Ridderskapet og adelen i Schleswig-Holstein [1500-1550]: alfabetisk
Ritterschaft und Adel in Schleswig-Holstein [1500-1550].
Adel Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1993-2002. Se kildene. Utgave 07.11 2002: Dette registeret bygger i sin helhet på notene i Danske Magazin 4.rk.III (1871), s. 65-70, men der skrevet på dansk, og her dels fornorsket, men også dels avløst av enkelte ord på tysk / nedertysk., som Kirchspiel = sogn. Forfatterens navn er ikke nevnt i direkte tilknytning til artikkelen, men undertegnede Tore H Vigerust regner med at jeg senere finner frem navnet på tekstens opprinnelige forfatter - som i teksten nedenfor bruker "jeg"-formen.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Rentemesterregnskaberne i Rentek. Arch.

Angelus I, 139.

General.Rantzov.a.

Noodt: Beyträge I, 645.

Schl. Holst. Lauenb. Jahrb. IX, 480.

Michelsens Arch. IV, 503 f.

Falck: Urk. s. 52 f.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f.

Claus Rantzow zu Rasdorf (Rarstorp, Preetz Sogn) må være den Nicolaus Rantzow, en sønn av Otto Hartvigs Søn, som finnes hos Angelus. Han forekommer allerede 1495 og tjente ved det Gottorpske Hof 1502-1512. I 1535 forekommer han som Foged eller Amtmann på Eutin; og på den Rendsborger Landdag i 1540 holder han på den gamle lære.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Angelus: Holst. Chron. I, s. 139.

Michelsens Arch. IV, 503 f.

Han må ikke forveksles med de to mere bekjente menn av samme navn, nemlig:

1). Den lille eller tykke Claus Rantzow, en sønn av Benedikt Rantzow på Qvarnbek, som angis å ha tjent som Landsknegthøvedsmann i Grevefeiden, var Høvedsmann på Gulland 1538-39, og som sies siden å ha tjent under den bekjente Martin van Rossem i Nederlandene (som var Brunsvigsk Amtmann på slottet Peine i 1563, bodde i Lübeck 1569, og døde der 1584), men uvisst når, for i årene 1542-44 synes det ikke å kunne være, da han forekommer som Høvedsmann i Skåne 1541, og likeledes som Høvedsmann herhjemme i årene 1542-45.

Krag og Stephanius I, 196.

Danske Magazin 3.rk.III, 106; VI, 302; 4.rk.I, 9 f.

Spangenberg: Adelsspiegel II, 226 f.

Diplom. Flensb. II, 334, 362.

Rentek. Arch. chronologiske Samling.

2). Der schele Claus Rantzow, en sønn av Henning Rantzow på Neversdorf, keiserlig Rittmester i Italia, ble sendt av hertugene Hans og Adolf til keiseren i Augsburg 1547, var hertug Hans' Marskalk på brudetoget til Sachsen med prinsesse Anna i 1548, i 1555-71 Amtmann på Steinburg, som han hadde i pant for 20.000 Daler, 1560 også Amtmann på Cismar, og 1651 i hertug Adolfs råd.

Spangenberg: Adelsspiegel II, 226 f.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Ny Danske Mag. I, 365.

Staatsb. Mag. VII, 709.

Neues Staatsbürg. Mag. IX, 269.

Michelsens Arch. II, 86, V; 369.

Krag og Stephanius I, 306.

Eler Ratlow zu Arlevad (Olderup Sogn) tjente ved det gottorpske Hof 1507. Sist vi treffer ham er i 1536. Han fikk formodentlig Arlevad med sin hustru Lisbeth Friis, en datter av Jacob Friis.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Schl. Holst. Lauenb. Jahrb. X, 79.

Trap: Slesv. Beskr. s. 238.

