Erfaringer fra en arkivreise til Rostock 27.7 - 4.8 2001
Av Tore H Vigerust, Oslo 07.08 2001 (revidert 09.08 2001 og 06.04 2003). © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2001.

Ved bestillinger av arkivsaker som leveres før kl 1130, blir disse tilgjengelige fra kl 1230 samme dag. Møter du opp for første gang kl 0900 en dag, uten å ha forhåndsbestilt arkivsaker, vil du med andre ord først få se dem etter kl 1230. Hvis du vet eksakt hvilke arkivsaker du vil bruke, kan dise bestilles per telefon, ellers så må brukerne regne med å vente til etter lunch før de riktig kan komme igang med arbeidet sitt. Det lønner seg derfor å sette av minst to arbeidsdager når du først skal avlegge arkivet et besøk, slik at du kan være sikker på å få gjennomgått det du søker. Lunchpausen fra 1200 til 1230 er akkurat passe lang til å rekke å gå en tur for å kjøpe seg en Rostocker-risiger-Bratwurst mit Brötchen und zenf samt eine tasse kaffee.

Jeg hadde den glede å benytte arkivet fra mandag 30 juli til 2 august 2001, dvs fire dager, og derved også en hel arbeidsuke. Min arkivbenyttelse ble kombinert med en ferie i Rostock som varte i hele 8 dager. Et tips her: Det lønner seg å kontakte Rostocks Tourist-Information på internett eller via telefon +49 - 381 19433 som å få det beste hotell-tilbudet.

Før du reiser til Rostock bør du klargjøre for deg selv hvilke mål du vil oppnå med reisen og tenke grundig gjennom hvilke kildetyper du vil se på. Tiden er knapp og selve lysten på å se originalt materiale er normalt større enn evnen til å lese seg gjennom alt sammen. Du må prioritere strengt. Jeg anbefaler å starte med arkivets hovedkatalog, om en kan kalle det det, som ligger på arkivets webside (se lenke ovenfor). Hvis du ønsker utfyllende informasjon om de enkelte kildeseriene på forhånd, kan en for eksempel ringe til den ansvarlige arkivaren å spørre om mere. I mitt tilfelle ringte jeg til vitenskapelig arkivar Ingrid Ehlers (via arkivets hovedtelefonnummer +49 +3 81 - 381 1361). Informasjonen på internett er selvsagt ikke tilstrekkelig til å kunne forhåndsbestille arkivsaker.

Lesesalen har godt lys og nettkonpakt for bærbare PC'er. Stolene er bakoverbøyde og derfor ubehagelige for lange arbeidsøkter. Tyskerne autoritetstro og hang til reguleringer henger dessverre igjen: På den ene veggen på lesesalen står det en mektig stor og bra boksamling med spesiale over Rostock by. Men disse bøkene får ikke de besøkende lov til å røre - de er kun for personale. Regler er jo regler. Men hvorfor? Nei, det var det ikke lett å bli klok på. Jeg lot som om jeg ikke forsto teksten på varselsskiltene og benyttet meg derfor av litteraturen jeg, og etterhvert så spurte jeg om lov for hver gang jeg ville plukke en bok ut av hylla, og fikk lov hver gang. På den andre veggen var det en mengde skuffer med arkivkort, dels for kart- og bildesamlingene, dels med dokumentregistre. Heller ikke disse, sikkert helt sentrale arkivhjelpemidlene, får de arbivbesøkende gjestene lov til å røre. Så jeg lot derfor disse være, selv om interessen var til stede for å se på dem. Arkivet kan ikke fortsette å klausulere bruken av arkivkataloger og faglitteratur som finnes tilgjelgelig på lesesalen, det smaker rett og slett for mye av den tyske (til dels skadelige) ordensmentaliteten. Men jeg må i rettferdighetens navn legge til at lesesalsinspektøren var kyndig og til meget stor nytte og hjelp.

Jeg hadde to formål med min reise:

1.) Gjennomgå kilder som belyser de historiske forhold mellom Rostock og Oslo.

På forhånd hadde jeg registrert, avskrevet og finlest ca 100 middelalderdokumenter som belyser dette forholdet for tiden ca 1285-1531, nesten alle med arkivproveniens fra Rostock (som betyr at dokumentene er, eller har vært, i Rostocks arkiv).

2.) Kartlegge Rostocks borgerskap ved et visst tidspunkt på slutten av 1600-tallet.

