Etterretninger om kjøpstedene og ladeplassene i Norge, sommeren 1722
Bybefolkningen - citizens - Stadtbevölkerung - 1680-1730 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2001-2002. Utgave 23.05 2002.

Brevet fra D. Wibe lyder⁽²⁾:
[Påskrift:] Høiædle og Welbaarne Wilhelm de Tonsberg Deris Kongl: May.ts Høibetrode ConferensRaad og Stifftsbefalingsmand Over Agershuus Stifft, a Christiania.
Høiædle og Welbaarne Hr. ConferentzRaad og Stifftsbefalingsmand !
Saasom jeg til Effterreetlighed behøver at hvide, hvormange Kiøbstæder, samt Ladeplatzer under deris Allernaadigste anfortrode Stifft Sorterer, saa og Byernis og Ladeplatzernis beskaffenhed; Alt saa er min begiering til Høitærende Hr ConferensRaad, at dj befaler Magistraterne saavel her i Christiania, som i dj andre underliggende Kiøbstæder og Ladeplatzer, at dj med allerforderligste indskiker et Mandtal paa alle dem som nu findis boefast og bruger nogen næring, Jtem hvad enhvers Brug og næring er, Ligeledis Mandtal paa de forrige Aaringers værende indbyggere siden anno - 1670 som uforbiegiengelig maa findis i stadens bøger, hvornest forblifvis.
Høiædle og Velbaarne Hr ConferentsRaad og Stifftsbefalningsmands tienestberedvilligste tienner D Wibe. Christiania d. 13. May 1722.
[Merknad:] Exspederet d. 13 May 1722 till alle Magistraterne og Byefogderne udj stiftet.

Påskriften "ekspedert 13. mai 1722 til alle magistratene og byfogdene i stiftet", må stamme fra Wilhelm de Tonsberg selv, og angir dateringen for hans utgående ordre til de undergitte myndighetene i Akershus stift om å forberede og innsende de nødvendige dokumentasjoner og manntall.

Manntallene 1722
Av de innkomne etterretningene til stattholderen, er kun den følgende fra Akershus stiftamt kjent, forfattet av Wilhelm de Tonsberg selv. Fra Akershus stift er det også bevart mantall fra hver av de 9 kjøpstedene som sorterte under stiftet. Av dette kan vi slutte, for 1722 som for 1720, at Larvik og Kongsberg lå utenfor Akershus stift, men henholdsvis til Larvik grevskap og Bergamtet. Manntallene ligger i Riksarkivet, Stattholderarkivet, D X Ymse pakkesaker 1574-1770, pk. 58, 1722, legg 3:

• 1. Manntall over Christiania bys innbyggere og borgerskap, 20. mai 1722.
• 2. Spesifikasjon og manntall på Bragernes og underliggende distrikts menige innvånere, hus for hus som de er boende, med forklaring over enhvers bruk og næring, 19. mai 1722.
• 3. Spesifikasjon på Strømsø by og dets distrikt befindende bofaste folk med forklaring på enhvers bruk og næring, den 21. mai 1722.
• 4. Fredrikshalds manntall 10. august 1722.
• 5. Manntall over Fredrikstads bys innvånere samt Vaterlands og byens ladeplassers oppsittere som hører under byens jurisdiksjon og den sivile rett, 27. mai 1722.
• 6. Liste over borgerskapet på Moss samt hvoruti enhvers næring og bruk består, 6. august 1722.
• 7. Spesifikasjon og manntall på alle dem som er bofaste uti Tønsberg og Holmestrand så og hva enhvers bruk og næring er, 26. juni 1722.
• 8. Manntall over Skiens bys og underliggende distrikts borgere og innbyggere som skatter og skylder til byen med deres handel og næring, 8. juli 1722.
• 9. Manntall for Kragerø 23. mai 1722.

Manntallene fra Christiansand stiftamt ligger i samme arkivserie, pk. 60, 1722-1723:

• Riktig manntall over Arendals og Østre Risørs innvånere samt enhvers handel, næring og bruk, 17. juni 1722.
• Underdanigst ekstrakt av de nu omstunder ved Rådstuskabet i Stavanger forefundne manntall 1722
• Manntall over hver innbyggers næring og bruk uti Stavanger, 7. juli 1722.
• Tildelte borgerskap i Christiansand fra 1693 til 1721 ifølge byens manntall [kommer]
• Manntall over Christiansands innbyggere og borgerskap 1722 [kommer].