Emicke Ratlow zu Futterkamp, var en sønn av Sivert Ratlow zu Lensahn, som falt i Ditmarsken 1500. Han forekommer på Futterkamp (i Oldenburg Kirchspiel) i årene 1533-48, og før 1553 var han død. Hans enke, Abel, ble i 1558 gift igjen med Jørgen von Alefeldt Godskes Sohn zu Nordsee, om hvem man forgjeves søker opplysning hos Stemann i hans avhandling om Familien von Ahlefeldt i Schl. Holst. Lauenb. Jahrb. X, 90. Hans fetter Wulf Ratlow fikk Futterkamp i len etter ham.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Angelus I, 199.

Neues Staatsbürg. Mag. III, s. 69 f; VI, s. 252 f.

Enevold (Ewalt) Meinsdorf på Obbendorf (Apendorp) og Schönhorst (Schönkirchen Sogn) forekommer ved Frederik I.s hylding 1523 og var i 1526 gift med Lucie Rantzow av Quarnbek, som var Frederik I.s dronning Sifies hofmesterinne. Han døde mellom 1550 og 1557.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Ewald eller Enevold Sested zu Cluvensiek (i Bovenau Kirchspiel), var en bror til Kaj Sested zu Nordsee, og mulig også til Marqvard Sested zu Ornum. Han tjente ved det Gottorpske Hof i 1512, nevnes alt til Cluvensiek ved hyllingen 1523, var for den gamle lære på Landdagen i Rendsburg 1540, betalte Plov- og Frøkenskat 1543, og levde ennå i 1548.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Rentek. Arch. chron. Saml.

Neues Staatsbürg. Mag. III, s. 69 f; VI, s. 252 f.

Michelsens Archiv IV, 503 f.

Goske von Alefeldt på Königsförde, forekommer 1523 ved hyldningen. Han var eldste sønn av Henrik von Alefeldt zu Lindau (Deutsch Lindau i Gettorp Kirchspiel) og Königsförde, som falt i Ditkarsken 1500. Han fikk Königsförde etter faren og forekommer på Landdagen i Rendsburg 1540, vor han står på den gamle læres side. Han levde ennå i 1550. Hva Stemann, i sin avhandling om familien, forøvrig beretter om ham, er uriktig, og beror på en forveksling med hans søskenbarn, den ovenfor omtalte Goske von Alefeldt på Saxtorf.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Scl. Holst. Lauenb. Jahrb. X, 466.

Diplom. Flensb. II, 466.

Michelsens Archiv IV, 503 f.

Neues Staatsbürg. Mag. III, s. 69 f; VI, s. 252 f.

Henneke Rantzow zu Hohenfelde (Hogenvelde), forekommer ved hyldingen 1523 og derpå, forruten her, siden som Junker under Christoffer von Veltheim, og likeledes i 1543, da han betaler Plov- og Frøkenskatt. Han angives død 1557. Angelus angir ham å være en sønn av Schack Rantzow på Hohenfelde, som døde 1488, men det ser just ikke rimelig ut, at det er 69 år mellom faderens og sønnens død; man må formode at det her mangler et ledd. Også med hensyn til hans hustru er det usikkerhet. Hun angis dels å hete Anna og å være en søster til Jørgen von der Wisch til Nienhofs hustru (som vi forøvrig ikke kjenner), og dels å hete Drude Rantzow og være død i 1581. Muligens kan begge deler være riktig, hvis han har vært gift to ganger.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

General.Rantzov. a, 4.

Angelus I, 125.

Diplom. Flensb. II, 467.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f., VI, 252 f.

Henrik Rantzow zu Neudorf (Nygendorp) i Lütjenburg Sogn, må visstnok være en sønn av hertug Frederiks landshofmester Poul Rantzow, den berømte Hr. Johan Rantzows eldre bror, som døde 1521, og hans hustru Abel Breide, som døde 1533. Han var født 1518, og treffes i kongens hoftjeneste i årene 1538-44, tjente som ritmester under den berømte Geldernske marskalk Martin van Rossem i Nederlandene, formodentlig ved den ovenfor omtalte danske hjelpekorps, og druknet i Slesvig i året 1546. Han forekommer i 1541-45 som kongens kreditor med 3.000 mk, og var 1543-45 provst i Reinbek Kloster, som han hadde i pant for 15.000 mk, men det kan ikke være ham, som var lensmann i Jylland, navnlig på Hald og Riberhus i årene 1535-42, fordi i gjeldsregisteret for 1540 forekommer både Henrik Rantzow til Hald og Henrik Rantzow til Niendorp.