Jeg ville prioritere prosjekt nr. 2, siden nr. 1 ville kreve nytidige lesninger av alle mulige kataloger, særlig seddelregistre. Katalogene, Findbücher som tyskerne sier, var maskinskrevne av forskjellige aldre, som regel yngre enn 15 år, innbundet i A4-format, og utgjorde omtrent en hyllemeter i omfang. Dessverre har ennå ikke arkivet i Rostock begynt å trykke de viktigste katalogene, slik som det for eksempel er gjort i stort omfang ved Landesarchiv Schleswig-Holsteins i Schleswig, og det danske og svenske Rigs- Riksarkivet. Katalogene er helt utmerkede, her som i andre sammenlignbare arkiver.

Slektsforskere tenker så ofte først på kirkebøkene, så la meg derfor først si noe om dem. Jeg hadde bestemt meg for ikke å bruke tid på disse. I Rostock blir de besøkende som vil se kirkebøker, henvist til forrommet med mikrofilm- og mikrokort-leserapparater. Den eldste kirkeboken, som kan benyttes per film eller kort, er fra Rövershagen og starter i 1580. Bykirkene for Rostocks Altstadt (den østlige og eldste bydelen) starter i henholdsvis 1662 (St Nikolai) og 1657 (St Petri), for Mittelstadt, selve hovedkirken St Marien, med året 1688 eller 1722, litt avhengig av hvilke kirkelige handlinger du vil ha tak i. For Neuenstadt (den vestligste delen av Innerstadt) starter kirkebøkene for St acobi i 1679. Alt i alt et brukbart materiale, også tidsmessig. I tillegg må det jo nevnes selve kirkeregnskapene for St Marien starter så langt tilbake som i 1386 og for St Jakobi i 1610 (arkiv 1.1.18 Kirchenpatronat mit Kirchenvorsteher). De som er kjent med de svenske kirkeregnskapene fra middelalderen, vet jo at disse inneholder mange biografiske og genealogiske opplysninger.

Så tilbake til prosjekt 2. eg valgte å gjennomgå katalogene for arkivene 1.1.1 Hundertmänner (fra 1584, som er en representativ folkeforsamling), 1.1.3 Bürgermeister und Rat (fra 1254), 1.1.10 Kämmerei und Hospitäler (fra 1342, viste seg å inneholde forvaltningen av landeiendommer), 1.1.15 Finanzbehörden (fra 1378, skatteregnskapene), 1.2.6 Kaufmannsarchive (fra 1345) og 1.2.7 Handverksämter (fra 1354). Etter få timer var arbeidet igang med avskriving av kilder under 1.1.15 Finanzbehörden. Det viser seg at de er her de virkelige godbitene var for meg.

Jeg fordelte tiden jeg hadde disse fire dagene med halvdelen på å gjennomgå arkivkataloger og faglitteratur som jeg hadde registrert på forhånd, og halvparten av tiden med å skrive av skattemanntall. Først skrev jeg av hele teksten til Hausgeld-Register der 1.-11. Fahne 1685, en gårdeiendomsskatt for å finansiere militærvesenet byen var tildelt. Bokstavtypene var noe uvante for meg - den finnes såvidt jeg vet ikke i norske offentlige regnskaper fra tiden 1600-1730 - så jeg visste at det oppsto mange feil under avskrivingen. Onsdag formiddag var avskrivingen ferdig (ca 1000 eiendommer med navn på eier, til dels med skattebeølpet samt med en god del forklaringer og margnotiser). Jeg gikk straks igang med å skrive av det tilsvarende Hausgeld-registeret for 1688, og denne ble jeg ferdig med på torsdag formiddag. Jeg oppdaget da at lesingen gikk lettere og at bokstaver og ord som var vanskelige på mandag, nå gikk lettere. Deretter gikk jeg igang med å korrekturlese og ajourføre teksten for det første registeret fra 1685. Jeg kom nesten halvveis før tiden var helt ute.

Senere vil jeg forsøke å få lånt de samme kildene inn til Riksarkivet i Oslo, samt fire-fem andre arkivsaker fra 1680-årene. Slike innlån lar seg ofte ordne og gjør jo arkivarbeidet lettere og billigere for meg.

