Forord
Bergen bys befolkning 1700-1730 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2000-2002.
Utgave 22.07 2001.

Prosjektet og e-boka Bergens borgerskap på 1720-tallet ble første gang utgitt den 16. september 2000 som bilag til mitt foredrag med samme tittel samme dag ved Slekts- og lokalhistoriske dager i Bergen. Dette slektsforskerseminaret ble arrangert av Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Hordaland og inngikk som en del av Kulturby Bergen 2000. Motivet for denne eboka var, som for slektsforskerseminaret, å gi et norsk genealogisk bidrag til Bergenskulturen. I løpet av 2001 vil prosjektet utvides til perioden 1700-1730.

Det opprinnelige valget av tidsperioden 1720-tallet var tilfeldig; perioden måtte ha bevart et godt kildemateriale, men andre perioder etter ca 1670 kunne vært valgt på et slikt kriterium. Det var en forutsetning ved arbeidets start at jeg skulle lage en alfabetisk navnefortegnelse med korte biogafier over flest mulig personer som bodde i Bergen i en gitt tidsperiode. Selvsagt kan arbeidet utvides senere, både i antall og typer kilder og i tid.

Nå er eboka bygd opp av 6 skatte- og/eller ligningsmanntall fra årene 1720, 1721, 1727, 1729, 1730 og 1731. Alle disse, som forøvrig ligger i Riksarkivet i Oslo, ble skrevet av bokstavrett. Et ligningsmanntall opprettes av en ligningskommisjon før pengene skal kreves inn, mens et fullstendig skatteregnskap også forklarer de virkelig innbetalte skattebøløpene. Disse manntallene er opprinnelige ligningsmanntall og utgjør vedlegg eller bilag i skatteregnskapene for disse årene, og i de samme regnskapene ligger det andre dokumenter som redegjør for de virkelige skattebeløpene. Krigsstyr 1720 og 1721 var krigsskatter (ordet styr er avledet av Steuer, tysk for skatt), utskrevet for å finansiere krigføringen under den Store Nordiske krig. Viborgskatten 1727 skulle finansiere oppbyggingen av Viborg by, som brant året før, mens Kjøbenhavns brannstyr 1729-31 var skatter som finansierte gjenreisningen av hovedstaden etter den katastofale brannen i 1728. Pengebeløpene oppføres enten i riksdaler og ort, eller i riksdaler, ort og skilling. rd er forkortelse for riksdaler og plasseres i den videre teksten foran tallsiffrene / pengebeløpene, det første sifferet som følger er anntall riksdaler, det neste er antall ort, det tredje sifferet, der det finnes, er anntall skilling.

På grunnlag av manntallene har jeg laget en oversikt for hver av byens 24 roder, der kildeopplysningene er "lenket" sammen for hver person, og sortert etter adresser. En rode er en geografisk del, sone eller kvartal av byens grunn. Pengebeløpene angis som nevnt ovenfor med bindestrek mellom myntslagene.

På grunnlag av disse rodeopplysningene igjen, har jeg laget et fornavnssortert biografisk register der hver eneste person er omtalt. Alle de biografiske opplysningene som er gitt her, bygger på de nevnte 6 manntallene, og bare på dem, med mindre annet er eksakt oppgitt. Registeret inneholder per 22.07 2001 ialt 1783 personer.

Dette fornavnssorterte biografiske registeret, Alfabetisk fornavnsregister, er i neste omgang kildegrunnlaget for to overordnede registre; Alfabetisk slektsnavnsregister og Yrkesregister ("gule sider"). Disse to registrene bygger kun på de fornavnssorterte kortbiografiene. De er plassert fremst fordi mange brukere kan ha nytte av å starte lesningen med disse.

Manntallene for 1729 og 1730 inneholder også borgere, sivile og geistlige embeds- og tjenestemenn og disse enkes på landet rundt om i Bergenhus stiftamt. Det er laget egne filer som angis disse kildeopplysningene med kortbiografier og eget slektsnavnsregister.

Slektsnavnsregistrene gir som regel kun henvisninger til personer som førte faste og vel etablerte slektsnavn. Det vil si at personer med patronymikon (farsnavn) uten kjent slektsnavn, ikke er fanget opp i slektsnavnsregistret. Logikken bak dette er at hvis patronymet veksler for hver generasjon, og personene ikke førte et annet fast slektsnavn, så hadde ikke familien/slekten eget slektsnavn, og dermed hører de ikke hjemme i slektsnavnsregisteret. Men det endelige slektsnavnsregisteret kan dermed ha blitt mangelfullt, fordi noen patronymika allerede i 1720-årene var blitt faste, det vil si at de gikk i arv selv om fornavnene varierte. Noen personer har også ført faste slektsnavn uten at det er nevnt i nettopp de 6 manntallene som er anvendt her.

Jeg tar meget gjerne imot rettelser av feil, påpekninger av misforståelser og mangler, samt ros og ris og forslag til forbedringer og utvidelser. Jeg har allerede bestemt meg for å utvide eboka til tidsperioden 1700-1730, samt å anvende et mer variert kildemateriale slik at hele byens befolkning inkluderes. Hvor raskt en slik videreføring kan foretas, avhenger av hvilke ressurser som i fremtidig kan tilføres dette prosjektet.

Det foreliggende prosjektet kan skjønnsmessig anslår til ¼ årsverk i 2000 og 1 månedsverk i 2001, med tilhørende kontorkostnader.

Hilsen Tore H Vigerust.

x