General.Rantzov. c.

Angelus I, 147.

Spangenberg: Adelsspiegel II, 226 f.

Voss. Exc. i Geh. Arch., der på dette punkt er meget forvirrende.

Falck: Urk. s. 52 f.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f., VI, 252 f., 285.

Joachim (Jachim) Pless (Blesse) zu Rosdorf (Rostorp, i Kellinghusen Sogn), av en opprinnelig Mecklenburgsk eller hessisk adelsslekt, var en sønn av Henrik Pless. Han forekommer først i 1494, som Knape 1497, var i 1502 på reise med hertug Frederik, betalte i 1507 Landbede, formodentlig av det hus, som han eide i Itzehoe, hvorfor han ofte nevnes i Itzeho, for eks. hvor han i 1509-10 forekommer i Dipl. Flensb. Han sees nemlig ikke sikkert i besittelse av Rosdorf før i 1526. Han eide også Campen, som han fikk ved arv. Han døde i 1538 og etterlot sin hustru ved navn Anna av annet ekteskap som enke. Hun beholdt blant annet huset i Itzehoe, mens hans to gods gikk til sine barn av begge kull som han etterlot.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Diplom. Flensb. II, 36, 45.

Westphalen: Monumenta ined. II, 3137.

Michelsens Archiv V, 20 f, 77, 168.

Schl. Holst. Lauenb. Jahrb. X, 249 f.

Johan Petersen [von Deden] zu Gingtoft (Gintoff), siden til Nörregaard i Stenbjerg Sogn, var en bror til Peter Petersen von Deden zu Unevad, forekommer i 1530, synes å ha vært i kongens tjeneste i 1537, etter et aktstykke av 21.3 dette år i Rentekammerarkivets kronologiske samling, og døde 1549. Hans hustru var Anna Ratlow, en datter av Eler Ratlow zu Arlevad og Lisbeth Friis. Når Trap (Slesv. Beskr. s. 499) kaller hans hustru Anna Uck, så er det visst en forveksling med sønnens hustru. Hans sønn, Eler, som først var i fransk tjeneste 1557-59, derpå tjente i Dithmarskerkrigen 1559 og siden under den nordiske sjuårskrig, og som døde 1579, var nemlig gift med Ingeborg Uck av Lundegaard. Om det er denne Johan Petersen, som etter Torfæi Annales præfector. Island, var Amtmann på Island i 1529, tør jeg ikke avgjøre.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Trap: Slesv. Beskr. s. 499.

Neues Staatsbürg. Mag. VI, s. 252 f., jf. III, 69 f, VI, 206 f, hvor han feilaktig nevnes til Rugaard, noe som skyldes den skjødesløshet som går igjen i disse avtrykkene av de to landregistre for 1543 og 1546.

Kai (Keyge) Rantzow zu Panker (Lütjenburg Sogn) var en sønn av Detlev Rantzow til Panker og en bror til Schack Rantzow på Helmsdorf. Han forekommer i årene 1522-43.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

General.Rantzov. a, 4.

Angelus I, 129 f.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f., VI, 252 f.

