arbeidsmann i byen (1734). Født i Sverige. Innvandret: ankom her til landet 1716, da han ble tatt til fange på Moss. Tjente siden som musketér i oberst von Zepelins regiment i 2½ år, ifølge avskjedspass datert 20.11 1721, og avga der troskapsed.
Lars Larssøn Löeberg [Løberg], knappmaker (1734). Født i Sverige. Innvandret: kom til landet 1716, da han ble tatt til fange på Moss. Har siden den tid oppholdt seg her i byen, tok borgerskap (som knappmaker) 21.12 1716, og avla da troskapsed.
1717
Svend Bendssøn, pottemaker (1734). Født i Sverige. Innvandret: ankom her til landet i år 1717. Var under krigen junge på et svensk skip som ble oppbrakt til Christiansand, ble ført derfra til Christiania. Gikk i lære hos en pottemaker i Christiania, tok borgerskap og avla sin troskapsed 21.12 1733. Ved ankomsten til Bragernes meldte han seg for øvrigheten.
1719
Johan Gotfried Pribst, kjøpmann. Født i Sachsen (oppgitt 1723 på Kongsberg bergstad og 1730 i Strømsø). Innvandret: i løpet av 1719, trolig på vårparten. Oppgir i desember 1730 å ha vært i landet i henved 12 år. Er ikke borger på Bragernes i manntallet 1720, men derimot i 1722. Var 1723 borger på Kongsberg, og tok 1730 borgerskap i Strømsø. Botiden på Bragernes kan derved ha vært fra våren 1719 til høsten 1722. Han bodde 1722 på Bragernes. Under Strømsø by er det opplysninger om barn.
1720
Peder Anderssøn, arbeidsmann i byen (1734). Født i Bogesund i Sverige. Innvandret: ankom her til landet i 1720, hadde et bevis fra borgemester og råd i Bogesund datert 20.3 1720. Kom til Norge for å besøke sin svoger Carl Anderssøn Svan, som ble tatt til fange på Moss (i 1716). Har ikke avlagt noen troskapsed.
1721
Johannes Taraldsøn, tjener hos madame Anne salig Petter Buchs (1734). Født på Wigsiden (= Båhuslen) (Begivet sig fra Wigsiden 1734). Innvandret: i begynnelsen av 1721; hadde juli 1734 vært 13½ år i landet. Begitt seg til Norge for å søke sitt brød, men hadde ikke med seg noen attester, meldte seg heller ikke for øvrigheten ved ankomsten. Har hele tiden vært i tjeneste i byen, først 1 år hos avgangne Claus Jespersen Schov og den øvrige tiden hos madame Anne sal. Bukkes. Ha ikke avlagt noen troskapsed.
Christen Gundersøn, arbeidsmann i byen (1734). Født på Wigsiden (= Båhuslen) i Sverige. Innvandret: ankom her til landet for 13 år siden (1734). Begav seg til Norge fordi hans gårdsbruk ble utarmet under krigstiden. Har ikke avlagt noen troskapsed og har ingen medbrakte bevis.
1723
Elias Arvessøn, arbeidsmann i byen (1734). Født i Halland i Sverige (ankommen her til Landet, fra Haland udj Sverrig 1734). Innvandret: ankom for ca 11 år siden. Var da tilskrevet av Carsten Tanch på Fredrikshald for å ta hans tjeneste. Har ikke avlagt noen roskapsed.
1725
Elias Israelsøn Helman, urtegårdsmann (1734). Trolig født i Stockholm (ankommen - - - fra Stockholm 1734). Innvandret: ankom til landet for 9 år siden (1734). Begav seg fra Sverige for å tjene sitt brød av sin profesjon. Fikk avskjed i Sverige som soldat ved overkammerherre og generalmajor Törnflacts bekreftelse januar 1724, og hadde i tillegg generalkrigskommissær Svardtfegers attest 17.12 1729 og attest fra sognepresten på Asker, herr Mads Hassen, datert 24.7 1734. Har ikke avlagt troskapsed (og kan derfor heller ikke ha vært borger).
Ole Olssøn Hilting, landkremmer (1734). Født i Sverige. Innvandret: ankom her til landet i 1725, hadde desertert fra krigstjeneste i Sverige. Hadde generalmajor Bertouchs bevis (fra Akershus) av 23.11 1725. Har ikke avlagt noen troskapsed.
1726
Niels Larssøn, arbeidsmann (1734). Født i Södermanland (fra Sörmerland udj Sverrig 1734). Innvandret: ankom til landet 1726, fikk pass fra kommandanten på Akershus, generalmajor Bertouch 23.7 1726 med tillatelse til å søke tjeneste i landet. Reiste fra Sverige fordi han hadde slått en bondedreng, som lå for døden på grunn av dette, men har siden fått opplyst at han har kommet seg igjen. Har ikke avlagt noen troskapsed.
1728
Jeppe Truelsøn, arbeidsmann i byen (1734). Født i Skåne i Sverige. Innvandret: ankom her til landet for 6 år siden (1734). Da hans far døde, sendte hans venner i Skåne ham til hans farbror i Danmark ved navn Povel Sørenssøn. Etter å ha vært i Danmark i ca 20 år (dvs fra ca 1700) reiste han til Norge. Har ingen bevis med seg og har ikke avlagt noen troskapsed.
1733
Peter Bergman, gullsmedsvenn hos gullsmedmester Christian Boldeus i byen (1734). Født i Sverige. Innvandret: ankom her til landet for et år siden (1734), og har et pass fra president Reesen datert 19.5 1733. Har ikke avlagt noen troskapsed.