Manntallet for Bergen by fra Bergens stiftamt kan ha eksistert ennå omkring 1911, siden den ligger til grunn for Oscar Albert Jonsens merknader i hans bind V del 1 (1660-1746) av Norges Historie fremstillet for det norske folk (Kristiania 1911), s. 292: "I Bergen hørte i 1722 over halvparten af familieforsørgerne (nemlig 1405 af 2574) til denne klasse [dvs. de "simple"eller "gemene"], og i Trondhjem, Kristiania og Kristiansand var forholdet ved samme tid et lignende". O.A. Johnsens kilde for Bergen 1722 er ikke gjenfunnet, men det er tydelig at kilden har vært et manntall.

Til slutt er Trondhjem stiftamts Manntall over Trondhjems borgere og innvånere 1722 funnet i Statsarkivet i Trondheim, Trondheim folketellinger, pk. 101, uttatt i 1906 fra Trondhjems Magistratsarkiv pakke 36B. Dette manntallet ser ut til å ha vært magistratens eget eksemplar, mens det eksemplaret som skulle ha vært innsendt til stattholderen på Akershus (og som også O.A. Johnsen kan ha sett), ser ut til å være forsvunnet. Derimot er det i Stattholderarkivet D X, pk. 58, legg 4, bevart en summarisk ekstrakt over Trondhjems bys innvånere, datert 10. august 1722, samt en notis med navn på de utenbysboende borgere eller utliggere av 14. august 1722. Disse to dokumentene har temmelig sikkert vært innsendt samtidig med det forsvunnede manntallet.

Stiftsbefalingsmann Wilhelm de Tonsbergs beskrivelse av kjøpstedene og ladeplassene i Akershus stift, 6. juli 1722
Den høyedle og velbårne herr konferentsråd og stiftbefalingsmann Wilhelm de Tonsberg - titulaturen avspeiler adelskapet - sendte som nevnt ovenfor, den 13. mai 1722 ut brev til alle magistratene i de byer som lå i Akershus stift, og mottok innen noen uker svar fra de fleste av dem. Deretter fullførte han etterretningen tilbake til D. Wibe. Rapporten foreligger i form av et tykt dokumentlegg som er bevart i original i Riksarkivet, der den har arkivsignaturen Stattholderarkivet D X pk. 58, legg 3: Beskrivelse over Kjøb- og Ladestæder i Agershuus Stift af Stiftbefalingsmand m. m. Wilhelm de Tønsberg 6.7 1722.⁽³⁾ Tre av byenes manntall er datert etter at denne beskrivelsen eller etterretningen ble fullført: Skien 8. juli, Moss 6. august og Fredrikshald den 10. august 1722. Men han har øyensynlig hatt tilstrekkelig med opplysningen for hånden til å fullføre rapporten sin til stattholderen.

Forruten Christania, som W. de Tonsberg kalte Hovedstaden udi Norges Rige, ga han en beskrivelse av Fredrikstad, Fredrikshald (dvs Halden), Moss, Bragernes og Strømsø (dvs Drammen), Tønsberg med Holmestrand, Kragerø og Skien med underliggende ladeplasser Porsgrunn, Brevik og Langesund. Som bilag til rapporten følger manntall over alle byenes laugsmedlemmer og andre håndverkere fra år 1722, som er nevnt ovenfor. I den originale etterretningen er en del steds- og saksnavn samt nye innlånsord (særlig de franske) skrevet med uthevet skrift, men gjengitt her på vanlig måte, av og til i kursiv.

NOTER

1. Det første utgående brevet fra stattholder Ditlev Wibe som er innført i kopibøkene, er datert Christiania 9. mai 1722, men i denne kopiboka er ikke brevet av 13. mai 1722 funnet (Riksarkivet, Stattholderarkivet, C. Utgående brev, V nr. 3, korrespondanseprotokoll 1722-1723).

2. Statsarkivet i Oslo, Akershus stiftamt, Brev fra sentralinstanser, Stattholderen, nr. 2 (1716-1722), Innkomne brev fra stattholder Wibe 1722, nr. 1.

3. Denne beskrivelsen er tidligere (trolig i en annen versjon) utnyttet av Jens Kraft: Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 2. utgave, I (Christiania 1840), kap. Christiania, og av Ludvig Daae: Det gamle Christiania 1624-1814 (Christiania 1871, 2. utg. 1891).
Til Wilhelm de Tonsbergs etterretning 6.7 1722.

.