Kai (Keyge) Sested (Sestede) zu Nordsee (Northsehe, Groß Nordsee i Bovenau Sogn), var visstnok en sønn av Benedikt Sested zu Cluvensiek, og bror til Enevold Sested zu Cluvensiek, og muligens også til Marqvard Sested zu Ornum. Han var født omtrent 1496, var hoftjener på Gottorp allerede 1512, og nevnes 1518 til Nygenwarder. Han fikk under Frederik I byen Ostenfeld i Rendsburg Amt i pant for 1000 mk og hadde den ennå i 1551. Han var i 1554 hertug Adolfs råd og levde ennå 1557, da han angav sig å eie omtrent 10.000 mk lybsk. Han var gift med Beke von Alefeldt av Lindau.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Falck: Urkunden s. 52 f.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f., VI, 252 f.

Karsten (Kersten) Wittorp zu Pronsdorf (Pronsdorf Kirchspiel), forekommer ved hyldningen 1523 og ennå i 1536, da han betaler Plovskat. Han var visstnok en sønn av Joachim Wittorp zu Pronsdorf, som var Staldmester hos Frederik I og Amtmand på Neumünster, og Kathrine Sested av Stellau. Han var gift med Anna Uck, datter av Poul Uck på Skovbølgaard (Felsted Sogn) og Margrethe Ratlow.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Neuhaus: Brødrene på Neuhaus (Niggenhus, Gikau Sogn), se

Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) gift med Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549). Sju bekjente sønner, se Jaspar, Melchior, Breide, Balthasar, Henrik, Sigfred og Otto.

Jaspar Rantzow til Schmool († 1562), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Landmarskalk Melchior Rantzow († 1539), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Breide Rantzow til Bollingsted († 1562), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Biskop Balthasar Rantzow i Lübeck († 1547), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Henrik Rantzow til Eskildsmark († 1561), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Sigfred Rantzow til Neuhaus († 1576), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Otto Rantzow til Rantzow († 1585), sønn av Hans Rantzow til Neuhaus († etter 1520) og Margrethe Brockdorf av Vindeby († ca 1549).

Otto Pogwisch zu Bissee (Bitzsehe, nå Bothkamp i Barkau Kirchspiel i Holstein) var en sønn av Hartvig Pogwisch på Glasau, og forekommer allerede 1500. Han solgte i 1538 Bissee til Hr. Johan Rantzow og fikk for en del av kjøpesummen godset Herfart. Hans sønner reiste siden i 1540 krav på Bissee, men uten resultat, Hr. Johan Rantzow fikk lendbrev på denne. Tto Pogwisch levde ennå 1543.

Stemanns avhandling i Schl. Holst. Lauenb. Jahrb. IX, 440.

Diplom. Flensb. II, 30.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Falck: Urk. s. 52 f.

Otto (Otte) von Qualen zu Koselau (Lensahn Sogn), var en sønn Detlev von Qvalen zu Koselau, som falt i Dithmarsken 1500. Han forekommer 1508-12 som hofjunker ved det gottorpske Hof, og likeledes ved Frederik I.s hylding 1523. Som besitter av Koselau treffer vi ham først i 1533. Moren eller en eldre bror synes inntil da å ha eid det. Han betaler Plov- og Frøkenskatt i 1543 og levde ennå 1564. Han var gift med Gertrud eller Drude Wittorp og var far til de nevnlig fra den nordiske sjuårskrig bekjente brødre Josias og Josva von Qualen, av hvilke den siste alt forekommer i 1532, da han brakte Christian II til Sønderborg.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Dr. Schrøder om Familien i Nordalb. Stud. III, 111 f, jf. IV, 361.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f., VI, 252 f.

Aktstykker i Rentek. Arch. chron. Saml.

Peter Petersen [von Deden] zu Unevad (Grumtofte Sogn), var en sønn av Peter von Deden zu Gingtoft og Unevad og Kathrine Sture. Han forekommer i 1530 og døde mellom 1557 og 1561. Han var gift med Anna Friis.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Trap: Slesv. Beskr. s. 485, 499.

Neues Staatsbürg. Mag. III, 69 f., VI, 206 f, og s. 252 f. hvor Unevad dog er blitt til "Donnewath".