Det er mye å læse av Rostocks personnavn på 1600-tallet. Et utall av interessante slektsnavn. Noen yrkesnavn kaller frem smilebåndet, som f eks pypelegger, en som legger piper, her i betydninger av vannrør. (På høytysk heter pipe Pfeife). Gatene heter Strate, jevnfør det norske ordet strete i middelalderen og engelsk street. Slektsnavn med -dörff er vanlige, men ikke i formen -dorff, en viktig nyanse. Jeg fant fornavnet Olef og Oloff, og også Nils, men ellers så forbløffes jeg over navnedominansen til Hinrich og Jochim. Jeg vil senere publisere de avskrevnekildene på internett, ledsaget av personregistre både sortert på fornavn, slektsnavn og yrkesnavn. En kan også bli slått av at så mange slektsnavn i Rostock har vært kjent i Norge på ett eller annet sted og tidspunkt.

Rostock har, takket være et arkivfunn i rådhuset i 1899, en utrolig fin serie med ratsprotokoller helt tilbake til 1270-årene. Her finner vi både domsprotokoller, rådsforhandlinger og borgerbevilgninger. Meget lite av dette er utgitt i bokform. Skattemanntallene, Schoß, starter på 1370-tallet. De inneholder gateadresse og navn på skattyter, og inneholder årlig mellom 2200 og 1850 personnavn; serien er nesten komplett bevart fra 1378, fra dette året til reformasjonstiden finnes det godt Schoß i over 100 årganger. Jeg tok en titt på Schoß for 1510, 1528, 136, 1569, samt de to siste bevarte for 1636 og 1644, før serien igjen er bevart fra slutten av 1700-tallet. Og sannelig fant jeg ikke innførselen i Schoß for Wicker gelag, et giebelhaus som var eid av byens rikeste kjøpmannskompani, de som dro til Viken, dvs Oslofjorden. Men jeg må lete videre etter Regentia Norvegia, også kalt St. Olavs-burse, det norske studenterhjemmet i Rostock i middelalderen. Det står nok der innført et sted, og adressen i byen er kjent.

På prosjekt nr 1 fikk jeg bestilt opp 4 pakker med Rostocks korrespondanse med Kongen av Danmark. Heldigvis var katalogen unøyaktig, for her fant jeg tre hittil ukjente brev på tysk fra Oslo til Rostock fra 1593-94, alle vedrørende Rostockere som oppholdt seg i Oslo. Brevene ble funnet i aller siste halvtime før stengning, så nå har jeg noe å glede meg til for neste arkivreise.

Publikasjoner: Fra 1883 til 1944 utkom Beiträge zur Geschichte der Stadt Rostock, serien ble videreført med et par bind på 1950-tallet, og utgis nå pånytt av Vereins für Rostocker Geschichte. Siste bind er nr. 23 i rekken. Fra 1981 til 1990 utkom 10 numre av Beiträge zur Geschichte der Stadt Rostock. Neue Folge, der blant annet Rostocks stadtarchiv var medutgiver. Serien er (forståelig nok !) avsluttet, men eldre hefter kan kjøpes i arkivet.

To kildeutgaver kan først nevnes: Frantz Schubert: Bürgerbücher aus Mecklenburg. L 1.2. Rostock 1596-1652 (Quellen und Schriften zur Bevölkerungsgeschichte Norddeeutschlands, Kitzingen 1998); og Frantz Schubert: Mecklenburg Contributionslisten. Band 1, 1622 bis 1635. Teil 1: Die Städte (2). Rostock (Scho/s 1620): Gesamtregister. Göttingen 1994, s. 203-254 (-294).

Den beste innfallsporten til den trykte kilde- og faglitteraturen om Rostocks bygårder og personer på 1500,- 1600- og 1700-tallet, er Das Rostocker Grundregister (1600-1820), hg. von Ernst Münch. Teil 1 (Einleitung. Neustadt), Teil 2 (Mittelstadt), Teil 3 (Alltstadt. Anhang. Register). Veröffentlichungen der Historischen Kommission für Mecklenburg, Reihe C: Quellen zur mecklenburgischen Geschichte,, Band 2/I (1998), 2/II (1998), 2/III (1999, Verlag Schmidt-Römhild, Rostock). Her finner leserne henvisninger til eldre kildeutgaver. En av disse eldre kildene, er Rostock im Jahrzehnt 1780/90. Stadtkarte des Hospitalmeisters J. M. Tarnow (Rostock 1918), som fremdeles selges i Archiv der Hansestadt Rostock, der en også får kjøpt kopier av et par gamle kart.

x