Hans Jonsøn, tjener hos borgeren Niels Marchussøn på Bragernes (1734). Født på Wigsiden (= Båhuslen) (ankommen her til Landet fra Wigsiden 1734). Innvandret: ankom her til landet forrige høst (1734). Kom til landet for å tjene sitt brød. Har ikke avlagt noen troskapsed og har ingen medbrakte bevis eller attester.
1761
Mathias Riisbech, kobbersmed. Født i Halland (svensk af Fødsel fra Hallands Lehn 1793). Innvandret: for ca 32 år siden (Har været boesiddende her i 32 aars Tid 1793). Enkemann og har en sønn som er gift her på stedet (1793). En god arbeider, er en aldrende og pålitelig mann, har holdt sin sønn til profesjonen og som arbeider med ham.
Før 1767
Niels Christensen Lindgaard (også kun kalt Niels Christensen), skomaker på Bragernes 1767-1770, sønn av Christen Nielsen († før 2.3 1767), forhen borger og brændevinsmand i Randers (Viborg stift, Danmark). N.C.L. var 2.3 1767 blandt arvingene etter sin avdøde farbror Mads Nielsen Lindgaard i Terp (gård). Navnet skriver seg vel trolig fra Terp, mens N.C.L. er innvandret fra Randers. Han nevnes også i et skifte fra 1770.
1768
Johan Albrect Becker, glasshandler og glassliper. Født i Sachsen (Tydsk og fød i Saxen 1793). Innvandret: ca 1768 (Har boet her i 26 aar 1793), og bodde før dette i Danmark. Enkemann og har 4 myndige sønner (1793). Utmerker seg i sitt arbeide, er en mann til alders som fører et stille levnet, har kun en sønn hjemme for undervisning og hjelp i glasslipningen.
1777
Johan Rönsch, stolmaker. Født i Berlin (Tydsk og fød i Berlin 1793). Innvandret: for over 16 år siden (boesat her over 16 aars Tid 1793). Gift med en norsk kone og har 2 døtre (1793). Arbeider temmelig vel, men har lite arbeide fordi hans uformuenhet ikke tillater ham å forsyne seg med tørre materialer, selv om han ellers er en strevsom mann.
1778
Claus Soelberg, skomakermester. Født i Uddevalla (Svensk af fødsel fra Udervalla 1793). Innvandret: ca 1778 (har været her boesat 15 a 16 aar 1793). Gift med en norsk kone, uten barn (1793). En god arbeider, en fast og pålitelig mann og har alltid fullt arbeide, nesten mere enn han kan overkomme.
1782
Joseph Mitske, kjøpmann. Født i kongeriket Böhmen (Bøhmen) (Tydsk og fød i Böhmen 1793). Innvandret: har oppholdt seg her siden 1782 og vært borger fra 1785 (1793). Ugift. Handler kun med nürnbergerkram, fører ellers et stille og ordentlig levnet.
1783
Johan Richters enke Maria Christiane, bruker tobakkspipefabrikk. Hun er født i Sachsen (Tydsk og fød i Saxen 1793). Opplysningen kan også gjelde Johan Richter selv. Innvandret: ca 1783 (Hun har været her henved 10 aars Tid 1793). Maria Christiane er nå gift med Carl Falchenberg, som er norsk av fødsel og er glassmester av profesjon. Uten barn (1793).
Staib, regimentsfeltskjær, -kirurg ved 2. Akershusiske regiment. Født i Würtenberg (Tydsk og fød i Württenberg 1793). Innvandret: for ca 10 år siden (har boet her omtrent 10 aars Tid 1793). Gift og har 6 barn, alle døtre 1793). Han brukes meget som lege blant Drammens innvånere.
Friederich Odemar, kompanifeltskjær ved 2. Akershusiske regiment. Født i Magdeburg (Tydsk og fød i Magdeburg 1793). Innvandret: for ca 10 år siden (Har opholt sig her over 10 aars Tiid 1793). Enkemann og har 11 barn (1793). Er i trengende omstendigheter på grunn av alle sine barn.
1784
Christian Frilsch [Fritsch?], mesterskredder. Født i Preussen (Tydsk fød i de Preusiske Lande 1793). Innvandret: for ca 8 år siden (Har været her boesat omtrent i 8 aars Tid 1793). Gift med en norsk enke, uten barn. Han er en ordentlig og arbeidsom mann.
1787
Johan Peter Walström [Walstrøm] gartner. Født i Stockholm (Svensk og fød i Stockholm 1793). Innvandret: for ca 6 år siden til Christiania (Han skal tilforn have opholt sig paa 6te aar i Christiania, hvor han blev gift), og kom til dette sted i 1793 (Har kuns været her fra dette aars vaar 1793). Gift med en norsk kone og har med henne en datter (1793). Ansatt som gartner hos justitsråd Stochfleth.
1788
Christopher Wenborg, vertshusmann og hjulmaker. Født ved Uppsala (Svensk fød i Egnen af Upsala 1793). Innvandret: noen år før 1790 (Har boet her i 3 aars Tid og i nogle aar tilforn opholt sig her 1793). Gift med en enke her på stedet, uten barn med henne. Har borgerskap som vertshusmann men arbeider tillige som hjulmaker. Likeså lite kan hans arbeide som hans levnetsførsel regnes til den beste klasse.
.