Schack Rantzow zu Helmsdorf, var en yngre sønn av Detlev Rantzow Kais Søn zu Panter. Han kjøpte 1526 Helmsdorf av sin fetter Henrik Rantzow Schacks Søn zu Helmsdorf, som også forekommer i denne samling. Jeg antar at det er denne Schack Rantzow (og ikke fetteren av samme navn, som hadde Klethkamp, men solgte det og siden bodde i Neustadt), som i 1535, straks etter at kongens hær kom til Sjælland, fikk Nykøbing len i forening med Johan Dumstorj, og som ofte forekommer sammen med denne i Tegnelser i Danske Magazin. Han inntok selv Nykøbing slott ved beleiring i 1536 og beholdt lenet til 1539. I 1540 kalles han enkedronningens Amtmand på hennes Livgeding Nykøbing. I 1542 forhandlede han på kongens vegne med grev Antonius av Oldenburg; 1543 ble han forlent med Femern, i pant for 10.000 mark, og beholdt det til 1550. Han var i 1545 hertug Hanses råd og tillike kongens med 150 mark i årssold, i 1547 ble han brukt i kongelige sendelser, var i 1548 på Landdagen i Bornhöved og ble samme år valgt til prost i Preetz Kloster, og skjønt Claus Rantzow zu Neversdorf på samme tid ble valgt av et annet parti, synes dog Schack Rantzow året etter å være blitt prost og møtte som sådann på Landdagen. Han døde i 1557.

Voss. Exc. i Geh. Arch., der dog her er aldeles usikre.

Angelus I, 129 f.

General.Rantzov. a, 4.

Hvitfeldt, Chr. III, x, 3.

Waitz, Qullensamml. II, 122.

Danske Magazin 3.rk.V, s. 76, 94, 107, 114, 120, 144, 257, 278; VI, s. 34, 57, 147, 204, 206, 218, 223.

Neues Staatsbürg. Mag. III, s. 69 f; VI, s. 252 f.

Rentek. Arch. chron. Saml.

Volmer Wonsfleth (Wolsflith) eide Eskildsmark i Kosel Kerspel i 1512 og 1533, men må ha solgt det innen 1543 til Henrik Rantzow Hansen av Neuhaus. Han nevnes også til Krisby i Svans Kerspel, som han synes å måtte ha kjøpt av Marqvard Sested til Ornum, og tillike til Norby i Risby Kerspel. Når han 1543 skrives til Sönderby, menes derved sikkert Sönderby i Risby Sogn. Han levde ennå 1554.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Diplom. Flensb. II, 285.

Trap: Slesv. Beskr. S. 650, 655.

N. Staatsb. Mag. III, 69 f., VI, 252 f.

Rentek. Arch. chronolgiske Samling.

Wulf Pogwisch zu Dobersdorf, var en sønn av Hans Pogwisch zu Dobersdorf, som var Amtmann på Femern i 1500, og døde etter 1528, og (som det synes) en datter av Claus von Alefeldt zu Sögaard, og et nestsøskenbarn av den bekjente ridder Wulf Pogwisch på Bukhavn. På Landdagen i Rendsburg 1528 ble Dobersdorf tilkjent kongen ifølge en avsluttet handel mellom Hans Pogwisch og Christian II. Men Frederik I gav dog av kongelig nåde hans barn det tilbake, og sønnen Wulf Pogwisch fikk det da. Han forekommer ved Unionen 1533, på Landdagen i Rendsburg i 1540 på den gamle læres parti, i 1543, da han betaler Plov- og Frøkenskatt, og i 1544, da han låner kongen 3.000 mk, som han fikk betalt i 1547. Han døde før 1550, og var visstnok gift med en datter av Hr. Johan Rantzows bror Poul, † 1521.

Voss. Exc. i Geh. Arch.

Stemanns avhandling om Familien i Schl. Holst. Lauenb. Jahrbücher IX, 450.

Neues Staatsbürg. Mag. VI, 252 f.

Rentek. Arch. chron. Saml.

.